Jeg må finne igjen denne joggedressen altså, den er jo perfekt til stolpejakt!
Nå har vi vært veldig ivrige på stolpejakt altså! Fra da det startet den 22. mars til nå er vi snart ferdige med St.Hanshaugen kartet, bare to stolper gjenstår!
Vi sto jo på omtrent hele påsken, utenom to dager som var museumsdager, men den ene dagen fant vi to stolper også. På Frognerkartet har vi en liten Bygdøyrunde i vente og det er aldri feil. Da vi tok stolper der i fjor traff vi på en pusekatt som ville opp og kose og det var jo veldig koselig da. Også har vi fire stolper utenom Bygdøy.
Ellers har jeg lyst til å prøve å ta det som er på Drøbak og Oscarsborg festning. Vi var på Oscarsborg for et par år tilbake, var veldig interessant, men jeg var nok ikke helt i riktig humør, men vi fant da stolper og så mye interessant historie. Og Fornebu så også litt interessant ut. Eventuelt også Lillestrøm. Også håper jeg på fler i Oslo, sentrum og gamlebyen feks. Alltid interessant det. Mange som ikke har fått ut kart og stolper ennå også. Venter vel på mer sikkert vær og føre. Men det er bare å kle og sko seg etter vær og føre så går det nok!
Til morgentur i dag gikk jeg min favorittrunde. Tok T-bane fra Helsfyr til Tøyen og gikk til Akerselva. Det bildet over er tatt der, i nydelig morgenlys. Altså, jeg elsker å gå tur langs Akerselva og i Maridalsveien og i områdene rundt der. Jeg elsker historien om de gamle verkstedene i områdene der, Hjula Veveri osv osv, skulle vært noe å oppleve selv. Men der ligger også Arbeidermuseet som er et museum om den historien og er veldig interessant.
Jeg holder på med en bokserie, Sønnavind av Frid Ingulstad som handler om det livet i området der. En familie som lever og jobber og sliter og opplever. Er på bok fem nå, jeg startet 20 år for sent, serien startet vel i 2005 og den siste boka kommer i år. Jeg har ikke hele serien, men jeg fant første boka i en bokkiosk, kjøpte flere brukt på jobben min og i en annen bruktbutikk så jeg har vel fram til bok 30, men det er over 120 bøker. Og jeg vet ikke om jeg gidder å lese hele. Men på Norske serier på nett kan man bestille og jeg har bestilt de tre siste bøkene bare for å se hvordan det hele ender. Men mange har nok blitt borte og mange nye kommet fra der jeg er nå til serien slutter.
I Maridalsveien ligger det mange gamle bygg og jeg kan bare drømme om å bo i et sånt. Tenk å bo i et gammelt hus med historie? Hadde vært stolt over at det ble hengt opp et blått skilt på huset mitt. Hvis hus kunne prate!
Dette er Brenna, her var det arbeiderboliger for de som jobbet på Vøien Bomuldsspinderi, oppført i 1848. Tror det er bevart en leilighet fra den tiden man kan besøke, det ville vært så artig å se. En dag skal det skje!
Derfra gikk jeg videre mot fossen som var i full fart i dag. Er nok mye snø som smelter.
Jeg gikk etterhvert mot sentrum, validerte månedskortet mitt før jeg tok buss hjem. Turen hadde nok vært lenger hadde det ikke vært så kaldt. Det blåste så surt og jeg hadde ikke varm nok jakke på meg, men det gikk bra uansett. Jeg gikk 14’000 skritt og 9km. Fornøyd med det. Men jeg satt og ventet litt før jeg tok en buss hjem. Jeg har funnet ut av det at hvis jeg tar buss etter 08.30 så kan jeg sette meg ytterst og sitte alene, noe jeg foretrekker. Sitte ved vindu med en fremmed ytterst gir meg mye angst. Jeg kan takle det hvis jeg absolutt må, men jeg gjør alt for å slippe. Har brent meg på det før, ikke kommet meg av fordi personen som satt ytterst sovnet. Eller ikke følger med når jeg trykker på stopp knappen. Jeg får ikke sagt fra muntlig, så hvis jeg skal sitte ved vindu og være trygg på at jeg kommer av er jeg avhengig av at personen følger med. Og det kan jeg egentlig ikke være. Så for at jeg skal takle det å ta buss, noe jeg må for å komme meg steder, samme på tog, trikk, T-bane, jeg må sitte ytterst hvis jeg reiser alene. Hvis jeg feks reiser med min mor spiller det ingen rolle, fordi det er moren min. Men nok om det.
Det ble en veldig fin morgentur. Og på fredag har jeg en plan om en tur til. Hvor den havner og hvor lang den blir finner jeg ut av da. På fredag skal jeg også på teater og se Evita på Oslo nye. Og det skal komme mer snø også så får se hva det blir ut av det. Det må da snart være slutt nå?!
Dagens antrekk: Bukse og genser fra Gudrun Sjödèn og sko fra Hoka. Veska passer ikke inn, men det er den jeg bruker til hverdags for tiden, kjøpt brukt.
Da var det over. Ferien. Det er tilbake til jobb og hverdag. Er ikke klar for det altså. Er så digg å dra seg til 07, frokost, og dra til byen. Museer, stolpejakt, det er det som har preget min ferie. Og Olsenbanden på tv på ettermiddagen. Det er så koselig det. Tre dager har vært rolige, resten har vært mange skritt og km osv. Nå som jeg må jobbe igjen er det ikke like mange skritt, spesielt ikke hvis jeg har en stillesittende oppgave som jeg som oftest har.
Denne måneden har jeg bestemt at skal brukes godt. Gå turer, få inn skritt og km. Og flere stolper. Det er bra trening. Også velge sunn og variert mat, drikke mer vann og spise mer proteiner og frukt og grønnsaker osv osv. Jeg må ikke ned i vekt, men jeg har lyst til å være der jeg var i fjor på denne tiden. Under 110kg. Og jeg vil bruke ting jeg har å se fram til som mål og motivasjon. Mai og fler fredager. En fin kjole til 17.mai. Kiel tur med jobben i juni, sommerferie i juli.. jeg kommer aldri til å se fresh ut i andres øyne, men det er ikke viktig. Viktigste er at jeg føler meg vel med meg selv. Jeg lever ikke for å se bra ut. Og spesielt ikke for andre. Det må være for meg selv og min helse. Være sunn og frisk og ha god utholdenhet. Så jeg kommer til å trene ved å gå turer, og bruke de to appene jeg har. Ta med gåstaver innimellom og kanskje starte med hulahoopen igjen. Det var veldig artig i 2022, men nå er den litt kjedelig, men mulig jeg finner motivasjon igjen etterhvert. Har også vekter på en kg og sånne bånd og noe annet jeg ikke husker navnet på. Så nå må jeg bare stå på videre, være flink og tenke på hva som motiverer meg. Og det er mye. Det kan bli eget innlegg senere.
Da jeg våknet i dag tidlig kjente jeg på en stor angst. Hadde skikkelig trykk i brystet og var skikkelig nervevrak. Men jeg fikk på meg klær og kom meg ut.
Jeg vet ikke hva årsaken var. Om det var at jeg skulle ut og til Oslo, ta buss, men det gir heller ingen mening fordi det gjør jeg jo hele tiden uten å kjenne det sånn som dette så ofte. Eller kanskje det var på grunn av Nano, men han lå og sov da jeg dro… så jeg vet ikke hvorfor det ble sånn. Men så pleier jeg å kjenne på angst uten grunn innimellom også. Men nok om det over til morgenturen.
Jeg hadde noe spesielt jeg ville finne på turen idag. I Sofienbergparken i Oslo skal det være en gammel jødisk gravlund. Den ble anlagt i 1858 og en del av den ble lagt ned i 1918 og første delen av Sofienbergparken ble åpnet i 1920. I 1869 åpnet denne jødiske gravlunden, første begravelse skjedde i 1885 og den siste i 1940. Fra 1917 kom det også en jødisk gravplass på Helsfyr. På grunn av jødiske regler, lov og skikk står denne gravlunden ennå i Sofienbergparken og ble i 2022 fredet.
Jeg er ikke religiøs på noen som helst måte, men jeg interesserer meg i Oslohistorie, og dette er en del av det. Gamle bygg, kunst på bygg, gravlunder, navn, skilt, historier bak alt sammen er bare veldig interessant, og da er det stort å finne noe som dette her. Og mine gåturer er endel av livsstilsendringen min og jeg går mye og overalt og kommer jeg over noe som dette blir det endel av det. Og derfor deler jeg også noe av det jeg kommer over på Instagram og her på bloggen.
Etterpå tok jeg liten runde med stolpejakt, fant et par stolper og tok noen jeg hadde tatt før, da får jeg bare halvparten av poengene, men det er poeng uansett. Men jeg sliter med å forstå kart og retninger så det beste er å gå med min mor, men hun jobber så jeg ville prøve alene. Og jeg fant som sagt to stykker før jeg følte for å komme meg hjem. Da følte jeg mer på sult enn angst så det var på tide. Angsten slapp en god del heldigvis, men fant ikke ut hva det kom av. Men nå er angst sjeldent logisk og kan komme av alt og ikke noe. Men det ble en lang og fin tur på 16’000 skritt og 11km. Hva som skjer resten av ferien blir spennende å se, alle dager skal jo regne bort…
Jeg våknet av meg selv 05.30 og måtte på do. Så ut og tenkte at jeg like godt kunne ta en morgentur da det så ut til å bli en fin morgen. Tok pillene, tok på klær og gikk til buss.
Først gikk jeg fra Tøyen til Carl Berner, der fant jeg det borettslaget som ble brukt til serien om Tertitten Borettslag med Roy Narvestad og co spilt av Robert Stoltenberg.
Derfra gikk jeg til Oslo Nye teaters dukketeater på Trikkestallen på Sagene. I vinduene der var det noen søte dukker som satt og stirret på meg. Er det rart å være 36 år og aldri vært på dukketeater før? Aldri vært i Dyreparken i Kristiansand heller så.. sikkert veldig rart.
Derfra gikk jeg til Akerselva som jeg kaller mitt fristed.
Derfra gikk jeg langs elva til jeg kom til Telthusbakken. Den bakken er grusomt bratt, blir nok aldri så sprek at jeg kan gå opp der i et greit tempo, må alltid gå utrolig sakte med en pause midt i bakken. Men jeg kom meg opp og da tok jeg en tur innom kirkegården ved Gamle Aker Kirke.
Jeg er ikke religiøs, tror ikke på noe, men syns det kan være interessant å besøke kirker og kirkegårder for historiens skyld. Fra Gamle Aker Kirke gikk jeg til Vår frelsers gravlund, et av mine andre favorittsteder i Oslo.
Morgen var så fin i dag, blå og flott lys på himmelen, tegn på en fin dag. Etter en runde på gravlunden dro jeg innom en butikk for å se om de hadde noe påskegodteri da de ikke hadde igjen noe på butikken hjemme. En Prix butikk hadde så jeg tok med litt så jeg slipper å tenke på det senere, det kommer til å vare lenge for jeg spiser det jo ikke hver dag. Så dro jeg hjem og var hjemme litt før 10. Nå skal jeg slappe av resten av dagen.
Min mor og jeg må planlegge litt så vi får til en liten stolpejakt før hun må på jobb. Jeg klarer ikke glede meg til å starte før første stolpen er tatt og skanningen går som normalt. Når første stolpe er registrert og alt virker som normalt så kan jeg virkelig glede meg over det. Er virkelig ikke praktisk og teknisk anlagt på den måten, så hvis det ikke funker vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Men vi må bare se hva som skjer, ta det som det kommer og bare prøve. Jeg har logget ut og inn av appen og får ikke gjort stort før første stolpen er skannet rett og slett. Vi må bare se hva som skjer i morgen.
Jeg har tatt mange før og etter bilder av meg selv etter 2020 egentlig for motivasjon. For å se hvor jeg startet og hvor jeg var og hvor jeg er. Det er min mor som har tatt bildene da det er vi som henger sammen på turer.
Dette bildet er det jeg sammenligner med. Her er meg på sommeren 2020. Ikke startet med livsstilsendring ennå. Veldig fornøyd med mitt fargerike antrekk som egentlig viste seg å være for varmt til den dagen. Bildet er tatt langs Randsfjorden etter en dagstur til Dokka. Da hadde vi ikke vært der på veldig mange år og vi hadde hilst på familie som vi ikke hadde sett på like mange år. Jeg ble fort sliten når jeg gikk, irritabel i trapper og i oppoverbakke. Vagget når jeg var sliten og hadde gått langt og mye. Hadde ikke veid meg på utrolig mange år. Ca et halvt år skulle alt endre seg. Jeg var lei ubehag på alle måter.
Processed with MOLDIV Her er jeg på tur. Dette var tatt i juni i fjor da jeg skulle på Kieltur med jobben. Bildet er laget i en collage på appen MOLDIV, for å sammenligne det første bildet og daværende bilde. Og som du ser er det stor forskjell her. Jeg vil egentlig helst tilbake dit jeg var i fjor. Har dessverre blitt litt rundere rundt magen igjen etter det bildet, men det er sånt som kan gjøres noe med. Dette er resultat av å bevege seg mye mer og spise sunt og telle kalorier. Noe som funker for meg og jeg kan trives med å gjøre. For man skal kunne leve med dette resten av livet.
Dette er meg i dag. Litt rundere rundt magen igjen, og ikke helt der jeg vil være. Men ikke fullt så stor som på første bildet. Men jeg er mye mer utholdende, takler å gå i trapper og i bakker. Og jeg vagger ikke lenger heller. Nå veier jeg meg på slutten av hver måned. Er absolutt ikke fornøyd, men det er jo det dette handler om, å jobbe med det, jobbe med seg selv, sine vaner og rutiner. Derfor er sånne bilder viktig for meg å ta innimellom, for å se hvor jeg var, hvor jeg er og hva jeg har å jobbe med.
Jeg har fler bilder på lager som kommer etterhvert. Hvert bilde har sine minner og sin historie å fortelle.
Jeg har ikke stått opp ennå, ligger fortsatt under pleddene i varmen før jeg må stå opp. Nest siste arbeidsdag venter. I går ble det 18’000 skritt, i dag blir det nok ikke så mange. Tenker bare å dra rett hjem i dag. Ta en slags hviledag. Så ser jeg om det blir morgentur i morgen. Syns det faktisk er litt vanskelig å unne seg bare å slappe av også. Får så dårlig samvittighet på kvelden og da kan det gå ut over humøret mitt, føler at jeg ikke brukte den muligheten når jeg hadde den til å gå en skikkelig lang tur, trene godt. Men når jeg slapper av føler jeg det ikke sånn. Da tenker jeg at jeg gikk en så og så lang tur den andre dagen og skal ut igjen i morgen, det er ikke så farlig hvis jeg ligger litt lenger på sofaen idag.
Nei, nå må jeg nok opp gitt. Bussen går om en times tid, så kan være greit å komme seg opp. Iallfall før Nano kommer og kaprer meg. Snakkes!
Fra jeg bestemte meg for å gå tur til jeg sto på bussholdeplass og buss kom tok 18 minutter. Var bare å hoppe i klærne, gå på do få på seg sko og jakke og ta med gåstaver å gå ut. Vil ikke kaste bort en solskinnsdag! Så kan jeg heller ta roligere dager neste uke. For nå har jeg gått en lang tur hver dag denne uka!
Jeg dro til Oslo og gikk tur der. Gikk en tur på 9,6km og 12.804 skritt. Veldig fornøyd med det.
Jeg klarte utfordringen for mars som var å registrere minst 47 minutter trening 14 ganger. Jeg fikk også perfekt uke når det kommer til bevegelse, oppreist og trening. Jeg bruker Applewatch og har hatt den litt over et år nå og liker den veldig.
Så neste uke kommer jeg til å unne meg å slappe av litt mer, dra på jobb, gå til bussen og dra hjem. Mandag, tirsdag og torsdag igjen så har jeg påskeferie! Og på fredag starter Stolpejakten i Oslo. Så min påskeferie kommer til å brukes til stolpejakt, se på olsenbanden på tv og forhåpentligvis noen museumsbesøk. Håper på ålreit vær og føre.
Det siste bildet er ukas skritt, kalorier, kilometer og tiden oppsummert i appen StepsApp, så jeg har all grunn til å være fornøyd med treningen denne uka.
Jeg ligger på sofaen og slapper av etter morgenturen. Tv står på, TvNorge og Brille. Jeg har vanlig TV-kanaler og trives best med det. Holder lenge for oss. Jeg har spist frokost og Nano og jeg har sovet en liten lur sammen. Beste luren er når han sover oppå meg. Føles så trygt og godt. Nå ligger vi bare her, han vasker seg og jeg skriver dette innlegget.
For meg under en livsstilsendring er det viktig å føle at jeg kan også få slappe av. Ta en hviledag. Ta en dag hvor jeg kun trener hjemme, tar to apper jeg bruker til det, men nå har gåturene tatt over litt, men etterhvert skal jeg gå tilbake til å bruke de litt mer også. Men som sagt, føler jeg for bare å ligge på sofa med Nano og tv er det helt lov det også. For meg handler det å være i en livsstilsendring også om livskvalitet. Man skal ha det bra mens man holder på. Ikke lide. Ikke ha vondt. Man skal trives! Og jeg trives med min livsstil og måte jeg gjør det på. Jeg trener, er aktiv, er kulturell, elsker å shoppe og gå på teater, har veldig mange hobbyer å holde på med. Men jeg liker også veldig godt å sove. Elsker å sove. Men så kommer mine gåturer. De er viktige for meg. Når jeg ikke kommer meg ut og får gått en skikkelig tur går det utover humør. På slutten av dagen føles dagen bortkastet. Men ute lurer hålken og det våte været. Lager et hinder for meg. Nå utover våren og det blir mer stabilt vårvær og vårstemning blir det mye enklere.
Når jeg ser hva jeg selv skriver ser jeg hva jeg ikke skriver om. Mat! Jeg liker mat. Mat er vanskelig. Mat er godt. Men mest vanskelig. Det er lett å spise usunt. Ta usunne valg. Men er det lett å spise sunt? Det er jo det. Tror jeg? Tror jeg må komme tilbake til det med mat senere for her står jeg litt fast merker jeg. Jeg kan komme tilbake til hva jeg spiser senere.
Kladder dette innlegget under et tak i Oslo på min evige vandring. En del av min livsstilsendring er å gå turer. Det er min trening. Gå turer. Ute i frisk luft. Noen ganger i kald luft. Nå i fuktig og våt luft. Og jeg elsker å gå turene mine i Oslo.
Når jeg startet livstilsendringen var jeg på 128 kilo. Gikk ikke så mye turer da. Ble sliten i trapper og i små bakker. Sånn er det ikke lenger. Nå går jeg fort opp di bakkene jeg ble ødelagt av før. Jeg får ikke lov til å løpe i trapper da jeg ble for ivrig en gang og snublet og fikk blå fingre. Men det er greit. Jeg trenger ikke løpe. Ikke ennå. Jeg er fortsatt for tung i kroppen til det. Men jeg er mye lettere i beina. Går fort. Når jeg vil.
Denne uka har jeg gått en tur hver dag. Jeg må det nå. Eller jeg må ikke. Før satt jeg bare inne og spiste. Gikk kanskje en tur i ny og ne, og satt inne i flere dager og spiste igjen. Nå gjør jeg ikke det. Eller jeg spiser jo, men ikke på samme måte som før, ikke samme mengde. Det er derfor jeg er på en livsstilsendring og ikke slankekurer og dietter. For jeg skal holde på med dette resten av livet, ikke sette et mål til den og den dagen. Jeg skal ikke tilbake til de gamle vanene, de usunne spisevanene og ikke bevege på meg. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var. Jeg tenkte det ikke da, men når jeg ser tilbake på det, jeg var stor. Og jeg er fortsatt stor. Vil alltid være stor. Men ikke så stor. Jeg trives bedre med meg selv nå. Har mindre ubehag, jeg er mer utholden. Mer sunn. Jeg er fornøyd, selvom jeg skal jobbe meg selv videre.
Da må jeg fortsette turen. Den går til bussen hjemover. Når dette er postet er jeg hjemme.
