Kladder dette innlegget under et tak i Oslo på min evige vandring. En del av min livsstilsendring er å gå turer. Det er min trening. Gå turer. Ute i frisk luft. Noen ganger i kald luft. Nå i fuktig og våt luft. Og jeg elsker å gå turene mine i Oslo.
Når jeg startet livstilsendringen var jeg på 128 kilo. Gikk ikke så mye turer da. Ble sliten i trapper og i små bakker. Sånn er det ikke lenger. Nå går jeg fort opp di bakkene jeg ble ødelagt av før. Jeg får ikke lov til å løpe i trapper da jeg ble for ivrig en gang og snublet og fikk blå fingre. Men det er greit. Jeg trenger ikke løpe. Ikke ennå. Jeg er fortsatt for tung i kroppen til det. Men jeg er mye lettere i beina. Går fort. Når jeg vil.
Denne uka har jeg gått en tur hver dag. Jeg må det nå. Eller jeg må ikke. Før satt jeg bare inne og spiste. Gikk kanskje en tur i ny og ne, og satt inne i flere dager og spiste igjen. Nå gjør jeg ikke det. Eller jeg spiser jo, men ikke på samme måte som før, ikke samme mengde. Det er derfor jeg er på en livsstilsendring og ikke slankekurer og dietter. For jeg skal holde på med dette resten av livet, ikke sette et mål til den og den dagen. Jeg skal ikke tilbake til de gamle vanene, de usunne spisevanene og ikke bevege på meg. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var. Jeg tenkte det ikke da, men når jeg ser tilbake på det, jeg var stor. Og jeg er fortsatt stor. Vil alltid være stor. Men ikke så stor. Jeg trives bedre med meg selv nå. Har mindre ubehag, jeg er mer utholden. Mer sunn. Jeg er fornøyd, selvom jeg skal jobbe meg selv videre.
Da må jeg fortsette turen. Den går til bussen hjemover. Når dette er postet er jeg hjemme.
Fin blogg du har
Takk for det!