Helt siden jeg var veldig liten har jeg likt fargelegging. Og jeg holder på ennå. Elsker å fargelegge de litt mer kompliserte motivene. Flere felt, flere farger, det tar tid, men blir utrolig fancy til slutt. Jeg kjøper mest de fargebøkene fra Colouringheaven som jeg kjøper på Narvesen. Noen temaer er mer interessante enn andre, men jeg pleier som regel å ta det med.

Men det som har blitt populært nå, spesielt på TikTok, Facebook og Instagram er bøkene til Coco Wyo, og folk bruker alkohol baserte tusjer og lager skygger osv og er helproffe! Jeg har blitt bitt av basillen der og kjøpt meg alkohol baserte tusjer på Rusta og kjøpte meg det eneste som fantes av Coco Wyo på Adlibris som var Cosy Christmas og er nå klar til å teste ut denne søte trenden. Men om det blir like rent, pent og skyggete som de proffe får det til gjenstår og se. Jeg har det med å gå min egen vei på sånne ting uansett.

Disse to bildene er fra Colouringheavens Cottage Core. Den fant jeg helt tilfeldig i en bladkiosk på togstasjonen i Göteborg i sommer. Norge får ikke inn alle bladene som kommer av Colouringheaven har jeg skjønt og om det går an å bestille seg det vet jeg ikke, tror det er fra England de kommer og fåes bare tak i på Narvesen har jeg skjønt. Og nå som flere av di butikkene er nedlagt blir det vanskeligere å finne. Men håper det ikke forsvinner helt. Skal jeg bestille fra Amazon kan det gå flere måneder, så Adlibris er vel der jeg kan finne andre fargebøker eventuelt. Temu er uaktuelt pga klarna som jeg ikke får brukt uten bankid. Så lett er det ikke når man skal finne seg det som er i trend for tiden av sånne ting.

Heldigvis har jeg en uke igjen av ferien. Men det er typisk at store deler av den skal regne bort. Vi er ferdige med tre uker, og har kun gjort halvparten av det vi har lyst til å gjøre. Og vi har kun hatt fire hjemmedager og hviledager. Når vi har ferie betyr ikke det late dager, det har det aldri betydd. Men vi har vært hjemme på kveldene. Slappe av kan man gjøre på jobb, hehe.

Men de tre ukene har vært fine, vi har gjort mye artig. Og det største av alt er at vi endelig kom oss tilbake til Vimmerby igjen! Jeg kommer tilbake til den turen senere, blir nok endel innlegg om den turen etterhvert. Og jeg lengter så innmari tilbake! Var vondt å dra derfra. Men det beste var å se Nanogutt igjen.

Når vi snakker om Nano, han la seg nettopp oppå ansiktet mitt og har ligget her i 20 minutter så vi får heller ta igjen dette her, Nano vil ha nærhet og kos mens han koseklorer panna mi så da får jeg gi det han trenger.

Det er nå tre uker til sommerferien. Det ser jeg veldig fram til. Og den ferien kommer til å gå fort.

Fram mot ferien har jeg satt meg noen mål. Og jeg skal så godt jeg kan jobbe med dem framover så godt jeg kan. Og det går ut på å gå turer, prøve å nå 10.000 skritt hver dag, drikke vann, lese bøker, og drive med forskjellig hobby, trene med appene, og ellers bare ha det fint og telle ned til ferien. Hva slags ferieplaner jeg har kan jeg komme tilbake til etterhvert. Men jeg vil iallfall bruke ferien som en motivasjon til å jobbe mer med meg selv og det jeg må gjøre for å ha en aktiv livsstilsendring. Gå turer er det minste problemet jeg har.

Dette var meg i fjor, noen kilo lettere, klar for Kieltur med jobben. I dag er det tid for tur igjen. Har med meg den samme buksa som på bildet, men reiser i noe annet.

Jeg er som vanlig nervøs for dette her. Jeg har det med å bli sånn i et par dager før tur. Og når jeg er på tur blir det mye inntrykk og nye steder, folk og ting og tang. Og når jeg kommer hjem slukner jeg på bussen og hjemme på sofaen resten av dagen. Mest nervøs er jeg for Nano. Han er trygg hos matbroren sin, men han er veldig knyttet til oss og har det med å mase når han savner oss. Men jeg vet det pleier å gå seg til.

Men da må jeg gjøre ting ferdig her så vi blogges på lørdag når jeg er hjemme igjen.

Processed with MOLDIV Her sitter jeg en fin dag på Norsk folkemuseum i sommerferien, med wienerbrød, plukket litt markblomster for å få det litt koselig under lunsjen. Spiste wienerbrød på en helt vanlig hverdag fordi jeg kunne.

Taco-fredag, ribbe på julaften, kalkun på nyttårsaften, lam i påsken, kvikk lunsj på tur, pizza på lørdager, stek på søndager, osv osv osv. Bare nei! Nei til matregler!

Jeg spiser ikke taco når det passer meg. Men det byr meg imot å spise det på fredager. Jeg spiser gjerne pizza på en mandag som en annen dag, men det spiser jeg hvis jeg skal noe og trenger noe kjapt og lettvint før man skal ut av huset. Eneste jeg kanskje velger å gjøre er å ta det litt mer usunne i helger, som pasta. Men hvis jeg vil ha spaghetti på en onsdag har jeg lov til det. Jeg må ikke holde det til helg, men jeg gjør det fordi jeg kan velge selv. Men at det heter taco-fredag er bare tull. Taco kan man spise hver dag. Det er bare salat med litt kjøttdeig til. Jeg bruker kyllingkjøttdeig uten noe tacopulver, fordi jeg ble dårlig i magen av det. Jeg har bare meksikansk salatmix, kyllingkjøttdeig og legger til rødløk, agurk og mais. Så for meg blir det tacosalat. Sunt og godt. Men det blir kanskje ikke taco uten det krydderet? Og lefsene? Men jeg velger å kalle det det uansett fordi jeg kan. Fordi det er taco i utgangspunktet, ting er bare valgt bort og spises annerledes. Det er det som er så fint med mat, man bestemmer helt selv hva det er og når det kan spises! Sunt eller usunt. Blir det usunt en dag tar man andre valg om andre ting senere. Valg fordi jeg kan og ingen sier at jeg må fordi det er en sånn og sånn dag. Det er bare tull! Vil jeg ha sjokoladepålegg på matpakka på jobb på en torsdag har jeg det. Jeg er voksen og trenger ingen matregler. Hvis jeg vet jeg kan spise det jeg vil når jeg vil så trenger jeg kanskje ikke ha det hvis jeg føler for noe annet den dagen. For meg handler det om å ha valg og ikke regler. Rett og slett.

Jeg har tatt mange før og etter bilder av meg selv etter 2020 egentlig for motivasjon. For å se hvor jeg startet og hvor jeg var og hvor jeg er. Det er min mor som har tatt bildene  da det er vi som henger sammen på turer.

Dette bildet er det jeg sammenligner med. Her er meg på sommeren 2020. Ikke startet med livsstilsendring ennå. Veldig fornøyd med mitt fargerike antrekk som egentlig viste seg å være for varmt til den dagen. Bildet er tatt langs Randsfjorden etter en dagstur til Dokka. Da hadde vi ikke vært der på veldig mange år og vi hadde hilst på familie som vi ikke hadde sett på like mange år. Jeg ble fort sliten når jeg gikk, irritabel i trapper og i oppoverbakke. Vagget når jeg var sliten og hadde gått langt og mye. Hadde ikke veid meg på utrolig mange år. Ca et halvt år skulle alt endre seg. Jeg var lei ubehag på alle måter.

Processed with MOLDIV Her er jeg på tur. Dette var tatt i juni i fjor da jeg skulle på Kieltur med jobben. Bildet er laget i en collage på appen MOLDIV, for å sammenligne det første bildet og daværende bilde. Og som du ser er det stor forskjell her. Jeg vil egentlig helst tilbake dit jeg var i fjor. Har dessverre blitt litt rundere rundt magen igjen etter det bildet, men det er sånt som kan gjøres noe med. Dette er resultat av å bevege seg mye mer og spise sunt og telle kalorier. Noe som funker for meg og jeg kan trives med å gjøre. For man skal kunne leve med dette resten av livet.

Dette er meg i dag. Litt rundere rundt magen igjen, og ikke helt der jeg vil være. Men ikke fullt så stor som på første bildet. Men jeg er mye mer utholdende, takler å gå i trapper og i bakker. Og jeg vagger ikke lenger heller. Nå veier jeg meg på slutten av hver måned. Er absolutt ikke fornøyd, men det er jo det dette handler om, å jobbe med det, jobbe med seg selv, sine vaner og rutiner. Derfor er sånne bilder viktig for meg å ta innimellom, for å se hvor jeg var, hvor jeg er og hva jeg har å jobbe med.

Jeg har fler bilder på lager som kommer etterhvert. Hvert bilde har sine minner og sin historie å fortelle.