Processed with MOLDIV Her sitter jeg en fin dag på Norsk folkemuseum i sommerferien, med wienerbrød, plukket litt markblomster for å få det litt koselig under lunsjen. Spiste wienerbrød på en helt vanlig hverdag fordi jeg kunne.

Taco-fredag, ribbe på julaften, kalkun på nyttårsaften, lam i påsken, kvikk lunsj på tur, pizza på lørdager, stek på søndager, osv osv osv. Bare nei! Nei til matregler!

Jeg spiser ikke taco når det passer meg. Men det byr meg imot å spise det på fredager. Jeg spiser gjerne pizza på en mandag som en annen dag, men det spiser jeg hvis jeg skal noe og trenger noe kjapt og lettvint før man skal ut av huset. Eneste jeg kanskje velger å gjøre er å ta det litt mer usunne i helger, som pasta. Men hvis jeg vil ha spaghetti på en onsdag har jeg lov til det. Jeg må ikke holde det til helg, men jeg gjør det fordi jeg kan velge selv. Men at det heter taco-fredag er bare tull. Taco kan man spise hver dag. Det er bare salat med litt kjøttdeig til. Jeg bruker kyllingkjøttdeig uten noe tacopulver, fordi jeg ble dårlig i magen av det. Jeg har bare meksikansk salatmix, kyllingkjøttdeig og legger til rødløk, agurk og mais. Så for meg blir det tacosalat. Sunt og godt. Men det blir kanskje ikke taco uten det krydderet? Og lefsene? Men jeg velger å kalle det det uansett fordi jeg kan. Fordi det er taco i utgangspunktet, ting er bare valgt bort og spises annerledes. Det er det som er så fint med mat, man bestemmer helt selv hva det er og når det kan spises! Sunt eller usunt. Blir det usunt en dag tar man andre valg om andre ting senere. Valg fordi jeg kan og ingen sier at jeg må fordi det er en sånn og sånn dag. Det er bare tull! Vil jeg ha sjokoladepålegg på matpakka på jobb på en torsdag har jeg det. Jeg er voksen og trenger ingen matregler. Hvis jeg vet jeg kan spise det jeg vil når jeg vil så trenger jeg kanskje ikke ha det hvis jeg føler for noe annet den dagen. For meg handler det om å ha valg og ikke regler. Rett og slett.

Jeg har tatt mange før og etter bilder av meg selv etter 2020 egentlig for motivasjon. For å se hvor jeg startet og hvor jeg var og hvor jeg er. Det er min mor som har tatt bildene  da det er vi som henger sammen på turer.

Dette bildet er det jeg sammenligner med. Her er meg på sommeren 2020. Ikke startet med livsstilsendring ennå. Veldig fornøyd med mitt fargerike antrekk som egentlig viste seg å være for varmt til den dagen. Bildet er tatt langs Randsfjorden etter en dagstur til Dokka. Da hadde vi ikke vært der på veldig mange år og vi hadde hilst på familie som vi ikke hadde sett på like mange år. Jeg ble fort sliten når jeg gikk, irritabel i trapper og i oppoverbakke. Vagget når jeg var sliten og hadde gått langt og mye. Hadde ikke veid meg på utrolig mange år. Ca et halvt år skulle alt endre seg. Jeg var lei ubehag på alle måter.

Processed with MOLDIV Her er jeg på tur. Dette var tatt i juni i fjor da jeg skulle på Kieltur med jobben. Bildet er laget i en collage på appen MOLDIV, for å sammenligne det første bildet og daværende bilde. Og som du ser er det stor forskjell her. Jeg vil egentlig helst tilbake dit jeg var i fjor. Har dessverre blitt litt rundere rundt magen igjen etter det bildet, men det er sånt som kan gjøres noe med. Dette er resultat av å bevege seg mye mer og spise sunt og telle kalorier. Noe som funker for meg og jeg kan trives med å gjøre. For man skal kunne leve med dette resten av livet.

Dette er meg i dag. Litt rundere rundt magen igjen, og ikke helt der jeg vil være. Men ikke fullt så stor som på første bildet. Men jeg er mye mer utholdende, takler å gå i trapper og i bakker. Og jeg vagger ikke lenger heller. Nå veier jeg meg på slutten av hver måned. Er absolutt ikke fornøyd, men det er jo det dette handler om, å jobbe med det, jobbe med seg selv, sine vaner og rutiner. Derfor er sånne bilder viktig for meg å ta innimellom, for å se hvor jeg var, hvor jeg er og hva jeg har å jobbe med.

Jeg har fler bilder på lager som kommer etterhvert. Hvert bilde har sine minner og sin historie å fortelle.