Jeg har bursdag. Eller fødselsdag. Blir 38. Og det er bursdagsbarnet som blir feiret. Men hva med moren? Hun som har slitt med å bære ungen inni kroppen sin i 9 måneder? Fortjener ikke hun noe den dagen? Er jo hun som har gjort den største jobben her.

Min mor fikk jo svangerskapsforgiftning og lå lenge på sykehus før jeg ble født. Hun rakk å feire jul hjemme hos sin familie før hun kom hjem og dro til legen og fikk beskjed om å pakke og dra til sykehuset. Jeg har liksom ikke gjort noe annet enn å bli laget, vokse og gro og bli født, det er min mor som har gjort mest her, men det er jeg som blir feiret med kaker og gaver. Syns det faktisk høres veldig rart ut. Men på en annen side, hva med oss som har valgt å ikke få barn? Vi som aldri skal bli mødre, vi kommer ved dette aldri til å bli feiret. Fødselsdagen kommer og vi blir eldre, men ingen oppmerksomhet fordi det er hun som har født oss som får alt det. Men det høres også veldig riktig ut.

Jeg har sagt til min mor at hun må unne seg noe når jeg har bursdag. Håper hun gjør det også.

Processed with MOLDIV

Ja, det har vært lenge stille igjen. Har liksom ikke så mye å dele for tiden da det kun skjer det samme hele tiden, jobb og hjem. Dette er en utrolig kjedelig tid for det blir ikke så mye gåturer på meg pga vær og føreforhold. Akkurat som alt er på pause fram til snøen blir borte og hålkehelvete er over. Nå er det den tiden hvor det er annenhver dag mild og kaldt og det som smelter fryser på og det er lenge glatt igjen før det kanskje smelter litt igjen før det fryser igjen. Hvorfor kan det ikke bare være stabilt? Det var veldig fin snøføre i to uker før det måtte bli ødelagt. Fikk gått lange og fine turer osv, fin vintertur på folkemuseet også. Nå for tiden går jeg som en pingvin, men med brodder og gåstaver i tillegg for jeg stoler virkelig ikke på det. Og det irriterer meg grådig at jeg ikke tørr gå vanlig med det, mens andre går helt vanlig i tynne joggesko uten engang å skli! Det er helt på trynet latterlig. Jeg er så ferdig med denne årstiden nå så jeg gidder ikke stresse med skritt og lange turer på en stund nå og tar det igjen til våren.

I fjor ble denne såkalte mammakorven hetset veldig pga at den fjernet personlighet og sex-appeal. Akkurat som vi kun skal kle oss for å glede menn? Haha, aldri i livet! Hva de mener er da det minst viktige her! 

På Black week i fjor fikk jeg endelig tak i en mammakorv jakke jeg også, etter å ha hatt lyst på en. Og den er så lang at bare skoene mine syns. Jeg er så fornøyd med den altså! Og den gir meg faktisk hals og skuldre så helt uformelig er den ikke, ikke at det spiller noen rolle uansett. 

Men at den jakka tar bort personligheten og sex-appeal, hva skal det egentlig bety? Det er en utejakke til kalde vinterdager! Man kler seg vel etter vær og ikke etter hva menn liker å se kvinner i? Eller hva folk generelt mener og syns. Tenker aldri på hva andre mener om hva jeg går i når jeg kler på meg. Tenker kun på hva jeg har lyst til å gå i og hva jeg liker og føler for den dagen. Mulig jeg går i farger som ikke passer meg eller min hårfarge eller hudtone heller, men at jeg liker fargen er det som teller. Man kler seg for seg selv og det som føles riktig for seg den dagen.

Og jeg koser meg i korven min og kommer til å dasse rundt i den nå som det blir kaldt ute.