Denne helgen har egentlig gått i ett. På fredag var vi på teater, så Europavisjonar på Det norske teatret, sett det fire ganger nå og skal heldigvis se det fire ganger til. Altså, det må bare oppleves! Som jeg liker å beskrive det så er det mye alvor og et aktuelt tema, men også en glitrende musikkfest. Ta en tur!!
På lørdag tok vi en tur opp til Frognerseteren og Roseslottet. Endelig får man vel si, det har vært åpent siden 2020, og vi har ikke somlet oss til en tur før nå. Men det var en fin og sterk opplevelse og se alle de historiske bildene og ansiktene som bærer på en egen historie. Kunstneren selv var innom der og hadde et par omvisninger. Etterpå tok vi oss en lunsj før vi dro hjemover. Har du enda ikke vært der så ta en tur, er så verdt det.
På søndag var vi innom skøytemuseet på Majorstuen/Frogner stadion. Veldig interessant å se de gamle skøytene, alle medaljene og pokalene folk har vunnet oppigjennom årene. Man trenger ikke være sportsinteressert for å besøke museet, bare være nysgjerrig som jeg var, da kan man oppleve noe man ikke visste var av interesse.
Jeg har fulgt mange som har brukt Hobonichi i mange år nå, følger noen på insta og nå popper det mange opp på TikTok også. Og jeg er med i grupper på Facebook. Folk er så kreative og flinke og jeg har prøvd med å få til noe med bulletjournaling siden 2016-17, startet med Listelykke som jeg likte og har nå i år kjøpt nye av, så prøvde jeg å lage min egen bulletjournal ved å tegne opp selv, noe jeg har gjort fram til i fjor og i år har jeg bare skrevet ut sider og limt inn. Men så kom jeg over butikken LUSH DIVE i Oslo og der hadde de Hobonichi ting og jeg bestilte meg litt stasj, men de hadde ikke dagboka. Så da har jeg måttet vente helt til 1. september klokka 03.55 for å endelig kunne få tak i noe. Salget startet klokka 04, men siden krasjet og jeg fikk ikke bestilt noe før 08. Men da fikk jeg også beskjed om at bestillingen kunne hentes samme dag så da ble det en bytur etter jobb og jeg var ganske så fornøyd, men var kjempetrøtt da jeg hadde vært våken siden 03.55, vært så stressa at jeg ble kvalm og vært på jobb og gjort ting der også. Men vi dro rett til butikken etter jobb og rett hjem for å pakke opp bestillingen. Og jeg var så glad for å endelig ha egen hobonichi jeg kan leke meg med i 2026. Jeg har samlet opp litt ting jeg har lyst til å bruke, samlet inspirasjon og har mest lyst til å starte i går. Men jeg kan heldigvis starte litt i desember. Og jeg gleder meg til å kunne være kreativ, samtidig som jeg skal gjøre det jeg har gjort i bulletjournalen med å tracke ting som trening, vann, økonomi osv osv. Ting som kan være greit, men også artig å se tilbake på. Gleder meg til å pynte opp med Washi tapes og klistremerker.
Driver dere med journaler eller dagbok av noe slag? Syns det er så artig å følge folk som er kreative og få litt inspirasjon.
Her er bestillingen min. Et cover til boka, boka er allerede inni coveret på bildet. Kjøpte også et blankt cover til å ha over coveret da det er i tekstil og kan bli skittent osv så det blir beskyttet, det har tanagotchi design på seg. Også tok jeg med en stensil og noen klistremerker til.
Her er boka, det ble en hobonichi techo cousin i A5.
Sånn ser altså det blanke coveret ut ute på det andre coveret som jeg valgte i gult og lilla. Syns det ble så fint. Så da er det bare å være tålmodig og vente til desember, samle tips og triks og inspirasjon. Men jeg gleder meg til dette!
Noe jeg alltid ønsket meg, men aldri fikk var en Baby Born dukke. Den sto på ønskelisten min i så mange år. Jeg fikk mange andre dukker, bl.a en Snakke-Marie, og jeg ble selvfølgelig veldig glad for det jeg fikk. Men så kom lekekatalogen i posten igjen og nok en gang laget jeg en ønskeliste hvor Baby Born sto. Men etterhvert så gikk det over til andre ting som jeg ønsket meg og fikk og ikke fikk. Men nå, i en alder av 37 år har jeg fått tak i en. 80kr på en bruktbutikk. Voksen, jeg? Hva betyr det egentlig? Hehe, jeg har tre dukkehus, hvor et er et Lundbyhus, og et Sylvanian families hus, og et med mus, så hvorfor ikke ha en Baby born også? Hvis man ser på sosiale medier er jeg absolutt ikke alene om dette her! Og jeg koser meg og det er det viktigste. Det handler om å leke seg med kreativitet rett og slett.
Jeg har allerede bestilt ting til dukken også, bl.a et startsett og en adventskalender. Blir gøy å se om jeg kan finne ting til dukken i andre butikker, om jeg finner noe eldre ting og tilbehør. Dette blir bare til en ny hobby for meg og en ny hobby sier jeg aldri nei takk til.
Dette er bare sånt jeg liker, bamser og sånne ting er også en greie. Tatt vare på mange bamser fra barndommen, også Snakke-Marie, som har sett sine bedre dager, men som er noe jeg ikke kommer til å gi bort. Lurer litt på om hun enten er i kjeller eller på lager. Kastet er hun iallfall ikke.
Folk får tenke og mene hva de vil om dette her, men det angår ikke meg. Jeg koser meg iallfall.
Til og fra Kiel kjører vi under Storebælt broen. Og i år ville vi se den til Kiel. Vi spurte i resepsjonen om når båten ville være i nærheten og vi fikk 05.15 som svar. Vi sto opp 04.55, hoppet i klærne og gikk ut. Og da så vi at vi hadde kjørt under for en stund siden. Vi så den forsvinne i soloppgangen bak oss. Det var litt av en nedtur. Men vi tok noen bilder og gikk tilbake på lugaren og slappet av til 06. Så neste gang må vi gjøre det annerledes så vi får det med oss. På hjemveien spiste vi middag da vi kjørte under broen, men den veien har vi fått sett det en del ganger nå så det var ikke så viktig.
Men den dagen var jeg våken 04.55 og ikke i seng før 23-tiden så den natta til dagen vi skulle hjem sov jeg hardt og våknet med hode og nakkesmerter og på bussen ble jeg kvalm og uvel og måtte hvile i tre timer etter hjemturen før jeg orket noe. Så tror nok at det ble en lang dag og at jeg ikke sov noe etterpå gjorde det til hodepinen osv.
I dag som i fjor og som på bildet skal vi på Kielbåten igjen. Sammen med 30 kollegaer og med min mor som ledsager. Kommer til å blogge mer når jeg kommer hjem på lørdag for nå har jeg vært veldig treg med det..
Jeg har vært innom tanken flere ganger å starte på en sånt treningssenter. Det ser jo litt artig ut med disse apparatene, tredemølle, sykkel, trapp osv. Men det er det. Styrketrening er ikke det jeg ønsker, men å trene kondisjon. Og det kan man like godt gjøre ved å gå turer i skog og mark og bruke oppoverbakker osv.
Også er det det med folk da. Jeg er ikke glad i folk. Være sosial er slitsomt. Dele garderobe har jeg aldri klart å gjøre. Alltid låst meg inne på do de få gangene jeg var med i gymmen på skolen. Aldri dusjet sammen med folk eller vært med på svømming. Det å skrifte og kle av seg sammen med andre har vært og vil alltid være uaktuelt.
Også har man jo hørt at større folk får litt blikk på treningssentre. Blikk og baksnakking. De som er godt trent og ofte på disse sentrene tror de eier stedet og ser ned på de som prøver å jobbe med seg selv. De trenger ikke de blikkene. Og det gjør ikke jeg heller. Jeg får nok blikk på gata vil jeg tro, ikke bare for vekt, men andre ting også. Og jeg gidder ikke utsette meg for mer enn det jeg allerede gjør ved å gå ut døra.
La meg bare si det at det skal fryse godt på nede i helvete der før jeg setter en lilletå inne på sånne steder med folk jeg ikke vil menge meg med uansett. La folk trene på sin egen måte. Men trening er å gå turer og bruke apperog hjelpemidler hjemme.
Men noe jeg kunne tenke meg er som jeg har prøvd andre steder er treningsapparater i parker ute. Det hadde vært genialt å hatt i borettslaget jeg bor i feks. Eller ha noe hjemme som en sykkel eller tredemølle. Men hvorfor har de en maxvekt? Ofte kan ikke de ta en vekt på Max 100-120, hva med oss over? Må trene oss ned i vekt for å kunne trene på apparater, gir ingen mening!
2025: Jeg mener fortsatt dette, men ting har også endret seg. Jeg har mer trene muligheter hjemme, før jul fikk vi en treningssykkel i hus og jeg har kjøpt meg en steppekasse på Biltema. Og på jobben, i etasjen over har det kommet et treningssenter og jeg har merket at jeg har kanskje blitt litt mer åpen for å prøve. Men samtidig ikke. Jeg vet ikke, men å gjøre ting mens andre er i nærheten eller ser på gir meg sperre! Jeg bruker ikke sykkelen hjemme foran min mor engang! Og det burde jeg kunne gjøre, men jeg foretrekker å gjøre sånne ting alene! Det jeg skulle ønske var om borettslaget kunne ordne med noe sånt i kjelleren her som jeg har sett at andre har enten ute eller i kjelleren. Men så liker jeg ikke kjellere heller så det var nå det… men uansett. Gå turer er og blir min trening altså. Stolpejakt. Også får jeg heller gjøre det jeg kan med det jeg har her hjemme.
Jeg er er fornøyd med april. Det var ikke en dag under 10.000 skritt hele måneden. Men jeg har ikke lyst til å gjøre det verre i mai, samtidig som jeg har lyst til å ta det litt roligere. Jeg fortjener det. Men jeg skal fortsatt holde på, gå turer, stolpejakt og annen trening, men også slappe av på sofaen, sove lur, spise is og kose meg. Mai kommer til å bli lang, men da har jeg også god tid til å jobbe med ting fram til Kieltur med jobben i juni. Motivasjon å ha noe og jobbe fram til.
Har hørt at mennesker som er litt større burde kle seg i sort fordi det forminsker. Hvorfor skal jeg det? Velge klær som gjør meg smalere når jeg ikke er smal? Hvorfor juge for seg selv? Er det greit å bli fortalt at man må kle seg sånn for å se sånn ut fordi man ser feil ut for samfunnet? Er det så ille å se stor ut? Jeg har nesten ikke sorte klær igjen nå, gitt bort mesteparten. Kun sokker og undertøy, men det syns ikke uansett. Har også en kjole som jeg ikke klarer gi bort, men har ikke brukt den på mange år. Jeg syns svart er en kjedelig, hard og umotiverende farge. Lite kreativt. En farge for meg som ikke gir meg noe. Kan egentlig ikke kalle det for en farge heller, det er liksom ikke noe. Bare sort.
Ps 2025: Jeg har noen sorte plagg nå, men det er gjerne bukser og noen bluser, og et par band t-skjorter. Brukes ikke ofte.
Jeg foretrekker farger, glitter og blonder. Mønster, ruter og ja, sterke farger! Klær jeg kan føle meg kul i, fin i, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bort! Ikke nå lenger. Jeg skal ikke trenge det. Jeg har like mye rett til å eksistere selvom jeg er større.
Før i tiden, som på ungdomsskolen skulle det meste være sort. Men yndlingsplagget mitt var en rød fleecejakke og lilla bukser med sleng som gjemte platåskoene mine som var i sølv. Da følte jeg meg kul selvom det var langt fra moten som var bar mage og miss sixty bukser. Sånn er jeg ennå, jeg driter i hva som er mote så lenge jeg liker det jeg går i selv. Mote er veldig lite viktig. Hvorfor det er en viktig status har jeg aldri skjønt. Ser jo åssen ungdommen går. Alle går jo likt! Ingen skiller seg ut. Det må være kipt.
Det fantes ikke store størrelser da jeg var ung. Da sleit jeg veldig med å finne klær. Så da gikk jeg i det samme hele tiden. Min mor prøvde å finne klær til meg, men det var ofte for lite. Nå har jeg fått tatt igjen det og har massevis med klær. Og samtidig aldri noe å ha på meg. Noe er jeg også redd for å bruke, redd for å ødelegge og svette i det så det må vaskes og eventuelt krymper.
2025: Dette innlegget skrev jeg for lenge siden, men jeg mener det fortsatt. Og jeg har fler innlegg på kladd jeg kommer til å dele etterhvert. Og jeg kommer til å legge til litt mer også. For jeg har det med å kladde innlegg, men glemmer å legge ut. Så bare å holde utkikk.
Jeg skjønner liksom ikke hvorfor jeg egentlig startet denne bloggen. Eller jo, i starten var jeg veldig motivert og inne i livsstilsendringen, hadde lyst til å skrive om det og dele mine erfaringer og hva jeg opplevde. Og det gjorde jeg. Men så ble det mindre å dele og mindre nytt som skjedde. Og her er jeg ennå. Det skjer ikke mye nytt. Det er ikke mye å dele. Jeg holder fortsatt på med det jeg skal, men det er ikke mye fremgang. Vekt står stille. Jeg går turer og trener som jeg skal og har gjort, men jeg eter opp alle disse kaloriene. Så jeg er vel egentlig tilbake til start. Jeg er aktiv, men ødelegger for meg selv og min fremgang. Jeg er rett og slett for svak for fristelser, gir etter og unner meg godbiter hele tiden. Sier jeg skal skjerpe meg, men klarer det ikke. Tenker at jeg er jo aktiv så det går nok bra. Men det gjør til enten vektoppgang eller stillestående vekt. Men nå skal ikke dette handle kun om vekt, det var det siste jeg faktisk tenkte på når jeg startet dette 1.1.21. Der var bare noe som skjedde pga endringer. Og nå husker jeg ikke engang åssen jeg spiste og hva jeg spiste. Det var kanskje lett å gå ned i starten også, det er det alltid, og hvor langt man kommer jo vanskeligere og lenger tid vil det ta og det er helt vanlig. Men jeg vil gjøre endringer. Jeg vil ned i vekt, jeg vil se ut som jeg gjorde for to- tre år siden. Men jeg er for svak for fristelser. Hvorfor kom det tilbake? Jeg kan som sagt ikke huske hva og åssen jeg spiste når jeg startet, men jeg spiser uansett ikke så mye mer annerledes, bare gir etter for søtsuget. Men hvordan bli kvitt det? Hvordan ikke gi etter? Det må jeg bare finne tilbake til og finne ut av igjen.
Dere husker hva jeg skrev om på nyåret, at jeg ville prøve meg på noen turer alene, som på museer osv? I dag har jeg gjort det! I dag gikk turen til teknisk museum helt alene. Men jeg klarte det ikke helt uten styr da, vi forhåndsbestilte billett og skrev det ut i tilfelle de selvbetjente skjermene ikke skulle virke, men det gjorde de visst, men det kunne ikke jeg vite. Beste for meg er å slippe kontakt med folk, så jeg foretrekker selvbetjening. Men jeg var på museet litt før 10 og var ferdig og ute 12.49. Så jeg brukte god tid og lang tid, leste, trykket, lyttet, osv osv. Var ikke så mange der nå, noen skoleklasser pluss noen andre så jeg kunne fint gå i fred og se på det jeg ville og ikke bli forstyrret. Var en unge som sa hei til meg, men han var bare søt og ble glad da jeg sa hei tilbake. Sånt er bare koselig.
Når jeg var ferdig tok jeg trikken til Sandaker og gikk nedover og havnet ved Akerselva. Så da fulgte jeg Akerselva ned til Grønland og til bussen. Det var kjempefint å gå der nå. Bar asfalt, sol som varmet og skikkelig vårstemning. Veldig koselig. Noe å sette pris på mens man har det. På bussterminalen ventet jeg på min mor og vi dro hjem sammen. Det mest fordi da slipper jeg å måtte sitte ved siden av andre på bussen. Jeg har funnet ut av det at så lenge folk ikke tar hensyn når det kommer til å hoste eller nyse rett ut i luften uten og holde seg for og smitte folk nå i verste influensasesong så skal jeg få sitte ytterst og alene når jeg reiser alene. Null hensyn og respekt tilbake fra meg når folk oppfører seg sånn. Det var dagens klare tale fra meg.
