Jeg skjønner liksom ikke hvorfor jeg egentlig startet denne bloggen. Eller jo, i starten var jeg veldig motivert og inne i livsstilsendringen, hadde lyst til å skrive om det og dele mine erfaringer og hva jeg opplevde. Og det gjorde jeg. Men så ble det mindre å dele og mindre nytt som skjedde. Og her er jeg ennå. Det skjer ikke mye nytt. Det er ikke mye å dele. Jeg holder fortsatt på med det jeg skal, men det er ikke mye fremgang. Vekt står stille. Jeg går turer og trener som jeg skal og har gjort, men jeg eter opp alle disse kaloriene. Så jeg er vel egentlig tilbake til start. Jeg er aktiv, men ødelegger for meg selv og min fremgang. Jeg er rett og slett for svak for fristelser, gir etter og unner meg godbiter hele tiden. Sier jeg skal skjerpe meg, men klarer det ikke. Tenker at jeg er jo aktiv så det går nok bra. Men det gjør til enten vektoppgang eller stillestående vekt. Men nå skal ikke dette handle kun om vekt, det var det siste jeg faktisk tenkte på når jeg startet dette 1.1.21. Der var bare noe som skjedde pga endringer. Og nå husker jeg ikke engang åssen jeg spiste og hva jeg spiste. Det var kanskje lett å gå ned i starten også, det er det alltid, og hvor langt man kommer jo vanskeligere og lenger tid vil det ta og det er helt vanlig. Men jeg vil gjøre endringer. Jeg vil ned i vekt, jeg vil se ut som jeg gjorde for to- tre år siden. Men jeg er for svak for fristelser. Hvorfor kom det tilbake? Jeg kan som sagt ikke huske hva og åssen jeg spiste når jeg startet, men jeg spiser uansett ikke så mye mer annerledes, bare gir etter for søtsuget. Men hvordan bli kvitt det? Hvordan ikke gi etter? Det må jeg bare finne tilbake til og finne ut av igjen.
Skrevet i 14tiden
Dere husker hva jeg skrev om på nyåret, at jeg ville prøve meg på noen turer alene, som på museer osv? I dag har jeg gjort det! I dag gikk turen til teknisk museum helt alene. Men jeg klarte det ikke helt uten styr da, vi forhåndsbestilte billett og skrev det ut i tilfelle de selvbetjente skjermene ikke skulle virke, men det gjorde de visst, men det kunne ikke jeg vite. Beste for meg er å slippe kontakt med folk, så jeg foretrekker selvbetjening. Men jeg var på museet litt før 10 og var ferdig og ute 12.49. Så jeg brukte god tid og lang tid, leste, trykket, lyttet, osv osv. Var ikke så mange der nå, noen skoleklasser pluss noen andre så jeg kunne fint gå i fred og se på det jeg ville og ikke bli forstyrret. Var en unge som sa hei til meg, men han var bare søt og ble glad da jeg sa hei tilbake. Sånt er bare koselig.
Når jeg var ferdig tok jeg trikken til Sandaker og gikk nedover og havnet ved Akerselva. Så da fulgte jeg Akerselva ned til Grønland og til bussen. Det var kjempefint å gå der nå. Bar asfalt, sol som varmet og skikkelig vårstemning. Veldig koselig. Noe å sette pris på mens man har det. På bussterminalen ventet jeg på min mor og vi dro hjem sammen. Det mest fordi da slipper jeg å måtte sitte ved siden av andre på bussen. Jeg har funnet ut av det at så lenge folk ikke tar hensyn når det kommer til å hoste eller nyse rett ut i luften uten og holde seg for og smitte folk nå i verste influensasesong så skal jeg få sitte ytterst og alene når jeg reiser alene. Null hensyn og respekt tilbake fra meg når folk oppfører seg sånn. Det var dagens klare tale fra meg.
God helg!
Nå er det en ny uke med nye muligheter. Jeg legger bak meg en uke med mye bra aktivitet. Jeg hadde som mål og nå 10.000 skritt hver dag hele uka, og det klarte jeg veldig bra. Jeg gikk en tur hver dag, og to av dagene skulle jeg ut på kvelden og de to kveldene endte med 20 og 25.000 skritt. Så jeg er veldig fornøyd med forrige uke. Og jeg har satt meg et mål om å prøve det samme denne uka, men lite visste jeg at det ikke kom til å gå. Vi er bare på mandag ennå, og jeg har til og med torsdag før mildværet og regn og hålkemøkka er tilbake. Altså, WTF?!?!?!?!! Nå som det har vært så fint så lenge så må det bli ødelagt?! Jeg blir så irritert og frustrert og føler at alt jeg har planlegger ved å gå turer blir ødelagt nå. Blir ikke 10.000 skritt hver dag nå. Altså, det holder nå!
Hei fra bussen. Er på vei hjem fra morgentur. Så da vil det si at fra forrige onsdag til i dag har det vært en fin uke turmessig. Det har vært bra føre og bra vær og jeg har endelig fort tatt morgenturene mine igjen og fått gått litt mer ellers også. Og det har vært så deilig og inspirerende. Og jeg håper det kan fortsette i all framtid. Men det er nok å håpe på for mye for det vil nok komme et par runder til med hålkehelvete. Men nå er jeg iallfall inspirert til å gå så mange turer jeg kan inntil det skjer igjen. Har et mål om 10.000 skritt hver dag denne uka. Og hittil har det gått bra. Så tar jeg det bare derfra. Men jeg er i en god periode nå bevegelsesmessig iallfall og det er jeg glad og takknemlig for.
Hei fra morgentur. Endelig har jeg kunnet gå en tidlig morgentur igjen, også i Oslo, første morgentur i Oslo i 2025 faktisk og det i februar. Det sier litt om åssen vær og føreforhold har vært da altså. Jeg har ikke våget meg inn til Oslo på lenge fordi jeg ikke har visst åssen føret har vært. Men så var vi på teater på tirsdag og da så jeg at det var bar asfalt og greit å gå, så da tok jeg en ny tur på onsdag og en ny og lengre tur i dag. Fikk gått langt, fort og uten brodder og staver. Digg! Håper det kan fortsette sånn som dette i en lang tid framover nå.
Helgen er full av opplevelser. I kveld skal vi på teater og se Elling. På lørdag blir det museum og morsdagslunsj og søndag Vampkonsert i operaen. Så ingen laurbærshvil her.
God helg!
På søndag var det tid for Disney On Ice i Oslo spektrum. Vi satt veldig bra og koste oss veldig. Jeg kjøpte meg et program og med det fulgte det med en hatt. Prisene på ting som ble solgt var veldig høye. Program med hatt kostet 175kr og var nok det billigste man kunne kjøpe der. Og vi kjøpte oss baconcrisp til 95kr, det var utenom di Disney greiene. Et brusbeger kostet 200kr, og staver rundt 400kr, samme med bamser osv. Som barn tenker man ikke på prisen på sånne ting, man blir bare fristet til å ville ha noe. Men som voksen med egne penger som kunne tenkt seg en Mikke Mus bamse ser nå det helt annerledes. Jeg vil ha, men jeg trenger det ikke. Men uansett. Showet var utrolig bra. Temaet var Roadtrip og det ble kjørt en bil på isen innimellom innslagene. Og barn med familier fikk være med på ting osv. Veldig koselig. Tror dette kan bli en ny tradisjon.
Bilde er fra en tid jeg savner.
Jeg syns vi er i en vanskelig tid nå. Vinteren. Jeg ser på vinteren som en tid med inaktivitet. Det er vanskelig å være motivert rett og slett. Det er vanskelig å stå opp fordi det er mørkt og kaldt. Det er vanskelig å gå ut fordi det er kaldt og glatt.
Jeg sliter mye for tiden med motivasjon til noe som helst for tiden. Jeg vil ligge lenge om morgenen, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke gripe dagen tidlig nok. Jeg vil ligge på sofaen med Nano og se på tv, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke ha gått ut døra og gått de skritta jeg burde. Jeg vil egentlig ikke trene med appen heller, men føler jeg må for å få inn litt ekstra aktivitet. Jeg har andre muligheter for hjemmetrening, men har egentlig ikke lyst til å gjøre noe.
Nå har vi mye snø, høye brøytekanter og vanskelige føreforhold til det meste. Og det er kuldegrader. Til uka er det meldt plussgrader igjen. Og hva betyr det? Jo! Hålkefaenskap! Enda mer inaktivitet. Redsel for å gå ut. Angst. Hissighet. Sinne. Jeg orker det bare ikke. Det var nok av det der før jul, og nå skal det komme mer?! Her jeg bor er det så dårlig med strøing og salting også så isen blir liggende i ukevis. Og jeg kan ikke sitte inne i ukevis heller. Jeg skal ting framover. Jobb. Teater. Og andre ting.
Nei, jeg håper dette går fort over altså.
Da var det plutselig et nytt år igjen. Desember gikk så fort! Plutselig var jula her og plutselig var den over. Føler meg litt tom egentlig. Det gjør jeg egentlig alltid når noe artig er over, som jula, sommerferien, reiser, eller når jeg har blitt glad i et teaterstykke og ikke får sett det igjen fordi det ikke blir satt opp mer.
Men nytt år, nye muligheter. Nytt år, en ny meg. Eller noe. Er ikke det noe folk sier? At nå skal de virkelig sette i gang med trening og bli sprek og sterk. Så går det noen uker eller måneder så er alt tilbake til det normale igjen. Jeg gidder ikke det. Jeg skal bare fortsette på det som jeg gjorde i fjor med min livsstilsendring. Men jeg skal trene litt ekstra med apper og spinningsykkel vi fikk i hus før jul. Må bare gjøre noe med det setet for jeg får så vondt i ræva av å sitte på det. Klarer ikke 5 minutter engang. Og vi har prøvd forskjellige setetrekk som ikke har passet setet. Mulig vi må lage noe selv.
Men jeg har noen mål jeg vil jobbe med i år. Det er disse:
Lese ut bøker før jeg starter på nye
Dra på museum alene på fridagene mine
Trene
Gå ned i vekt
Slutte å mumse mellom måltider
Drikke mer vann
Holde godis til kun lørdager
Bruke spinningsykkelen mye
Starte med hulahoopen igjen
Holde på med dukkehusene mine mye
Lære meg å ta bedre bilder med iPhone med hjelp av en bok jeg har kjøpt
Lære meg å ta bilder med Lensball, har bok for det også
Jeg gidder ikke å ha nyttårsforsetter eller noe, men å ha noe og jobbe med er ikke dumt det heller. Så jeg skal fortsette med livsstilen min, trene, bli flinkere til å drikke vann, og prøve å ikke mumse snacks mellom måltidene. Jeg skal gå turene mine, men også trene hjemme. Jeg fikk et Lundby dukkehus til jul, pluss at jeg har et Mummihus, Sylvanian family hus og et musehus så der vil jeg bruke min kreativitet. Og jeg vil lære mer om foto og ta bedre bilder med iPhone så jeg har fått tak i en bok som kan være til hjelp. Samme med Lensball. Jeg må også skjerpe meg når det kommer til bøker. Jeg må fullføre en om gangen og ikke bare starte på flere uten å fullføre. Jeg har Goodreads appen og kan ha system på bøker jeg leser, hvor mange osv så må bli flinkere der.
Skrevet mandag.
Da har jeg startet juleferien. Og det er utrolig digg! Det jeg har som planer nå framover er å ordne litt hjemme. Ute er det livsfarlig så skal jeg gå tur må jeg til Oslo for der er det iallfall bart. Hjemme er det hålkefaenskap, tykk speilblank livsfarlig is. Men jeg har ikke noe imot en bytur jeg altså, tar bare med brodder og gåstavene mine så har jeg iallfall prøvd. Men de som har som jobb å strø burde prøve litt de også syns jeg.
Men i ferien før jula er her har jeg planer. Jeg skal trene, gå turer, rydde, og gjøre litt hobbyer. Og jeg skal på teater.
Til neste år har jeg mange ideer til livsstilsendringen min, jeg skal virkelig jobbe for vektnedgang og andre ting. Min mor og jeg har spleiset på noe interessant som vi fant på jobben min. Max vekt på den er under der jeg er, men den ser solid ut så jeg skal ta en sjanse på at det går an for meg å bruke den også. Vi har kjøpt oss en spinningsykkel! Men hvis jeg jobber for det er jeg nok på den Max vekta etterhvert uansett. Er bare å holde på videre og jobbe for det.
Jeg har spist frokost, i dag ble det middagsrester så nå jeg er ganske mett. Har ikke overspist så er ikke overmett, men er mett nok. Og det ble ingen tur ut på morgenen idag. Jeg gikk fra jobb og nesten hjem i går og skal på teater i kveld så tar det som dagens tur. Men det å sitte inne og ligge på sofa får frem søtsuget. Og jeg har punsjruller i kjøleskapet som hjernen sier at jeg skal spise nå. Men magen er full og orker ikke mer. Og nå må jeg jobbe litt imot for hjernen pleier å vinne i sånne situasjoner. Er svak for søtsuget mitt. Er den som ødelegger mye for meg og min vektnedgang. Mellomspising og småspising mellom måltidene. Det er det jeg vet jeg har å jobbe med. Resten går som det skal. Men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke vil gi etter nå når jeg har gitt etter så mange ganger før? Hvorfor tenker jeg annerledes nå? Jeg har lyst på den punsjrullen, men jeg vet den vil ødelegge. Det vil gi dårlig samvittighet og dårlige tanker med tanke på at jeg ikke gikk morgentur. Også vil humør bli dritt og jeg hissig. Og det orker jeg ikke. Så jeg må bare være sterk og stå imot. Men hvorfor skal jeg klare det nå når jeg ofte ikke klarer det og gir etter? Hva er forskjellen på nå og tidligere?