Meg og min livsstilsendring
Jeg er er fornøyd med april. Det var ikke en dag under 10.000 skritt hele måneden. Men jeg har ikke lyst til å gjøre det verre i mai, samtidig som jeg har lyst til å ta det litt roligere. Jeg fortjener det. Men jeg skal fortsatt holde på, gå turer, stolpejakt og annen trening, men også slappe av på sofaen, sove lur, spise is og kose meg. Mai kommer til å bli lang, men da har jeg også god tid til å jobbe med ting fram til Kieltur med jobben i juni. Motivasjon å ha noe og jobbe fram til.
Har hørt at mennesker som er litt større burde kle seg i sort fordi det forminsker. Hvorfor skal jeg det? Velge klær som gjør meg smalere når jeg ikke er smal? Hvorfor juge for seg selv? Er det greit å bli fortalt at man må kle seg sånn for å se sånn ut fordi man ser feil ut for samfunnet? Er det så ille å se stor ut? Jeg har nesten ikke sorte klær igjen nå, gitt bort mesteparten. Kun sokker og undertøy, men det syns ikke uansett. Har også en kjole som jeg ikke klarer gi bort, men har ikke brukt den på mange år. Jeg syns svart er en kjedelig, hard og umotiverende farge. Lite kreativt. En farge for meg som ikke gir meg noe. Kan egentlig ikke kalle det for en farge heller, det er liksom ikke noe. Bare sort.
Ps 2025: Jeg har noen sorte plagg nå, men det er gjerne bukser og noen bluser, og et par band t-skjorter. Brukes ikke ofte.
Jeg foretrekker farger, glitter og blonder. Mønster, ruter og ja, sterke farger! Klær jeg kan føle meg kul i, fin i, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bort! Ikke nå lenger. Jeg skal ikke trenge det. Jeg har like mye rett til å eksistere selvom jeg er større.
Før i tiden, som på ungdomsskolen skulle det meste være sort. Men yndlingsplagget mitt var en rød fleecejakke og lilla bukser med sleng som gjemte platåskoene mine som var i sølv. Da følte jeg meg kul selvom det var langt fra moten som var bar mage og miss sixty bukser. Sånn er jeg ennå, jeg driter i hva som er mote så lenge jeg liker det jeg går i selv. Mote er veldig lite viktig. Hvorfor det er en viktig status har jeg aldri skjønt. Ser jo åssen ungdommen går. Alle går jo likt! Ingen skiller seg ut. Det må være kipt.
Det fantes ikke store størrelser da jeg var ung. Da sleit jeg veldig med å finne klær. Så da gikk jeg i det samme hele tiden. Min mor prøvde å finne klær til meg, men det var ofte for lite. Nå har jeg fått tatt igjen det og har massevis med klær. Og samtidig aldri noe å ha på meg. Noe er jeg også redd for å bruke, redd for å ødelegge og svette i det så det må vaskes og eventuelt krymper.
2025: Dette innlegget skrev jeg for lenge siden, men jeg mener det fortsatt. Og jeg har fler innlegg på kladd jeg kommer til å dele etterhvert. Og jeg kommer til å legge til litt mer også. For jeg har det med å kladde innlegg, men glemmer å legge ut. Så bare å holde utkikk.
Jeg skjønner liksom ikke hvorfor jeg egentlig startet denne bloggen. Eller jo, i starten var jeg veldig motivert og inne i livsstilsendringen, hadde lyst til å skrive om det og dele mine erfaringer og hva jeg opplevde. Og det gjorde jeg. Men så ble det mindre å dele og mindre nytt som skjedde. Og her er jeg ennå. Det skjer ikke mye nytt. Det er ikke mye å dele. Jeg holder fortsatt på med det jeg skal, men det er ikke mye fremgang. Vekt står stille. Jeg går turer og trener som jeg skal og har gjort, men jeg eter opp alle disse kaloriene. Så jeg er vel egentlig tilbake til start. Jeg er aktiv, men ødelegger for meg selv og min fremgang. Jeg er rett og slett for svak for fristelser, gir etter og unner meg godbiter hele tiden. Sier jeg skal skjerpe meg, men klarer det ikke. Tenker at jeg er jo aktiv så det går nok bra. Men det gjør til enten vektoppgang eller stillestående vekt. Men nå skal ikke dette handle kun om vekt, det var det siste jeg faktisk tenkte på når jeg startet dette 1.1.21. Der var bare noe som skjedde pga endringer. Og nå husker jeg ikke engang åssen jeg spiste og hva jeg spiste. Det var kanskje lett å gå ned i starten også, det er det alltid, og hvor langt man kommer jo vanskeligere og lenger tid vil det ta og det er helt vanlig. Men jeg vil gjøre endringer. Jeg vil ned i vekt, jeg vil se ut som jeg gjorde for to- tre år siden. Men jeg er for svak for fristelser. Hvorfor kom det tilbake? Jeg kan som sagt ikke huske hva og åssen jeg spiste når jeg startet, men jeg spiser uansett ikke så mye mer annerledes, bare gir etter for søtsuget. Men hvordan bli kvitt det? Hvordan ikke gi etter? Det må jeg bare finne tilbake til og finne ut av igjen.
Skrevet i 14tiden
Dere husker hva jeg skrev om på nyåret, at jeg ville prøve meg på noen turer alene, som på museer osv? I dag har jeg gjort det! I dag gikk turen til teknisk museum helt alene. Men jeg klarte det ikke helt uten styr da, vi forhåndsbestilte billett og skrev det ut i tilfelle de selvbetjente skjermene ikke skulle virke, men det gjorde de visst, men det kunne ikke jeg vite. Beste for meg er å slippe kontakt med folk, så jeg foretrekker selvbetjening. Men jeg var på museet litt før 10 og var ferdig og ute 12.49. Så jeg brukte god tid og lang tid, leste, trykket, lyttet, osv osv. Var ikke så mange der nå, noen skoleklasser pluss noen andre så jeg kunne fint gå i fred og se på det jeg ville og ikke bli forstyrret. Var en unge som sa hei til meg, men han var bare søt og ble glad da jeg sa hei tilbake. Sånt er bare koselig.
Når jeg var ferdig tok jeg trikken til Sandaker og gikk nedover og havnet ved Akerselva. Så da fulgte jeg Akerselva ned til Grønland og til bussen. Det var kjempefint å gå der nå. Bar asfalt, sol som varmet og skikkelig vårstemning. Veldig koselig. Noe å sette pris på mens man har det. På bussterminalen ventet jeg på min mor og vi dro hjem sammen. Det mest fordi da slipper jeg å måtte sitte ved siden av andre på bussen. Jeg har funnet ut av det at så lenge folk ikke tar hensyn når det kommer til å hoste eller nyse rett ut i luften uten og holde seg for og smitte folk nå i verste influensasesong så skal jeg få sitte ytterst og alene når jeg reiser alene. Null hensyn og respekt tilbake fra meg når folk oppfører seg sånn. Det var dagens klare tale fra meg.
God helg!
Nå er det en ny uke med nye muligheter. Jeg legger bak meg en uke med mye bra aktivitet. Jeg hadde som mål og nå 10.000 skritt hver dag hele uka, og det klarte jeg veldig bra. Jeg gikk en tur hver dag, og to av dagene skulle jeg ut på kvelden og de to kveldene endte med 20 og 25.000 skritt. Så jeg er veldig fornøyd med forrige uke. Og jeg har satt meg et mål om å prøve det samme denne uka, men lite visste jeg at det ikke kom til å gå. Vi er bare på mandag ennå, og jeg har til og med torsdag før mildværet og regn og hålkemøkka er tilbake. Altså, WTF?!?!?!?!! Nå som det har vært så fint så lenge så må det bli ødelagt?! Jeg blir så irritert og frustrert og føler at alt jeg har planlegger ved å gå turer blir ødelagt nå. Blir ikke 10.000 skritt hver dag nå. Altså, det holder nå!
Hei fra bussen. Er på vei hjem fra morgentur. Så da vil det si at fra forrige onsdag til i dag har det vært en fin uke turmessig. Det har vært bra føre og bra vær og jeg har endelig fort tatt morgenturene mine igjen og fått gått litt mer ellers også. Og det har vært så deilig og inspirerende. Og jeg håper det kan fortsette i all framtid. Men det er nok å håpe på for mye for det vil nok komme et par runder til med hålkehelvete. Men nå er jeg iallfall inspirert til å gå så mange turer jeg kan inntil det skjer igjen. Har et mål om 10.000 skritt hver dag denne uka. Og hittil har det gått bra. Så tar jeg det bare derfra. Men jeg er i en god periode nå bevegelsesmessig iallfall og det er jeg glad og takknemlig for.
Hei fra morgentur. Endelig har jeg kunnet gå en tidlig morgentur igjen, også i Oslo, første morgentur i Oslo i 2025 faktisk og det i februar. Det sier litt om åssen vær og føreforhold har vært da altså. Jeg har ikke våget meg inn til Oslo på lenge fordi jeg ikke har visst åssen føret har vært. Men så var vi på teater på tirsdag og da så jeg at det var bar asfalt og greit å gå, så da tok jeg en ny tur på onsdag og en ny og lengre tur i dag. Fikk gått langt, fort og uten brodder og staver. Digg! Håper det kan fortsette sånn som dette i en lang tid framover nå.
Helgen er full av opplevelser. I kveld skal vi på teater og se Elling. På lørdag blir det museum og morsdagslunsj og søndag Vampkonsert i operaen. Så ingen laurbærshvil her.
God helg!
På søndag var det tid for Disney On Ice i Oslo spektrum. Vi satt veldig bra og koste oss veldig. Jeg kjøpte meg et program og med det fulgte det med en hatt. Prisene på ting som ble solgt var veldig høye. Program med hatt kostet 175kr og var nok det billigste man kunne kjøpe der. Og vi kjøpte oss baconcrisp til 95kr, det var utenom di Disney greiene. Et brusbeger kostet 200kr, og staver rundt 400kr, samme med bamser osv. Som barn tenker man ikke på prisen på sånne ting, man blir bare fristet til å ville ha noe. Men som voksen med egne penger som kunne tenkt seg en Mikke Mus bamse ser nå det helt annerledes. Jeg vil ha, men jeg trenger det ikke. Men uansett. Showet var utrolig bra. Temaet var Roadtrip og det ble kjørt en bil på isen innimellom innslagene. Og barn med familier fikk være med på ting osv. Veldig koselig. Tror dette kan bli en ny tradisjon.
Bilde er fra en tid jeg savner.
Jeg syns vi er i en vanskelig tid nå. Vinteren. Jeg ser på vinteren som en tid med inaktivitet. Det er vanskelig å være motivert rett og slett. Det er vanskelig å stå opp fordi det er mørkt og kaldt. Det er vanskelig å gå ut fordi det er kaldt og glatt.
Jeg sliter mye for tiden med motivasjon til noe som helst for tiden. Jeg vil ligge lenge om morgenen, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke gripe dagen tidlig nok. Jeg vil ligge på sofaen med Nano og se på tv, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke ha gått ut døra og gått de skritta jeg burde. Jeg vil egentlig ikke trene med appen heller, men føler jeg må for å få inn litt ekstra aktivitet. Jeg har andre muligheter for hjemmetrening, men har egentlig ikke lyst til å gjøre noe.
Nå har vi mye snø, høye brøytekanter og vanskelige føreforhold til det meste. Og det er kuldegrader. Til uka er det meldt plussgrader igjen. Og hva betyr det? Jo! Hålkefaenskap! Enda mer inaktivitet. Redsel for å gå ut. Angst. Hissighet. Sinne. Jeg orker det bare ikke. Det var nok av det der før jul, og nå skal det komme mer?! Her jeg bor er det så dårlig med strøing og salting også så isen blir liggende i ukevis. Og jeg kan ikke sitte inne i ukevis heller. Jeg skal ting framover. Jobb. Teater. Og andre ting.
Nei, jeg håper dette går fort over altså.
Da var det plutselig et nytt år igjen. Desember gikk så fort! Plutselig var jula her og plutselig var den over. Føler meg litt tom egentlig. Det gjør jeg egentlig alltid når noe artig er over, som jula, sommerferien, reiser, eller når jeg har blitt glad i et teaterstykke og ikke får sett det igjen fordi det ikke blir satt opp mer.
Men nytt år, nye muligheter. Nytt år, en ny meg. Eller noe. Er ikke det noe folk sier? At nå skal de virkelig sette i gang med trening og bli sprek og sterk. Så går det noen uker eller måneder så er alt tilbake til det normale igjen. Jeg gidder ikke det. Jeg skal bare fortsette på det som jeg gjorde i fjor med min livsstilsendring. Men jeg skal trene litt ekstra med apper og spinningsykkel vi fikk i hus før jul. Må bare gjøre noe med det setet for jeg får så vondt i ræva av å sitte på det. Klarer ikke 5 minutter engang. Og vi har prøvd forskjellige setetrekk som ikke har passet setet. Mulig vi må lage noe selv.
Men jeg har noen mål jeg vil jobbe med i år. Det er disse:
Lese ut bøker før jeg starter på nye
Dra på museum alene på fridagene mine
Trene
Gå ned i vekt
Slutte å mumse mellom måltider
Drikke mer vann
Holde godis til kun lørdager
Bruke spinningsykkelen mye
Starte med hulahoopen igjen
Holde på med dukkehusene mine mye
Lære meg å ta bedre bilder med iPhone med hjelp av en bok jeg har kjøpt
Lære meg å ta bilder med Lensball, har bok for det også
Jeg gidder ikke å ha nyttårsforsetter eller noe, men å ha noe og jobbe med er ikke dumt det heller. Så jeg skal fortsette med livsstilen min, trene, bli flinkere til å drikke vann, og prøve å ikke mumse snacks mellom måltidene. Jeg skal gå turene mine, men også trene hjemme. Jeg fikk et Lundby dukkehus til jul, pluss at jeg har et Mummihus, Sylvanian family hus og et musehus så der vil jeg bruke min kreativitet. Og jeg vil lære mer om foto og ta bedre bilder med iPhone så jeg har fått tak i en bok som kan være til hjelp. Samme med Lensball. Jeg må også skjerpe meg når det kommer til bøker. Jeg må fullføre en om gangen og ikke bare starte på flere uten å fullføre. Jeg har Goodreads appen og kan ha system på bøker jeg leser, hvor mange osv så må bli flinkere der.
