Kategori: Livsstil

I fjor ble denne såkalte mammakorven hetset veldig pga at den fjernet personlighet og sex-appeal. Akkurat som vi kun skal kle oss for å glede menn? Haha, aldri i livet! Hva de mener er da det minst viktige her! 

På Black week i fjor fikk jeg endelig tak i en mammakorv jakke jeg også, etter å ha hatt lyst på en. Og den er så lang at bare skoene mine syns. Jeg er så fornøyd med den altså! Og den gir meg faktisk hals og skuldre så helt uformelig er den ikke, ikke at det spiller noen rolle uansett. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men at den jakka tar bort personligheten og sex-appeal, hva skal det egentlig bety? Det er en utejakke til kalde vinterdager! Man kler seg vel etter vær og ikke etter hva menn liker å se kvinner i? Eller hva folk generelt mener og syns. Tenker aldri på hva andre mener om hva jeg går i når jeg kler på meg. Tenker kun på hva jeg har lyst til å gå i og hva jeg liker og føler for den dagen. Mulig jeg går i farger som ikke passer meg eller min hårfarge eller hudtone heller, men at jeg liker fargen er det som teller. Man kler seg for seg selv og det som føles riktig for seg den dagen.

Og jeg koser meg i korven min og kommer til å dasse rundt i den nå som det blir kaldt ute.

Har hørt at mennesker som er litt større burde kle seg i sort fordi det forminsker. Hvorfor skal jeg det? Velge klær som gjør meg smalere når jeg ikke er smal? Hvorfor juge for seg selv? Er det greit å bli fortalt at man må kle seg sånn for å se sånn ut fordi man ser feil ut for samfunnet? Er det så ille å se stor ut? Jeg har nesten ikke sorte klær igjen nå, gitt bort mesteparten. Kun sokker og undertøy, men det syns ikke uansett. Har også en kjole som jeg ikke klarer gi bort, men har ikke brukt den på mange år. Jeg syns svart er en kjedelig, hard og umotiverende farge. Lite kreativt. En farge for meg som ikke gir meg noe. Kan egentlig ikke kalle det for en farge heller, det er liksom ikke noe. Bare sort.

Ps 2025: Jeg har noen sorte plagg nå, men det er gjerne bukser og noen bluser, og et par band t-skjorter. Brukes ikke ofte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg foretrekker farger, glitter og blonder. Mønster, ruter og ja, sterke farger! Klær jeg kan føle meg kul i, fin i, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bort! Ikke nå lenger. Jeg skal ikke trenge det. Jeg har like mye rett til å eksistere selvom jeg er større.

Før i tiden, som på ungdomsskolen skulle det meste være sort. Men yndlingsplagget mitt var en rød fleecejakke og lilla bukser med sleng som gjemte platåskoene mine som var i sølv. Da følte jeg meg kul selvom det var langt fra moten som var bar mage og miss sixty bukser. Sånn er jeg ennå, jeg driter i hva som er mote så lenge jeg liker det jeg går i selv. Mote er veldig lite viktig. Hvorfor det er en viktig status har jeg aldri skjønt. Ser jo åssen ungdommen går. Alle går jo likt! Ingen skiller seg ut. Det må være kipt.

Det fantes ikke store størrelser da jeg var ung. Da sleit jeg veldig med å finne klær. Så da gikk jeg i det samme hele tiden. Min mor prøvde å finne klær til meg, men det var ofte for lite. Nå har jeg fått tatt igjen det og har massevis med klær. Og samtidig aldri noe å ha på meg. Noe er jeg også redd for å bruke, redd for å ødelegge og svette i det så det må vaskes og eventuelt krymper.

2025: Dette innlegget skrev jeg for lenge siden, men jeg mener det fortsatt. Og jeg har fler innlegg på kladd jeg kommer til å dele etterhvert. Og jeg kommer til å legge til litt mer også. For jeg har det med å kladde innlegg, men glemmer å legge ut. Så bare å holde utkikk.