To morgener på rad nå har jeg sett to påkjørte pinnsvin, begge så også veldig nylige ut. Åssen kan noen bare kjøre videre i viten om at noen nettopp kjørte på et dyr? Bryr de seg ikke? Eller merket de det kanskje ikke? Det kan jo være en mulighet det. Men likevel. Er jo ikke noe hyggelig å se det to dager etter hverandre. Stakkars små dyr som vil krysse veien for kanskje å komme seg hjem eller kanskje finne mat til familien. Men så kommer den ikke hjem til sin ventende familie. Syns sånt er så trist altså. Men de er også veldig uforsiktige som løper over veien hvor det kjører biler, men dyr tenker jo ikke sånn at det kan være farlig. Men jeg syns uansett synd på dem stakkars små. Håpet de fikk satt noen pigger i bildekkene som straff.
Jeg har fulgt mange som har brukt Hobonichi i mange år nå, følger noen på insta og nå popper det mange opp på TikTok også. Og jeg er med i grupper på Facebook. Folk er så kreative og flinke og jeg har prøvd med å få til noe med bulletjournaling siden 2016-17, startet med Listelykke som jeg likte og har nå i år kjøpt nye av, så prøvde jeg å lage min egen bulletjournal ved å tegne opp selv, noe jeg har gjort fram til i fjor og i år har jeg bare skrevet ut sider og limt inn. Men så kom jeg over butikken LUSH DIVE i Oslo og der hadde de Hobonichi ting og jeg bestilte meg litt stasj, men de hadde ikke dagboka. Så da har jeg måttet vente helt til 1. september klokka 03.55 for å endelig kunne få tak i noe. Salget startet klokka 04, men siden krasjet og jeg fikk ikke bestilt noe før 08. Men da fikk jeg også beskjed om at bestillingen kunne hentes samme dag så da ble det en bytur etter jobb og jeg var ganske så fornøyd, men var kjempetrøtt da jeg hadde vært våken siden 03.55, vært så stressa at jeg ble kvalm og vært på jobb og gjort ting der også. Men vi dro rett til butikken etter jobb og rett hjem for å pakke opp bestillingen. Og jeg var så glad for å endelig ha egen hobonichi jeg kan leke meg med i 2026. Jeg har samlet opp litt ting jeg har lyst til å bruke, samlet inspirasjon og har mest lyst til å starte i går. Men jeg kan heldigvis starte litt i desember. Og jeg gleder meg til å kunne være kreativ, samtidig som jeg skal gjøre det jeg har gjort i bulletjournalen med å tracke ting som trening, vann, økonomi osv osv. Ting som kan være greit, men også artig å se tilbake på. Gleder meg til å pynte opp med Washi tapes og klistremerker.
Driver dere med journaler eller dagbok av noe slag? Syns det er så artig å følge folk som er kreative og få litt inspirasjon.
Her er bestillingen min. Et cover til boka, boka er allerede inni coveret på bildet. Kjøpte også et blankt cover til å ha over coveret da det er i tekstil og kan bli skittent osv så det blir beskyttet, det har tanagotchi design på seg. Også tok jeg med en stensil og noen klistremerker til.
Her er boka, det ble en hobonichi techo cousin i A5.
Sånn ser altså det blanke coveret ut ute på det andre coveret som jeg valgte i gult og lilla. Syns det ble så fint. Så da er det bare å være tålmodig og vente til desember, samle tips og triks og inspirasjon. Men jeg gleder meg til dette!
Jeg bare lurer. Jeg leser så mye rart for tiden. Og hvorfor skal alt gå utover oss uføre? Hva har vi gjort galt? Man blir ufør for en grunn, og jeg har vært det i mange år. Jeg har ingenting å gå tilbake på. Ingen tidligere jobb, ingen utdannelse. Ikke noe. Og det jeg leser er ikke mye positivt. At vi ikke vil bli prioritert og at vi må få oss jobb. Men jeg har en jobb. Jeg har en tilrettelagt jobb jeg går til tre ganger i uka, jeg får bare en tusenlapp for det. Er ikke noe å leve av så jeg er avhengig av å få den uføretrygden jeg får. Ingen kan bare ta fra oss den. Det som burde skje er at de som er på vei til å bli det burde få et tilbud de kan leve med for å kunne jobbe. Arbeidsgiver burde være åpne for å tilrettelegge for at folk kan jobbe det de kan, med hjelpemidler og de timene de kan. Er mye som går på arbeidsgiver altså, er nok mange som vil jobbe, men ikke kan uten tilrettelegging og hjelp. Hvorfor er det så vanskelig å få til? Altså, det skal lønne seg å jobbe, men å få seg jobb er ikke så lett for folk det heller. Jeg har aldri hatt en vanlig jobb, kun to tilrettelagte. Begge før jeg ble ufør, men jobben jeg er i nå så hadde jeg et møte med nav hver uke nesten og ble anbefalt å gå for å søke om det. Og det tok noen måneder før det ble innvilget, men jeg fikk det heldigvis. Har vært i utredning fra jeg startet på barneskolen og igjennom det meste av skolegangen, siste var på jobbsøkerkurs før jeg fikk jobb der jeg er nå. Altså, det er ikke mer å få gjort i mitt tilfelle. Så jeg håper virkelig at ting ikke blir endret på for oss som har vært ufør i mange år og som ikke har noen endringer i sikte. Bare slutt å hakke på oss, bare la oss være i fred! Gjør det heller lettere for dem andre å få hjelp til å kunne jobbe det de kan så de slipper å bli uføre. Så de slipper denne usikkerheten, dette maset, dette nedlatende tullet som folk holder på med nå. Er bare så lei! Sorry hvis dette var rotete, men jeg var stressa når jeg skrev dette.
Ja, nå var det lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen. Jeg tror jeg tok en liten ufrivillig pause rett og slett. Men jeg håper jeg kan skrive mer ofte her nå.
Siden sist har det ikke skjedd stort annet enn at jeg har hatt sommerferie i fire uker, vært tilbake på jobb igjen og nå er det høst. Er ikke klar for høsten selvom de to uker med terrorvarmen vi hadde her i juli var helt jævelige. Første uken av ferien føles ødelagt pga det, intens varme uten noe tegn til litt vind engang, klam hele tiden, like varmt inne som ute, umulig å lage gjennomtrekk. Nei, fy det var rett og slett jævelig! Men så gikk det heldigvis over og man kunne leve igjen. Syns det fortsatt er varmt, ser mange har startet med jakkestyr igjen, men jeg tviholder på t-skjorta litt til jeg altså. Orker ikke tanken på å måtte bruke store og varme jakker på lenge ennå. Er ikke noe glad i å bruke genser heller. Men jeg kan takle tynne gensere, jeg bare bretter opp armene. Men jeg er litt sånn at må jeg bruke tykk jakke har jeg en tynn genser under. Men jeg kan bruke en tykk genser uten jakke over, da snakker jeg om når det er kaldt ute, vinter osv. Foretrekker å fryse litt enn å bli veldig varm. Men nok om det.
Da satser jeg på at jeg er tilbake her på bloggen og komme med innlegg innimellom.
