Bare det kommer litt snø så kollapser alt! Her jeg bor var det kun bussen til min jobb som gikk. Alle andre busser er innstilt til klokka 11. Da er ikke andres jobb noe viktig altså. Mange her jeg bor er avhengig av bussen for å komme seg steder. Og ikke alle kan ta hjemmekontor. Så det er jo håpløst. Når jeg gikk til bussen så gikk jeg i bilspor da alt annet ikke var måkt. Jeg gidder ikke vasse liksom. Og folk sto og måkte ut bilene sine, virket ganske så fortvilet. Og folk sto og håpte på at bussene skulle komme. Min kom og på andre siden av vegen ventet mange på at den kom tilbake.
Kan ikke huske at det ble så kaotisk i min barndom, da gikk det jo busser med kjettinger på hjula. Og barn koste seg i snøhaugene, akte og badet i snøen. Virker ikke som barn gjør sånt lenger, nå er det bare mobiltelefon og iPad som gjelder eller prøve å etterligne ungdommen i klesveien. Jeg brydde meg ikke om sånt jeg. Jeg dro bamser på akebrett, lekte i snøhuler, og akte veldig mye. MobilTelefon og iPad fantes ikke. Utedressen hang i badekaret til tørk. Skoa varmet seg på varmeovnen. Vinteren er ikke som det engang var dessverre. Nå er det bare farevarsler på farevarsler. Var det det før og? For det kan ikke jeg huske. Jeg har ikke noe problemer med å gå ut i snø, gå tur i snøvær osv. Det er hålka jeg har problemer med, da låser jeg meg inne. Da blir jeg stressa og livredd. Det er det verste jeg vet om vinteren. Og jeg gruer meg til at den kommer snart. Men jeg håper det er lenge til.
