Jeg har vært innom tanken flere ganger å starte på en sånt treningssenter. Det ser jo litt artig ut med disse apparatene, tredemølle, sykkel, trapp osv. Men det er det. Styrketrening er ikke det jeg ønsker, men å trene kondisjon. Og det kan man like godt gjøre ved å gå turer i skog og mark og bruke oppoverbakker osv.

Også er det det med folk da. Jeg er ikke glad i folk. Være sosial er slitsomt. Dele garderobe har jeg aldri klart å gjøre. Alltid låst meg inne på do de få gangene jeg var med i gymmen på skolen. Aldri dusjet sammen med folk eller vært med på svømming. Det å skrifte og kle av seg sammen med andre har vært og vil alltid være uaktuelt.

Også har man jo hørt at større folk får litt blikk på treningssentre. Blikk og baksnakking. De som er godt trent og ofte på disse sentrene tror de eier stedet og ser ned på de som prøver å jobbe med seg selv. De trenger ikke de blikkene. Og det gjør ikke jeg heller. Jeg får nok blikk på gata vil jeg tro, ikke bare for vekt, men andre ting også. Og jeg gidder ikke utsette meg for mer enn det jeg allerede gjør ved å gå ut døra.

La meg bare si det at det skal fryse godt på nede i helvete der før jeg setter en lilletå inne på sånne steder med folk jeg ikke vil menge meg med uansett. La folk trene på sin egen måte. Men trening er å gå turer og bruke apper  og hjelpemidler hjemme.

Men noe jeg kunne tenke meg er som jeg har prøvd andre steder er treningsapparater i parker ute. Det hadde vært genialt å hatt i borettslaget jeg bor i feks. Eller ha noe hjemme som en sykkel eller tredemølle. Men hvorfor har de en maxvekt? Ofte kan ikke de ta en vekt på Max 100-120, hva med oss over? Må trene oss ned i vekt for å kunne trene på apparater, gir ingen mening!

2025: Jeg mener fortsatt dette, men ting har også endret seg. Jeg har mer trene muligheter hjemme, før jul fikk vi en treningssykkel i hus og jeg har kjøpt meg en steppekasse på Biltema. Og på jobben, i etasjen over har det kommet et treningssenter og jeg har merket at jeg har kanskje blitt litt mer åpen for å prøve. Men samtidig ikke. Jeg vet ikke, men å gjøre ting mens andre er i nærheten eller ser på gir meg sperre! Jeg bruker ikke sykkelen hjemme foran min mor engang! Og det burde jeg kunne gjøre, men jeg foretrekker å gjøre sånne ting alene! Det jeg skulle ønske var om borettslaget kunne ordne med noe sånt i kjelleren her som jeg har sett at andre har enten ute eller i kjelleren. Men så liker jeg ikke kjellere heller så det var nå det… men uansett. Gå turer er og blir min trening altså. Stolpejakt. Også får jeg heller gjøre det jeg kan med det jeg har her hjemme. 

Når mai kommer så starter diskusjonene. Klær, hva som andre mener er lov og ikke gå i den dagen. Ikke jeans og joggesko, det er fy-fy! Bunadspolitiet sitter med lupa si for å finne noe å ta folk på noe de tror de har rett til. Flagg blir diskutert. Kun det norske flagg. Bla bla bla…

Når dagen endelig er der er alle festglade. Folk bærer rundt på mat og kaker hele dagen. Folk går kledd i det de vil. Mange i bunad og festdrakter. Mange i sommerkjoler eller andre kjoler. Noen i dress, noen i jeans og joggesko. Noen med joggesko til bunaden eller dressen. Folk koser seg med piknik i parken. Folk er glade og koser seg. Kun norske flagg. Ingen bryr seg om hva som ble diskutert i 16 dager før.

Så kommer dagen etter. Da ser vi hvor fine folk egentlig er. Søpla ligger strødd i byen. Tomme flasker, knust glass, masse emballasje etter McDonald’s mat og kebab, en kake som hadde gått i bakken, et knust reklameskilt, blomster dratt ut av blomsterkassa, masse masse søppel. Så hvor fine er egentlig folk? Det er viktig å se pen ut, kle seg med det fineste og kanskje dyreste man eier og et fint smil. Men åssen det ser ut etter en er ikke så farlig for det er det andre som kan rydde opp. Før 17.mai er det lov å rakke ned og bestemme over andre, kreve og stå i. På 17.mai er det lov å drive hærverk og forsøple og ikke få konsekvenser for det. Dagen etter er det lov å sove lenge og tenke at andre rydder sikkert opp i det rotet etter i går.

Jeg hadde vært så flau over meg selv hadde jeg visst at jeg hadde etterlatt søppel etter meg. Åssen tørr folk å ikke ta med seg søpla si, etterlate seg tomflasker i grøfta? Alt skal være så fint og flott, men man ser jo hvordan det egentlig står til dagen etter en sånn dag. Og jeg er ikke særlig imponert! Så kanskje ikke dømme folk etter klesvalg osv når man ikke klarer å ta med søpla hjem? Bare en tanke.

17.mai og bunadprat får fram det slemme i folk og de føler de har rett til å bruke kjeft. Altså wtf?!

Nå er det tiden til å bestemme hva folk skal ha på seg igjen. 17.mai. Du kan ikke gå i mørke farger. Jeans er forbudt og du skal iallfall ikke ha behandlinge sko. Har du ikke gnagsår eller vannblemmer så har du ikke nok respekt for dagen. Skal du ha bunad må den være helt korrekt helt til den minste lille knapp! Har du en annen skjorte til en den vanlige hvite har du bare å selge hele greia. Da skal du ikke ha bunad. Og har du ikke de klærne så kan du holde deg hjemme. Og for å ikke glemme flagg, har du andre flagg enn det norske kan du brenne et visst sted. Altså, jeg har lest så utrolig mye tøv og vrøvl de siste ukene nå at halve kunne vært nok. Hva folk tillater seg å skrive til andre. 

Og det at det er barnas dag er bare tull. Skjønner ikke hvorfor folk mener det. Barn har barnetog og opplegg på skolen etterpå, det er det. Greit at andre land feirer med andre ting enn vi gjør, men det gjør ikke dagen til barnas fordi vi feirer med barnetog den dagen. Syns det høres tullete ut jeg altså.

Men uansett. Dagen blir i Oslo som har blitt en tradisjon etter at vi sluttet på skolen. Vi skal på kransenedleggelse på gravlunden, høre kanonsalutt og spise på restaurant. Vi skal kose oss i fine klær og i fint vær med gode sko, høre på korpsmusikk og være litt i slottsparken og kanskje ta noen bilder. Det blir en dag uten barn for vår del og da har vi også ingen barn å ta hensyn til. Fremmede barn angår ikke meg. Og man kan glede seg til den dagen er over også så man kan se hva folk bryr seg om da.

Jeg er er fornøyd med april. Det var ikke en dag under 10.000 skritt hele måneden. Men jeg har ikke lyst til å gjøre det verre i mai, samtidig som jeg har lyst til å ta det litt roligere. Jeg fortjener det. Men jeg skal fortsatt holde på, gå turer, stolpejakt og annen trening, men også slappe av på sofaen, sove lur, spise is og kose meg. Mai kommer til å bli lang, men da har jeg også god tid til å jobbe med ting fram til Kieltur med jobben i juni. Motivasjon å ha noe og jobbe fram til.