Når mai kommer så starter diskusjonene. Klær, hva som andre mener er lov og ikke gå i den dagen. Ikke jeans og joggesko, det er fy-fy! Bunadspolitiet sitter med lupa si for å finne noe å ta folk på noe de tror de har rett til. Flagg blir diskutert. Kun det norske flagg. Bla bla bla…
Når dagen endelig er der er alle festglade. Folk bærer rundt på mat og kaker hele dagen. Folk går kledd i det de vil. Mange i bunad og festdrakter. Mange i sommerkjoler eller andre kjoler. Noen i dress, noen i jeans og joggesko. Noen med joggesko til bunaden eller dressen. Folk koser seg med piknik i parken. Folk er glade og koser seg. Kun norske flagg. Ingen bryr seg om hva som ble diskutert i 16 dager før.
Så kommer dagen etter. Da ser vi hvor fine folk egentlig er. Søpla ligger strødd i byen. Tomme flasker, knust glass, masse emballasje etter McDonald’s mat og kebab, en kake som hadde gått i bakken, et knust reklameskilt, blomster dratt ut av blomsterkassa, masse masse søppel. Så hvor fine er egentlig folk? Det er viktig å se pen ut, kle seg med det fineste og kanskje dyreste man eier og et fint smil. Men åssen det ser ut etter en er ikke så farlig for det er det andre som kan rydde opp. Før 17.mai er det lov å rakke ned og bestemme over andre, kreve og stå i. På 17.mai er det lov å drive hærverk og forsøple og ikke få konsekvenser for det. Dagen etter er det lov å sove lenge og tenke at andre rydder sikkert opp i det rotet etter i går.
Jeg hadde vært så flau over meg selv hadde jeg visst at jeg hadde etterlatt søppel etter meg. Åssen tørr folk å ikke ta med seg søpla si, etterlate seg tomflasker i grøfta? Alt skal være så fint og flott, men man ser jo hvordan det egentlig står til dagen etter en sånn dag. Og jeg er ikke særlig imponert! Så kanskje ikke dømme folk etter klesvalg osv når man ikke klarer å ta med søpla hjem? Bare en tanke.
