En dag jeg hater. En dag jeg er flau over. En dag jeg gjerne skulle sluppet.
Det startet med at jeg sendte en melding til min mor som allerede var på jobb. Jeg lurte på åssen føret var. Det var glatt noen steder så hun. Det våte fra søndagen hadde fryser på. Og da kom angsten. Hva gjør jeg nå? Jeg må jo på jobb. Jeg ble liggende i senga til 08 og bare scrolle med Nano sovende på magen min. Jeg ble hjemme, dro ikke på jobb. Jeg sto opp og la meg på sofaen, med Nano på fanget, lå der i timesvis. Følte meg dum, flau og hva folk må tro. Jeg fant fram brodder og vet hvor gåstaver er nå. Jeg fikk roet meg etterhvert og tenkt klarere enn på morgenen.
Angst er ikke logisk. Jeg så bare problemer og ikke løsninger. Muttern fikk hissige meldinger. Det ble rett og slett bare stress og mer stress. Og vi er ikke i vintermåned engang! Vi er fortsatt i høst. Så det starter bra må jeg si. Jeg er ikke imponert, verken over angsten eller været.




















