Lenge siden sist nå og det har ikke vært helt meningen. Jeg har ikke gjort stort heller egentlig, annet enn å jobbe og gå turer. I dag er det en uke siden jeg fant på denne utfordringen og jeg har klart 10’000 og over det i en hel uke nå. Og det er en uke igjen og tre dager til utfordringen er over. Men jeg kommer til å fortsette med å gå over 10’000 skritt, ha det som et mål til vanlig, men vil jeg ha en dag å bare slappe av på kan jeg det.

Kroppen blir jo vant til dette her nå. Og da må jeg bare fortsette for noe annet er uaktuelt. Kroppen blir sprekere, sunnere, den får beveget seg mye mer enn for tre år siden, da jeg satt inne i tre dager, gikk tur en dag og satt inne igjen i tre dager. Sånt går ikke lenger. Kan knapt sitte inne i en dag nå før jeg blir irritabel og må luftes som min mor kaller det.

Nei, nå må jeg stå opp gitt. Skal spise frokost før min mor og jeg skal ut på stolpejakt. Vi skal starte på et nytt kart i dag og det blir artig. Været ser ut til å bli veldig fint, skyfritt fra mitt soveromsvindu iallfall.

Ha en fin søndag!

Søndagen ble på sofaen med Nano på fanget store deler av dagen. Planen var en morgentur. Men turen ble de få skritta fra senga til sofaen som StepsApp ikke telte engang. Så lite skritt ble det. At det ikke ble tatt opp. Jeg hadde vært på stolpejakt på lørdag. Fullført et kart og gått veldig langt. Så skulle jeg absolutt gå en tur på søndag. Jeg var motivert. Skulle stå opp tidlig og gå ut. Men når dagen var der og tiden, bare neitakk, tok pillene og krøp under pleddene igjen.

Jeg må jobbe med motivasjonen min. Den er for tiden veldig vinglete. Jeg tror det har med været å gjøre. Jeg er så utrolig lei vær nå! Kan vi ikke ha en uke med kun opphold snart? Det har enten snødd eller regnet, eller vært utrygt. Greit nok, jeg trenger ikke sol og 20 grader. Jeg gjør absolutt ikke det.  Jeg lever fint på 15 grader jeg altså. Men bare det er opphold! Er mye enklere å ville gå ut da. Være ute. Men når kong vinter flasser ned hele Norge så er det ikke så gøy lenger.

Når jeg kladder ned dette her skulle jeg vært oppe for lengst. Planen var å gå litt på vei til buss til jobb. Men ute regner det. Igjen. Igjen!!! Da gidder jeg ikke. Da ligger jeg litt lenger og tar bare bussen rett nedenfor her. Får heller se om det bedrer seg utover dagen så jeg kan gå litt etter jobb istedet. Jeg som skal ha vektnedgang denne måneden må stå på litt nå! Jeg får heller spise litt mindre i håp om at det kan hjelpe, ta en proteinshake et måltid eller noe, har aldri tid til frokost. Spiser lunsj, middag og kvelds på hverdager, i helger utgår ofte lunsj og kvelds. Jeg må ikke ned i vekt heller sånn sett, jeg har bare lyst. Lyst til å være tilbake der jeg var i fjor sommer.

Nok en gang ble jeg hindret. Snø. Som ikke vil gi seg. Jeg livredd at det skal være glatt. Jeg låser meg seriøst inne på ubestemt tid jeg altså hvis jeg vet det er speilglatt ute! Er så vidt jeg lar min mor dra på jobb, men det må hun nesten få lov til. Men da tvinger jeg på henne brodder og krever at hun er forsiktig. Ja, hun er et voksent menneske, men jeg er livredd hålka!! Det skjer så mye dritt på den, folk sklir og skader seg skikkelig! En jeg kjenner fikk brudd og måtte operere. Det er den store skrekken for meg ass, skader, operasjoner, sykehus. Jeg setter ikke mine bein på et sykehus, og det vet folk. Skal jeg dit skal jeg dopes ned hjemme så jeg sover igjennom alt og få meg hjem igjen før jeg våkner. Så jeg ikke vet hva som har foregått og hvor jeg egentlig var. Jeg trenger egentlig å gå en lenger tur i dag. Det ble bare en tur på senteret i går, men jeg gikk ned. Men jeg kaller det ikke en bra nok tur, gikk ned på 20 minutter og ble bare rundt 5000 skritt på hele turen. Da var også planen å gå en lang tur i morgen som altså er i dag, men da la snøen seg og jeg vet ikke om det er glatt så jeg vet ikke om jeg tørr. Og meg inne i et par dager er som å be om bråk. Det går bare ikke. Så da må jeg prøve å komme meg ut i morgen. Hvis det ikke skulle bli flere hindringer. Jeg sier meg selv i mot også. For jeg sier at jeg ikke kan la vær og føre hindre meg i å gå ut, at det bare er å kle på seg. Men likevel låser jeg meg inne når det regner eller er glatt. Jeg er rett og slett livredd for å skli og falle og bli skadet. Det er det som er årsaken her. Og at min familie skader seg. Det skal rett og slett ikke skje.

Jeg har ikke stått opp ennå, ligger fortsatt under pleddene i varmen før jeg må stå opp. Nest siste arbeidsdag venter. I går ble det 18’000 skritt, i dag blir det nok ikke så mange. Tenker bare å dra rett hjem i dag. Ta en slags hviledag. Så ser jeg om det blir morgentur i morgen. Syns det faktisk er litt vanskelig å unne seg bare å slappe av også. Får så dårlig samvittighet på kvelden og da kan det gå ut over humøret mitt, føler at jeg ikke brukte den muligheten når jeg hadde den til å gå en skikkelig lang tur, trene godt. Men når jeg slapper av føler jeg det ikke sånn. Da tenker jeg at jeg gikk en så og så lang tur den andre dagen og skal ut igjen i morgen, det er ikke så farlig hvis jeg ligger litt lenger på sofaen idag.

Nei, nå må jeg nok opp gitt. Bussen går om en times tid, så kan være greit å komme seg opp. Iallfall før Nano kommer og kaprer meg. Snakkes!

Min skjønne Nano. Det er sånn man skulle hatt det en mandagsmorgen. Sammenkrøllet under et varmt pledd og bare kose seg. Men i stedet må man opp og gjøre sin plikt i tre dager til. Det er vel egentlig ikke så ille heller. Man skal være glad og takknemlig for at man faktisk er frisk og sunn og kan gå ut å bruke dagen sin aktivt. Da kan man med god samvittighet også ta fatt på påskeferien og kose seg med god samvittighet.

Jeg lurer litt på om jeg skal ta en bytur etter jobb. Det frister litt, også er det en bok jeg vil se etter. Det er noe jeg kommer til å skrive om senere, at det for meg å handle alene kan være litt skummelt. Men hvis jeg virkelig vil ha noe så klarer jeg det. Jeg foretrekker å bruke selvbetjente kasser, men det er ikke overalt de har det dessverre.

Men nok om det, nå må jeg få på meg sko og komme meg ut døra så jeg rekker bussen.

Da var man i seng etter en fin fridag. Jeg har gått morgentur, slappet av, lest, åpnet Lego som jeg har bestilt meg, (mer om mine hobbyer senere), sett på et webinar om vektnedgang og laget denne bloggen.

Jeg har som nevnt i første innlegg blogget før, her og andre steder. Men så gikk jeg lei. Men så fikk jeg lyst igjen. En blogg hvor jeg kan dele min for resten av livet-reise med livsstilsendring jeg startet på første nyttårsdag 2021. Jeg gikk fort ned de første kiloene, så gikk det tregere. Så startet jeg på vektklubben og det løsnet igjen en stund. Husker ikke om det laveste på vekta viste 107, men var iallfall på 108. Så gikk jeg litt opp igjen og nå jobber jeg med de kiloene. Det er vanskelig. Men jeg gidder ikke fokusere på tall. Det orker jeg ikke. Jeg skal ikke slanke meg eller gå på diett. Dette skal være for resten av livet. Da må jeg kunne leve med det også. Og forbud mot enkelte matvarer funker ikke. Så jeg kan spise det jeg vil, men i mindre mengde og ikke hver dag. Hvis jeg virkelig vil ha noe så tar jeg noe. Og når jeg vet at hvis jeg vil så kan jeg, da må jeg ikke. Magen min har også endret seg med livsstilen. Den tåler ikke fet og kraftig mat lenger. Så digre burgere, kebab og ridde spiser jeg ikke. Jeg spiser sunt, variert og godt.

Det var det. For i kveld. Jeg håper denne bloggen kan hjelpe meg til å lufte tanker, vise hverdagen min, hva jeg gjør og opplever osv osv.

God natt

Ingrid