Jeg må bare finne meg i det selvom jeg egentlig ikke vil. 12 dager med påskeferie er over. Og jeg har hatt det så fint. Uka før var et rent helvete, men når det var over så kunne jeg se fram mot en lang, men likevel kort ferie. Jeg har gjort så mye artig. Startet med årets stolpejakt, vært på museer, sett på Harry Potter, og spist godis og slappet mye av. Og så har jeg fått inn skritta hver dag også, målet for april er 10.000 skritt hver dag og det har jeg klart, selv på hviledager. Og har jeg bestemt meg for det skal jeg gjøre det også. Får se hva jeg gidder i mai. Men nå sitter jeg på senga og skriver dette før jeg drar på jobb. Starter litt rolig i dag og tar en litt senere buss. Også får jeg heller gå litt etter jobb.
Da var det fredag og påskeferie. Denne uka er endelig over. Dette har vært en lang og slitsom uke. En uke uten vann og uten tilgang til å bruke bad og kjøkken. En uke uten dusj og å gå på do uten å trekke ned. Men det gikk. Jeg har tatt klutvask hele uka, vaska hender i en isboks og pussa tenner i en bøtte. I år og neste år skal borettslaget bytte rør og nå var vår blokk ferdig! En uke hvor de skiftet rør, to vanlige uker og nå denne uka hvor de skulle spyle. Jeg skjønner viktigheten, røra er fra 1960-tallet så det er vel på tide med en skift, men det tar på å leve sånn. På psyke og velvære. Slitsomt, men nå er vi igjennom det og alt er overstått. Nå er det påskeferie og etter det en annen blokk sin tur.
På onsdag åpnet kartene i Oslo. Og jeg kunne legge ut på stolpejakt igjen på torsdag. Og har hittil funnet 17 stolper og har kost meg på tur. Håper å kunne bruke påsken på dette her, at det ikke bare blir regn, men litt mulighet for å være ute innimellom og så kan vi stikke innom museer de dagene det er litt våtere. Men ferie er det og det skal bli utrolig digg!
Herregud, er vi i april allerede?! I går var 1. april og dagen jeg ikke stoler på noe i media og ellers. Jeg har for mange år siden vært helt ferdig med aprilsnarrer og sånne ting. Jeg ble skremt av en på jobben i går da, som var hans spøk. Er vel ikke helt sånn det funker, men det får bare gå. Han klarte iallfall å skremme meg så han skal få den gleden.
Livsstilen går som den skal, har fått inn mye trening i mars og skal fortsette i april. Har laget en plan og skal tracke hver dag hele måneden. Jeg har et mål om 10.000 skritt hver dag, men hvis det ikke går så skal ikke det bli verdens undergang. Jeg har alltids annen trening jeg kan gjøre, har mange muligheter hjemme som sykkel, hulahoop, vekter og strikker. Og en app. Så noe får jeg alltid til. Men planen er iallfall 10.000 skritt pluss en annen trening hver dag.
Jeg var hos tannlegen i dag, hvor jeg har gått fast i 10 år nå. Og jeg har gått fra ødelagte tenner, rotfyllinger og trekking til null hull. Har ikke hatt hull på 2 1/2 år nå, tannlegen var fornøyd og da kan jeg også være det. Men angsten gir seg ikke. Jeg gruer meg til og fra til jeg får en innkalling til jeg sitter i venterommet. Og når jeg sitter i stolen er det bare å komme seg igjennom det og komme seg ut. I dag tok det et kvarters tid og jeg ble 1500kr fattigere. Og innkalt igjen om et halvt år. Det funker for meg. I starten var det ofte, en gang i uka, flere ganger i måneden, nå bare to ganger i året. Det holder det altså. Og når jeg går ut så er jeg utrolig hyper. Og når jeg kommer hjem slukner jeg på sofaen og kan sove i timevis. Men sånn skal det fortsette, null hull og to ganger i året.
Da var det søndag og jeg har nettopp kommet inn fra en solid morgentur på 14km og over 20.000 skritt og er veldig fornøyd med det.
Jeg legger bak meg en annerledes uke uten tilgang til bad og kjøkken pga rørskifte i blokka. Vi har bad i en tilhenger utenfor her. Ser greit nok ut, men ville nok ikke dusjet der. Jeg får se hva jeg gjør om to uker for da blir det en uke til uten bad og kjøkken fordi de skal spyle røra, men hvorfor tar det en uke? Men de skal ikke inn i leiligheten så da kan vi være hjemme og gå på do i tilhenger, men at jeg dropper å dusje. Kan ha balje med vann på badet for kattevask feks.
Men uansett så slapp vi unna det styret før vi fikk bo hos min bror den uka, sov der fra mandag til fredag. Nano tok det veldig bra, kom seg raskt til rette. Vi valgte det pga han. Han kan ikke sperres inne på et rom i evigheter heller stakkars. Uka gikk med til jobb og stikke innom hjemme hver dag for å sjekke osv. Og fredag gikk med til å rydde, pakke og ta med ting hjem. Og nå har vi hatt en rolig helg med et par gåturer.
Dette bildet tok jeg for en time siden da jeg kom på jobb. Jeg har på treningsklær i dag for jeg har bestemt meg for å gå hjem fra jobb. Da orker jeg ikke jeans. Og jeg har også bestemt meg for å bo mest i treningsklær for tiden så blir det lettere å bare bestemme seg for å gå en tur hvis jeg får lyst. Liker ikke å svette til de litt finere klærne mine.
Jeg jobber i dag istedet for i går da Nano egentlig skulle til dyrlege, men så ble det avlyst og jeg gadd ikke endre dagen så da byttet jeg istedet. Det får bli som det blir. Så får vi se om Nano får en time til neste uke. Uka etter neste uke blir en drittuke, en til to uker uten vann, do, dusj osv osv. Det skal skiftes rør i hele borettslaget og de skal holde på i 20 måneder. Og vi skal om to uker. Bra at vi skal så tidlig da, selvom det blir veldig inngripende i hverdagen. Det er satt en tilhenger utenfor blokka som skal ha dusj og do, men for meg blir det uaktuelt å bruke det. Det skjer bare ikke. Så jeg håper vi kan finne et sted vi kan være med Nano den uka så vi slipper å ikke ha vann og do liksom. Men vi må bare se hva som skjer og åssen dette løses for hjemme kan vi ikke bo.
Jeg skal jobbe, men vet ikke helt med hva. Hele avdelinga er endret med et nytt system. Og på bordene er det bare rot etter de som jobbet i går og jeg kommer ikke til å ta over det andre har begynt på. Jeg foretrekker å gjøre mine egne oppgaver og fullføre dem selv også. Så kan andre fullføre sine egne. Sånn får det bare bli.
I siste innlegg var jeg ganske nervøs og stressa for bursdagen min pga vær og kaos. Men vi fikset det greit. Vi bestemte oss for å dra rett til Oslo etter jobb.
Først var vi jo på jobb og bussen hjemover gikk vanlig. Men hjemme ventet jeg på bussen i 20 minutter før den kom. Og jeg kom meg til Oslo. Satte meg på biblioteket og ventet på at muttern kom. Vi tittet litt i butikker, spiste og ventet. Og omsider startet også forestillingen. Vi så Evig Ung på Chat Noir og den anbefales virkelig. En flott gjeng skuespillere som lager en helaften med humor.
Hjemover gikk greit, men det var ikke måkt noen steder. Og bussen gikk ikke helt dit den skulle så vi måtte gå av et par holdeplasser før og vasse hjem. Men vi kom oss på teater og vi kom oss hjem og det er det viktigste. Så da gikk det bra!
Bare det kommer litt snø så kollapser alt! Her jeg bor var det kun bussen til min jobb som gikk. Alle andre busser er innstilt til klokka 11. Da er ikke andres jobb noe viktig altså. Mange her jeg bor er avhengig av bussen for å komme seg steder. Og ikke alle kan ta hjemmekontor. Så det er jo håpløst. Når jeg gikk til bussen så gikk jeg i bilspor da alt annet ikke var måkt. Jeg gidder ikke vasse liksom. Og folk sto og måkte ut bilene sine, virket ganske så fortvilet. Og folk sto og håpte på at bussene skulle komme. Min kom og på andre siden av vegen ventet mange på at den kom tilbake.
Kan ikke huske at det ble så kaotisk i min barndom, da gikk det jo busser med kjettinger på hjula. Og barn koste seg i snøhaugene, akte og badet i snøen. Virker ikke som barn gjør sånt lenger, nå er det bare mobiltelefon og iPad som gjelder eller prøve å etterligne ungdommen i klesveien. Jeg brydde meg ikke om sånt jeg. Jeg dro bamser på akebrett, lekte i snøhuler, og akte veldig mye. MobilTelefon og iPad fantes ikke. Utedressen hang i badekaret til tørk. Skoa varmet seg på varmeovnen. Vinteren er ikke som det engang var dessverre. Nå er det bare farevarsler på farevarsler. Var det det før og? For det kan ikke jeg huske. Jeg har ikke noe problemer med å gå ut i snø, gå tur i snøvær osv. Det er hålka jeg har problemer med, da låser jeg meg inne. Da blir jeg stressa og livredd. Det er det verste jeg vet om vinteren. Og jeg gruer meg til at den kommer snart. Men jeg håper det er lenge til.
Da var jeg tilbake på jobb etter en tre uker lang og deilig juleferie. Merkelig at alt gikk så fort og at 2024 er over, at et helt nytt år er i gang. Jeg gruer meg alltid til oppstart etter ferier, bare sånn jeg er med alt jeg sliter med. Er ikke til å komme unna, men jeg må bare hoppe i det rett og slett og ta det som det kommer.
Helga har vært fin, gått turer og ellers bare slappet av. Har startet på en 14 dagers Challenge på JustFit treningsappen min, men tok hviledager i helgen. Vet jeg skal gjøre det hver dag, men jeg har lyst til å styre det selv også. Men det er hard trening altså! Iallfall hard for min del. Merker på den måte trening at jeg ikke er godt nok trent. Når man skal ligge flatt på gulvet og løfte beina så får ikke jeg gjort det riktig. Planke klarer jeg ikke, og andre ting virker umulig for kroppen min å gjøre. Jeg skjønner liksom ikke åssen jeg skal få det til. Mister fort kontroll hvis jeg skal dunke høye albue på venstre kne f.eks., blir bare surr oppi hodet mitt. Men jeg skal fullføre challengen i mitt tempo. Og det finnes andre greier på den appen også som kanskje er enklere, tenkte bare at å starte med noe som bare varer i 14 dager var greit nok. Og det er det jo også, er bare jeg som som vanlig ikke klarer å følge med i svingene på øvelsene. Har også LazyFit appen, men å trene i senga kan fort bli litt kjedelig. Så tenkte å ta en runde med det når jeg kommer hjem og en runde med sykkelen som kom i hus rett før jul. Men først litt arbeid. Selvom jeg egentlig bare vil hjem.
Det er bare en arbeidsuke igjen, med tre arbeidsdager nå før fire ukers ferie. Og vi har litt av hvert planlagt så lurer egentlig på om vi trenger fire uker ekstra. Når vi først har ferie er det tidlig opp og sent i seng hver dag. Pleier ikke sløse bort dagene på å sitte hjemme. Eller jo, kanskje en dag eller to innimellom, men sjeldent. Alltid vært sånn. Så dette vil jeg denne måneden greiene starter igjen i august.
Jeg ser virkelig fram til denne ferien. Har kjøpt inn regnstøvler og regnbukse og jakke og funnet en sydvest så dette regnet skal jeg bekjempe! Men det jeg virkelig håper på er at det innkjøpet holder møkkaværet borte. Også har jeg tenkt et artig bilde og en TikTok ut av det. Men man får se hva som skjer og hva som blir gjort. Først må man komme seg igjennom den siste uka.
Min mor og jeg så Kongens Nei på kino når den gikk for en del år siden. Da satt vi på midten på en rad og det var full sal. Og typisk som det var så måtte jeg på do. Midt under filmen. Og jeg hadde nettopp vært før filmen startet. Og jeg drøyde ganske lenge. Ville ikke forstyrre folk som så på filmen. Men så på en rad foran gikk det en som også skulle på do, og da tok jeg motet til meg og fulgte etter. Tråkket på et par tær her og der. Følte veldig på angst når jeg satt på dass og vurderte å ikke gå tilbake. Men jeg gikk tilbake og satte meg, tråkket på enda flere tær på veien. Da bestemte jeg meg at aldri mer! Så etter den opplevelsen har jeg alltid sittet enten foran hvor det bare er å gå eller ytterst. Også på teater og konserter. Og på bussen, trikk, T-bane… Aldri skal jeg sitte midten i salen med mange folk rundt meg. Noen steder. Da må jeg bare på do med engang og tråkke enda flere på tærne.
Nå skal vi på kino til helgen, hadde ikke broren min bestilt plasser foran kunne jeg ikke blitt med. Rett og slett.
