Er det en realitet? Eller bare en ønsketenkning? Eller rett og slett fordi man må fordi det er forventet?
Helt siden jeg var liten har jeg alltid hatt en bamse ved min side. Tok de med på turer og bar de rundt. Jeg var barn da. Det ble ikke sett på som noe rart da.
Det gikk noen år faktisk hvor jeg kun så på bamser. Beundret dem på avstand der de satt i hyllene og så søte ut så folk skulle kjøpe dem. Jeg ville ha, men kjøpte ikke.
Så startet Labubuene og dukke opp på sosiale medier. Folk kjøpte for dyre priser og åpnet og ble skuffet fordi de aldri fikk den de ville ha, en spesiell farge eller selveste The Secret. Jeg begynte å ønske meg en sånn når jeg så videoene, men fantes det i Norge? Husker ikke. Og prisen var opp imot 1000kr for en blind box. Dyrt. Men jeg ville ha en.
Den sommeren var det en fyr med et lite bord på Karl Johan. Han solgte falske labubuer. Såkalte lafufuer. De var ikke særlig billige heller og de så veldig falske ut, men jeg falt for en. En rosa en med de nydelige øynene. Jeg kjøpte en og ble glad i den. Og en ble til tre.
Så ble det vel høsten og den lokale lekebutikken hadde fått inn ekte Labubuer. Og jeg ville prøve en. Betalte vel rundt 900kr. Og jeg åpnet og ble glad for den jeg fikk. Jeg fikk en brun en. Og jeg liker brunt. Og tenkte ikke mer over det. Nå hadde jeg en og var fornøyd med det. Etter hvert, etter å ha sett noen på YouTube åpne en og han fikk den samme som meg, og de sa at den var en Secret. Og da måtte jeg finne esken hvor min kom i og se selv. Den var ikke avbildet på esken så det betydde bare en ting. Jeg hadde en ekte secret! Men det ble bare med det. Trodde jeg.
Så kommer vi til i år. Det skjedde ikke mer før i juni i år. Min mor og jeg var på Kielbåten med jobben min. Og i Color shop solgte de labubuer! Og jeg kjøpte meg en liten en. Åpnet en brun en og hang den på veska. Var glad for det. Og så så jeg at min bror hadde vært på IKEA og kjøpt seg en ape der, det ble en greie da en ape hadde mistet moren sin og fikk seg en IKEA ape som den gikk og bar på, da startet folk å kjøpe seg den apen de også. Og ikke nok med at han hadde kjøpt seg den apen, han hadde laget en Instagram konto til den også. Og det tenkte jeg at så veldig artig ut så jeg bestemte meg for at når vi kom hjem fra båtturen så skulle jeg starte en Instagram konto for min Labubu. Og i løpet av den turen ble det en Labubu til. En som satt og var hvit.
Vi kom hjem og jeg startet Instagram kontoen for Labubuene. Jeg hadde nå tre ekte labubuer. Jeg tok dem med på mine gåturer og tok bilder av dem og la ut på Instagram og jeg begynte å få følgere. Folk som holdte på med det samme. Og jeg fant ut at på temu får man tak i klær til dem så da bestilte jeg noen antrekk. Og jeg fikk snart også øye på folk som gjorde det samme med sine bamser, fra Jellycat og fra Build a bear. Folk kledde på dem og tok de med ut og tok bilder, var kreative og delte det med andre. Og plutselig hadde jeg bestilt en bamse fra Build a bear jeg også. En frosk som heter Franklin.
Og etter hvert vokste også Labubu samlingen min og i skrivende stund har jeg 8 stykker. Og jeg har fått men noen Jellycats også, en Rockleton, en vaskebjørn og Fergus frosken. Og en bamse med egen sovepose. Så dette har blitt en ny hobby. Jeg bærer alltid med meg en bamse eller en Labubu når jeg er ute. Tar bilder og legger ut på egen Instagram konto. Og det er mange som liker og følger og vi følger med på hverandres hverdag med bamser og labubu gøyheter. Hvis du vil se på kontoen min heter den Labuplushcorner.
I går åpnet jeg en pakke fra Build a bear hvor jeg hadde kjøpt klær til bamsene. Franklin fikk seg et halloweenantrekk og nå skal jeg ta med han på tur og ta bilder.
Jeg mener at alder har ingenting å si om hva slags hobbyer og interesser man har. Og hvis man finner det man liker i bamser, bøker, kultur, shopping, what ever så er det fint. Ingen som har noe med det uansett. Jeg liker å holde på med dette iallfall.