Da var det fredag og påskeferie. Denne uka er endelig over. Dette har vært en lang og slitsom uke. En uke uten vann og uten tilgang til å bruke bad og kjøkken. En uke uten dusj og å gå på do uten å trekke ned. Men det gikk. Jeg har tatt klutvask hele uka, vaska hender i en isboks og pussa tenner i en bøtte. I år og neste år skal borettslaget bytte rør og nå var vår blokk ferdig! En uke hvor de skiftet rør, to vanlige uker og nå denne uka hvor de skulle spyle. Jeg skjønner viktigheten, røra er fra 1960-tallet så det er vel på tide med en skift, men det tar på å leve sånn. På psyke og velvære. Slitsomt, men nå er vi igjennom det og alt er overstått. Nå er det påskeferie og etter det en annen blokk sin tur.

På onsdag åpnet kartene i Oslo. Og jeg kunne legge ut på stolpejakt igjen på torsdag. Og har hittil funnet 17 stolper og har kost meg på tur. Håper å kunne bruke påsken på dette her, at det ikke bare blir regn, men litt mulighet for å være ute innimellom og så kan vi stikke innom museer de dagene det er litt våtere. Men ferie er det og det skal bli utrolig digg!

Noe jeg har lagt merke til er at når jeg er mett så får jeg utrolig dårlig tanker om endringene og dårlig samvittighet. Jeg trenger ikke ha spist usunt engang før det dukker opp. Da ser jeg bare at andre blir slankere mens jeg bare blir større og større, noe jeg faktisk ikke blir. Jeg står stille på vekta, men jeg merker på klær at de blir for store eller at jeg passer inn i klær jeg ikke tenkte kunne passe. Jeg liker å lage sånne sammenligningsbilder med det nyeste bildet sammenlignet med det jeg tok sommeren 2020. Jeg ser jo at det er forskjell, det er faktisk ganske stor forskjell. Men når jeg føler som nå i skrivende stund så.. nei, jeg ser det ikke akkurat nå.

Dette med livsstilen er mye psyke også. Veldig mange dårlige tanker dukker opp, umotivert og håpløshet. Man leser også mange andres meninger om overvekt, mange stygge meninger og mange rare og meningsløse meninger. Og er man i en dårlig tankeprosess så hjelper ikke akkurat det. Det er bare å trene og spise mindre.. ja, er det nå egentlig det? Man må jo være på rett sted psykisk og helsemessig også. Medisiner og gener spiller også inn i dette her. Men det ser jo ikke de. Bare mat og trening. Og spiser man feil og ikke trener kan man bare skylde seg selv og tåle kritikken. Men jeg kaller det uvitenhet. De vet ikke noe om andre og andres helse enn sin egen. Ta en joggetur sier de, men så er de vant til det, mens min kropp er for tung til det, det sliter på ledd. Det å gå en tur er nok! Det er en fin trening det. Både fysisk og psykisk. Greit nok, er mye ved jogging som er bra, og jeg syns det ser artig ut, men jeg vet for tung. Og ved å gå turer så jobber jeg med saken til å bli mindre etterhvert og kanskje jeg havner der en gang. Kanskje.

Herregud, er vi i april allerede?! I går var 1. april og dagen jeg ikke stoler på noe i media og ellers. Jeg har for mange år siden vært helt ferdig med aprilsnarrer og sånne ting. Jeg ble skremt av en på jobben i går da, som var hans spøk. Er vel ikke helt sånn det funker, men det får bare gå. Han klarte iallfall å skremme meg så han skal få den gleden.

Livsstilen går som den skal, har fått inn mye trening i mars og skal fortsette i april. Har laget en plan og skal tracke hver dag hele måneden. Jeg har et mål om 10.000 skritt hver dag, men hvis det ikke går så skal ikke det bli verdens undergang. Jeg har alltids annen trening jeg kan gjøre, har mange muligheter hjemme som sykkel, hulahoop, vekter og strikker. Og en app. Så noe får jeg alltid til. Men planen er iallfall 10.000 skritt pluss en annen trening hver dag.

Jeg var hos tannlegen i dag, hvor jeg har gått fast i 10 år nå. Og jeg har gått fra ødelagte tenner, rotfyllinger og trekking til null hull. Har ikke hatt hull på 2 1/2 år nå, tannlegen var fornøyd og da kan jeg også være det. Men angsten gir seg ikke. Jeg gruer meg til og fra til jeg får en innkalling til jeg sitter i venterommet. Og når jeg sitter i stolen er det bare å komme seg igjennom det og komme seg ut. I dag tok det et kvarters tid og jeg ble 1500kr fattigere. Og innkalt igjen om et halvt år. Det funker for meg. I starten var det ofte, en gang i uka, flere ganger i måneden, nå bare to ganger i året. Det holder det altså. Og når jeg går ut så er jeg utrolig hyper. Og når jeg kommer hjem slukner jeg på sofaen og kan sove i timevis. Men sånn skal det fortsette, null hull og to ganger i året.