Har hørt at mennesker som er litt større burde kle seg i sort fordi det forminsker. Hvorfor skal jeg det? Velge klær som gjør meg smalere når jeg ikke er smal? Hvorfor juge for seg selv? Er det greit å bli fortalt at man må kle seg sånn for å se sånn ut fordi man ser feil ut for samfunnet? Er det så ille å se stor ut? Jeg har nesten ikke sorte klær igjen nå, gitt bort mesteparten. Kun sokker og undertøy, men det syns ikke uansett. Har også en kjole som jeg ikke klarer gi bort, men har ikke brukt den på mange år. Jeg syns svart er en kjedelig, hard og umotiverende farge. Lite kreativt. En farge for meg som ikke gir meg noe. Kan egentlig ikke kalle det for en farge heller, det er liksom ikke noe. Bare sort.
Ps 2025: Jeg har noen sorte plagg nå, men det er gjerne bukser og noen bluser, og et par band t-skjorter. Brukes ikke ofte.
Jeg foretrekker farger, glitter og blonder. Mønster, ruter og ja, sterke farger! Klær jeg kan føle meg kul i, fin i, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bort! Ikke nå lenger. Jeg skal ikke trenge det. Jeg har like mye rett til å eksistere selvom jeg er større.
Før i tiden, som på ungdomsskolen skulle det meste være sort. Men yndlingsplagget mitt var en rød fleecejakke og lilla bukser med sleng som gjemte platåskoene mine som var i sølv. Da følte jeg meg kul selvom det var langt fra moten som var bar mage og miss sixty bukser. Sånn er jeg ennå, jeg driter i hva som er mote så lenge jeg liker det jeg går i selv. Mote er veldig lite viktig. Hvorfor det er en viktig status har jeg aldri skjønt. Ser jo åssen ungdommen går. Alle går jo likt! Ingen skiller seg ut. Det må være kipt.
Det fantes ikke store størrelser da jeg var ung. Da sleit jeg veldig med å finne klær. Så da gikk jeg i det samme hele tiden. Min mor prøvde å finne klær til meg, men det var ofte for lite. Nå har jeg fått tatt igjen det og har massevis med klær. Og samtidig aldri noe å ha på meg. Noe er jeg også redd for å bruke, redd for å ødelegge og svette i det så det må vaskes og eventuelt krymper.
2025: Dette innlegget skrev jeg for lenge siden, men jeg mener det fortsatt. Og jeg har fler innlegg på kladd jeg kommer til å dele etterhvert. Og jeg kommer til å legge til litt mer også. For jeg har det med å kladde innlegg, men glemmer å legge ut. Så bare å holde utkikk.
Helt enig. Vi skal kle oss i de fargene og de klærne vi vil.
Jeg er som deg stor, og har vært enda større.
EN gang jeg skulle være forlover i bryllupet til venninna mi var Mamma med når jeg skulle kjøpe kjole. Jeg hadde sett ut en nydelig kreasjon i sølv. I den ville jeg skinne. Mamma mente jeg burde gå for en kjedelig mørkeblå kjole. Jeg spurte hvorfor. “Da synes du ikke så godt” sa Mamma. Jeg så forundret på henne. Jeg er et menneske som høres, og synes. Hvorfor skal jeg kle meg mest mulig anonymt og usynlig.
Nå er dette snart 30 år siden. Nå er jeg blitt halvgammel i tillegg. Burde nok kle meg i svart eller mørkeblått. Jeg går ofte i rødt. Liker fargen, Er rødt politiker og synes det går bra å være “røde Brit”.
Det var en litt sær ting av din mor å si. Hun skal jo ville at du skal synes. Liker du rødt så skal du kle deg i det. Jeg liker gult og grønt veldig godt. Har noen fargerike treningsklær og andre klær jeg liker å bruke. Så vi får bare kle oss for oss selv og i det vi selv liker og ikke tenke på hva andre måtte mene.