Hvor har folk fått det tullet fra? Det er absolutt IKKE barnas dag! Det er alles dag! NORGES! Vi feirer da grunnloven og det som skjedde på Eidsvoll i 1814. Var det noen barn med på det? Den yngste som var med der var vel 17 år eller noe, og på den tiden var man da voksen etter konfirmasjon. Sa de som skrev under på grunnloven at dette var barnas dag? Ikke som jeg har hørt iallfall. Så nei. 17.mai er ikke barnas dag.

Dette er i grunn dagen de er mest i veien egentlig. Foreldre som prøver å få andre til å prioritere barna først i alt på steder som det er kø, barnevogner i hytt og pine, skrik og skrål, grining og mas. Greit nok at de har barnetog på skolen. Det var jo jeg med på også det. Eller mer truet med på. Vi måtte være med selvom det var fri. Lærere sa når noen sa at de ikke ville at man måtte være med eller sitte i klasserommet og jobbe med matte. Men hvor var lærerne selv da? De møtte da aldri opp?! Det var FAU som hadde ansvaret for alt på skolen den dagen. Mens lærere tok seg fri og var enten hjemme eller ute med familie. Hvorfor er 17.mai fridag for lærere og ikke elever? Er nok mange som helst vil slippe å gå i det toget, jeg ville egentlig ikke, men måtte. Jeg ville inn til Oslo jeg. Men så fort jeg var over på ungdomsskolen så har vi dratt til Oslo den dagen.

Og jeg må ikke se på barnetoget, men å høre på korpsmusikk er bare hyggelig. Og dra på kransenedleggelse på Vår frelsers gravlund, ta en pølse og is, se litt på folkeliv og høre kanonsalutt fra festningen før man drar hjem til kake. Er ikke mye i det som tilsier at det er barnas dag altså. Men jeg liker 17.mai. Jeg liker å vise at barn ikke eier den dagen akkurat som de ikke eier andre dager. Barn er med fordi folk får seg dem, de har ikke noe valg for de kan ikke bli igjen hjemme alene.

Man kan feire dagen like bra uten dem, hvis ikke bedre. Og roligere og fredeligere.

Dagen startet 04.15 idag. Eller i natt som de fleste andre ville sagt. Så tok min mor og jeg buss 05.08, hun skulle på jobb, jeg videre til Oslo for å gå tur.

La oss bare ta det med engang, hvorfor jeg alltid drar til Oslo for å gå tur og hvorfor jeg aldri går tur i nærområdet. Det er fordi da slipper jeg å treffe på kjentfolk, kollegaer osv. Jeg orker det bare ikke. Jeg vil gå tur uten å bli sett og bli snakket til. Jeg vil gå for meg selv. Og da er vel Oslo dumt å dra til, hvis en vil være i fred? Nei! For der bryr folk kun om seg selv og sitt! De kan sikkert tenke sitt når de ser meg, men de snakker ikke til meg. Og der jeg går er det veldig mange andre som går og løper selv også så de har nok med sin egen trening. Derfor foretrekker jeg å gå tur i Oslo og ikke hjemme, jeg får være i fred!

Men tilbake til turen min. Jeg gikk langt i dag. Gikk fra Helsfyr til Bjørvika, til Aker brygge langs kaiene, til Frognerkilen og rundt på Bygdøy Allé til Solli. På Nationaltheatret unnet jeg meg T-bane til Jernbanetorget for da verket føttene og jeg hadde vært ør i hodet ganske lenge da. Jeg hadde glemt drikke rett og slett og det er så typisk meg. Må bli mye flinkere til å ta med drikke framover. På Jernbanetorget stakk jeg innom Narvesen og kjøpte baguett og sportsdrikker til neste tur. Den Power Ade drikken med mango smak er veldig god! Så dro jeg hjemover og var hjemme i 10 tiden. Så en lang og god tur. Og nå for tiden er det lettere å veie meg også fordi jeg er mye aktiv og spiser for det meste sunt. Og denne uka har jeg en vekt engang på 1,1kg og det er jeg veldig fornøyd med. Det går sakte, men sikkert den riktige veien, som det skal. Det skal gå sakte. Dette er for livet, ikke for en kort periode.

Turen ble på 20.287 skritt og 13,6 km.

Etter at jeg kom hjem har jeg bare ligget på sofaen. Sett på sosiale medier, lagt ut noe selv også og bare sovet med Nano på fanget. Tror han trengte matsøsteren sin her. I skrivende stund ligger han og vasker den nydelige labben sin. Han er så utrolig nydelig og søt!

Resten av dagen blir rolig, tacosalat til middag, pc og tv. Mulig litt fargelegging også. Hvis du følger meg på Instagram har jeg en egen greie for fargelegging under instastory hvis du vil se. I morgen venter jobb og mer gåing. Fortsatt 10.000 skritt hver dag en stund til, en uke i dag for å være nøyaktig. Men det kommer til å fortsette framover også, om ikke hver dag da så veldig ofte iallfall. Det å gå gjør mye for meg og jeg har mange steder jeg vil utforske.

Lenge siden sist nå og det har ikke vært helt meningen. Jeg har ikke gjort stort heller egentlig, annet enn å jobbe og gå turer. I dag er det en uke siden jeg fant på denne utfordringen og jeg har klart 10’000 og over det i en hel uke nå. Og det er en uke igjen og tre dager til utfordringen er over. Men jeg kommer til å fortsette med å gå over 10’000 skritt, ha det som et mål til vanlig, men vil jeg ha en dag å bare slappe av på kan jeg det.

Kroppen blir jo vant til dette her nå. Og da må jeg bare fortsette for noe annet er uaktuelt. Kroppen blir sprekere, sunnere, den får beveget seg mye mer enn for tre år siden, da jeg satt inne i tre dager, gikk tur en dag og satt inne igjen i tre dager. Sånt går ikke lenger. Kan knapt sitte inne i en dag nå før jeg blir irritabel og må luftes som min mor kaller det.

Nei, nå må jeg stå opp gitt. Skal spise frokost før min mor og jeg skal ut på stolpejakt. Vi skal starte på et nytt kart i dag og det blir artig. Været ser ut til å bli veldig fint, skyfritt fra mitt soveromsvindu iallfall.

Ha en fin søndag!

I dag tidlig mens jeg ordnet meg før jobb så tenkte jeg på noen nye mål for meg selv.

Jeg tenkte at på hverdager, når det som regel blir jobb og da jeg ofte har en stillesittende jobb og pleier å dra rett hjem etterpå så kan jeg ha som et mål at jeg må gå 10-12.000 skritt først. Og det har jeg mulighet til, for jeg er allerede igang med det, gå et holdeplasser før jeg tar buss, gå til endestasjon og ta buss derfra, hoppe av et par før hjemme osv. Eller jeg kan gå til jobb eller fra jobb.

På fridager er det lettere å gå lengre turer. Jeg har fri onsdag og fredag og har også helgen. Da er målet å gå 15-20.000 skritt. For da kan jeg starte tidlig som jeg allerede gjør, og gå langt og lenge uten at jeg har noe spesielt som venter.

Jeg er allerede godt i gang og har det som mål frem til 1.mai. Men jeg kommer ikke til å slutte med dette etter det. Men jeg kommer til å ha en hviledag innimellom, det skal jeg ikke nå. Nå skal jeg klare dette her først så kan jeg ta veien videre etterhvert.

Jeg følger en på YouTube og noen på TikTok som driver med 30 eller 75 hard. Og det ser jo veldig artig ut, men det er veldig strengt og gjør man ikke det man skal en dag må man starte helt på nytt. Det virker som en bra motivasjon, men tror det kan bli litt i det strengeste laget igjen. Jeg liker å kunne sette mine egne regler på dette her. Men jeg kan jo bruke deler av det opplegget og gjøre om til mitt opplegg uten noe strenge krav og følge med på deres progresjon og ta motivasjoner ut av det. Om ikke for en vektnedgang så for en sterkere og sunnere kropp.

I morgen er dagen! Dagen hvor dommen skal komme. Har jeg et hull? Eller ikke, som sist. Tannlegetimen! Den verste timen, de verste timene i året! Fra jeg får timen til timen er over. Da bærer jeg en frykt i meg som aldri slipper.

Ventingen er verst. Når jeg sitter i stolen er jeg midt oppi det og bare vil ha den pirkingen overstått. Må de borre? Må jeg rotfylle igjen? Nei, så ille er det vel ikke? Kjennes ikke sånn ut iallfall.

Som regel går det greit. De får gjort det de skal. Som regel tar det et kvarter eller litt over en halvtime. Kommer an på om det er en sjekk og puss eller om de skal reparere et hull. Når jeg er ferdig, har betalt i dyre dommer og kan gå fattig ut døra er kroppen full av adrenalin. Da er jeg så fornøyd og kan gjøre mye. Men når jeg kommer hjem og setter meg på sofaen faller jeg sammen og kan sove i timesvis! Slår aldri feil altså. Det tar så mye krefter ut av meg. All den gruingen i flere uker, timene før dagen, stolen. Jeg blir fysisk og psykisk ødelagt.

Det tok mange år fra der jeg var til der jeg er nå. Mange år med tannverk og ødelagte tenner. Jeg skulle ikke til den jævla tannlegen! Men så fikk jeg jobb, og den sjefen jeg hadde da henviste meg til sin tannlege. Mange skader. Dyre skader. Mange timer i vente. Mange rotfyllinger. Trekt et par tenner har jeg og. Har en åpen plass i kjeften uten tann. I 2015 startet det. Mye ut og inn. Et par ganger med valium. Det klarte jeg bare ikke. Gikk mye bedre uten. Nå, 9 år etter, sjekk og puss to ganger i året. Sjeldent hull, da kun et lite et. Fortsatt veldig angst, men jeg kommer meg igjennom det nå, mye bedre enn før.

Søndagen ble på sofaen med Nano på fanget store deler av dagen. Planen var en morgentur. Men turen ble de få skritta fra senga til sofaen som StepsApp ikke telte engang. Så lite skritt ble det. At det ikke ble tatt opp. Jeg hadde vært på stolpejakt på lørdag. Fullført et kart og gått veldig langt. Så skulle jeg absolutt gå en tur på søndag. Jeg var motivert. Skulle stå opp tidlig og gå ut. Men når dagen var der og tiden, bare neitakk, tok pillene og krøp under pleddene igjen.

Jeg må jobbe med motivasjonen min. Den er for tiden veldig vinglete. Jeg tror det har med været å gjøre. Jeg er så utrolig lei vær nå! Kan vi ikke ha en uke med kun opphold snart? Det har enten snødd eller regnet, eller vært utrygt. Greit nok, jeg trenger ikke sol og 20 grader. Jeg gjør absolutt ikke det.  Jeg lever fint på 15 grader jeg altså. Men bare det er opphold! Er mye enklere å ville gå ut da. Være ute. Men når kong vinter flasser ned hele Norge så er det ikke så gøy lenger.

Når jeg kladder ned dette her skulle jeg vært oppe for lengst. Planen var å gå litt på vei til buss til jobb. Men ute regner det. Igjen. Igjen!!! Da gidder jeg ikke. Da ligger jeg litt lenger og tar bare bussen rett nedenfor her. Får heller se om det bedrer seg utover dagen så jeg kan gå litt etter jobb istedet. Jeg som skal ha vektnedgang denne måneden må stå på litt nå! Jeg får heller spise litt mindre i håp om at det kan hjelpe, ta en proteinshake et måltid eller noe, har aldri tid til frokost. Spiser lunsj, middag og kvelds på hverdager, i helger utgår ofte lunsj og kvelds. Jeg må ikke ned i vekt heller sånn sett, jeg har bare lyst. Lyst til å være tilbake der jeg var i fjor sommer.

Dagens antrekk: Bukse og genser fra Gudrun Sjödèn og sko fra Hoka. Veska passer ikke inn, men det er den jeg bruker til hverdags for tiden, kjøpt brukt.

Da var det over. Ferien. Det er tilbake til jobb og hverdag. Er ikke klar for det altså. Er så digg å dra seg til 07, frokost, og dra til byen. Museer, stolpejakt, det er det som har preget min ferie. Og Olsenbanden på tv på ettermiddagen. Det er så koselig det. Tre dager har vært rolige, resten har vært mange skritt og km osv. Nå som jeg må jobbe igjen er det ikke like mange skritt, spesielt ikke hvis jeg har en stillesittende oppgave som jeg som oftest har.

Denne måneden har jeg bestemt at skal brukes godt. Gå turer, få inn skritt og km. Og flere stolper. Det er bra trening. Også velge sunn og variert mat, drikke mer vann og spise mer proteiner og frukt og grønnsaker osv osv. Jeg må ikke ned i vekt, men jeg har lyst til å være der jeg var i fjor på denne tiden. Under 110kg. Og jeg vil bruke ting jeg har å se fram til som mål og motivasjon. Mai og fler fredager. En fin kjole til 17.mai. Kiel tur med jobben i juni, sommerferie i juli.. jeg kommer aldri til å se fresh ut i andres øyne, men det er ikke viktig. Viktigste er at jeg føler meg vel med meg selv. Jeg lever ikke for å se bra ut. Og spesielt ikke for andre. Det må være for meg selv og min helse. Være sunn og frisk og ha god utholdenhet. Så jeg kommer til å trene ved å gå turer, og bruke de to appene jeg har. Ta med gåstaver innimellom og kanskje starte med hulahoopen igjen. Det var veldig artig i 2022, men nå er den litt kjedelig, men mulig jeg finner motivasjon igjen etterhvert. Har også vekter på en kg og sånne bånd og noe annet jeg ikke husker navnet på. Så nå må jeg bare stå på videre, være flink og tenke på hva som motiverer meg. Og det er mye. Det kan bli eget innlegg senere.

Nok en gang ble jeg hindret. Snø. Som ikke vil gi seg. Jeg livredd at det skal være glatt. Jeg låser meg seriøst inne på ubestemt tid jeg altså hvis jeg vet det er speilglatt ute! Er så vidt jeg lar min mor dra på jobb, men det må hun nesten få lov til. Men da tvinger jeg på henne brodder og krever at hun er forsiktig. Ja, hun er et voksent menneske, men jeg er livredd hålka!! Det skjer så mye dritt på den, folk sklir og skader seg skikkelig! En jeg kjenner fikk brudd og måtte operere. Det er den store skrekken for meg ass, skader, operasjoner, sykehus. Jeg setter ikke mine bein på et sykehus, og det vet folk. Skal jeg dit skal jeg dopes ned hjemme så jeg sover igjennom alt og få meg hjem igjen før jeg våkner. Så jeg ikke vet hva som har foregått og hvor jeg egentlig var. Jeg trenger egentlig å gå en lenger tur i dag. Det ble bare en tur på senteret i går, men jeg gikk ned. Men jeg kaller det ikke en bra nok tur, gikk ned på 20 minutter og ble bare rundt 5000 skritt på hele turen. Da var også planen å gå en lang tur i morgen som altså er i dag, men da la snøen seg og jeg vet ikke om det er glatt så jeg vet ikke om jeg tørr. Og meg inne i et par dager er som å be om bråk. Det går bare ikke. Så da må jeg prøve å komme meg ut i morgen. Hvis det ikke skulle bli flere hindringer. Jeg sier meg selv i mot også. For jeg sier at jeg ikke kan la vær og føre hindre meg i å gå ut, at det bare er å kle på seg. Men likevel låser jeg meg inne når det regner eller er glatt. Jeg er rett og slett livredd for å skli og falle og bli skadet. Det er det som er årsaken her. Og at min familie skader seg. Det skal rett og slett ikke skje.

Jeg har ikke stått opp ennå, ligger fortsatt under pleddene i varmen før jeg må stå opp. Nest siste arbeidsdag venter. I går ble det 18’000 skritt, i dag blir det nok ikke så mange. Tenker bare å dra rett hjem i dag. Ta en slags hviledag. Så ser jeg om det blir morgentur i morgen. Syns det faktisk er litt vanskelig å unne seg bare å slappe av også. Får så dårlig samvittighet på kvelden og da kan det gå ut over humøret mitt, føler at jeg ikke brukte den muligheten når jeg hadde den til å gå en skikkelig lang tur, trene godt. Men når jeg slapper av føler jeg det ikke sånn. Da tenker jeg at jeg gikk en så og så lang tur den andre dagen og skal ut igjen i morgen, det er ikke så farlig hvis jeg ligger litt lenger på sofaen idag.

Nei, nå må jeg nok opp gitt. Bussen går om en times tid, så kan være greit å komme seg opp. Iallfall før Nano kommer og kaprer meg. Snakkes!

Min skjønne Nano. Det er sånn man skulle hatt det en mandagsmorgen. Sammenkrøllet under et varmt pledd og bare kose seg. Men i stedet må man opp og gjøre sin plikt i tre dager til. Det er vel egentlig ikke så ille heller. Man skal være glad og takknemlig for at man faktisk er frisk og sunn og kan gå ut å bruke dagen sin aktivt. Da kan man med god samvittighet også ta fatt på påskeferien og kose seg med god samvittighet.

Jeg lurer litt på om jeg skal ta en bytur etter jobb. Det frister litt, også er det en bok jeg vil se etter. Det er noe jeg kommer til å skrive om senere, at det for meg å handle alene kan være litt skummelt. Men hvis jeg virkelig vil ha noe så klarer jeg det. Jeg foretrekker å bruke selvbetjente kasser, men det er ikke overalt de har det dessverre.

Men nok om det, nå må jeg få på meg sko og komme meg ut døra så jeg rekker bussen.