En slags tomhet…

Categories Høytider

Etter sånne dager som i går og noen andre dager som er litt spesielle og utenom det vanlige så føler jeg alltid på en tomhet og en slags sorg på en måte. En dag man ser så fram til nesten hele året, tenker, stresser og ordner opp så det blir koselig og fint. Når dagen er der er det så koselig som det kan bli, så koselig som man selv lager det til. Man spiser god mat og godsaker, samler seg gjerne med andre og har det veldig fint sammen. Men så kommer kvelden, natten og dagen etter. Gårsdagen er over. Man sitter igjen med rester og fine tanker og minner. Og noen tanker om hvordan ting kanskje kunne vært annerledes også.

Jeg for min del er storfornøyd med gårsdagen. Gjorde som vi pleier. Tv og julepysj hele dagen. Avslapning. Klokka 22 startet vi med gaver og jeg fikk så mye fint. Og tenker på de jeg plukket ned fra ønsketreet på senteret, to toåringer som ønsket seg bøker med lyd, håper at de ble glade for det jeg fant til dem. Jeg følte at det jeg fant var midt i blinken og håper at de som fikk det føler det samme. Jeg er glad for den muligheten til å gjøre noe sånt innimellom.

Nå har vi vært en tur ute på stolpejakt. Lenge siden sist nå og noen kart er åpne til ut året og så får man vente og se om det kommer ut noe til påske neste år. Når vi kom hjem tok jeg bilder av julegavene mine og ryddet det bort så det ikke tar opp plass. Fikk så mye fint som jeg kommer til å dele her etterhvert. Nå blir det avslapping og filmer resten av dagen. Nyte ferien så godt jeg kan. 

I dag var en sånn dag…

Categories Tanker

En dag jeg hater. En dag jeg er flau over. En dag jeg gjerne skulle sluppet.

Det startet med at jeg sendte en melding til min mor som allerede var på jobb. Jeg lurte på åssen føret var. Det var glatt noen steder så hun. Det våte fra søndagen hadde fryser på. Og da kom angsten. Hva gjør jeg nå? Jeg må jo på jobb. Jeg ble liggende i senga til 08 og bare scrolle med Nano sovende på magen min. Jeg ble hjemme, dro ikke på jobb. Jeg sto opp og la meg på sofaen, med Nano på fanget, lå der i timesvis. Følte meg dum, flau og hva folk må tro. Jeg fant fram brodder og vet hvor gåstaver er nå. Jeg fikk roet meg etterhvert og tenkt klarere enn på morgenen.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Angst er ikke logisk. Jeg så bare problemer og ikke løsninger. Muttern fikk hissige meldinger. Det ble rett og slett bare stress og mer stress. Og vi er ikke i vintermåned engang! Vi er fortsatt i høst. Så det starter bra må jeg si. Jeg er ikke imponert, verken over angsten eller været.

Sliter litt for tiden…

Categories Tanker

Long time no see eller hva de sier. Men jeg har lyst til å prøve å skrive litt mer framover nå, har hatt det lenge, men det er ikke alltid jeg har noe å komme med. Jeg er mest aktiv på Instagram, er litt enklere å dele bilder enn tekst innimellom. Men over til overskriften.

Ja, jeg sliter for tiden. Det er senhøsten, veldig snart vinter. Og det betyr mye vær som igjen betyr mye usikkerhet. Jeg orker ikke tanken på når snøen kommer for det blir alltid kaos. Busser slutter å gå og da kommer man seg ingen steder og vi har planer framover. Og det jeg har billetter til nekter jeg å gå glipp av. Sånt sløseri gidder jeg ikke.

Det blir også mye mas for min mor for når hun starter på jobb for meg må hun fortelle om hvordan føret er. Er det hålkehelvete så går jeg bare ikke ut. Jeg har ingen planer om å ødelegge meg på isen altså. Har en katt å ta vare på og han skjønner seg ikke på sånt så det skal han slippe.

Skulle ønske at det ikke ble så veldig kaldt og ikke noe nedbør og at asfalten forble tørr og ingen fare for å gå turer og at busser kan gå som vanlig uten å måtte innstille avganger pga vær. Altså, vi bor i Norge og busser bør kunne klare å gå på all slags føre. Dårlig at bussene ikke er laget for all norsk klima og føre.

Er vel bare å vente og se hva som skjer. På torsdag skal jeg på teater, alene denne gangen og jeg må komme meg til Oslo, og det stresser meg litt nå pga vær og føre, håper det ikke blir noe som vil ødelegge for det. Har ikke noe snø ennå, men det trenger ikke komme heller. For det holder seg jo ikke sånn lenge uansett…

Stakkars…

Categories Tanker

To morgener på rad nå har jeg sett to påkjørte pinnsvin, begge så også veldig nylige ut. Åssen kan noen bare kjøre videre i viten om at noen nettopp kjørte på et dyr? Bryr de seg ikke? Eller merket de det kanskje ikke? Det kan jo være en mulighet det. Men likevel. Er jo ikke noe hyggelig å se det to dager etter hverandre. Stakkars små dyr som vil krysse veien for kanskje å komme seg hjem eller kanskje finne mat til familien. Men så kommer den ikke hjem til sin ventende familie. Syns sånt er så trist altså. Men de er også veldig uforsiktige som løper over veien hvor det kjører biler, men dyr tenker jo ikke sånn at det kan være farlig. Men jeg syns uansett synd på dem stakkars små. Håpet de fikk satt noen pigger i bildekkene som straff.

Hva vil skje med oss uføre etter valget? Bare slutt å hakke på oss hele tiden!

Categories Tanker

Jeg bare lurer. Jeg leser så mye rart for tiden. Og hvorfor skal alt gå utover oss uføre? Hva har vi gjort galt? Man blir ufør for en grunn, og jeg har vært det i mange år. Jeg har ingenting å gå tilbake på. Ingen tidligere jobb, ingen utdannelse. Ikke noe. Og det jeg leser er ikke mye positivt. At vi ikke vil bli prioritert og at vi må få oss jobb. Men jeg har en jobb. Jeg har en tilrettelagt jobb jeg går til tre ganger i uka, jeg får bare en tusenlapp for det. Er ikke noe å leve av så jeg er avhengig av å få den uføretrygden jeg får. Ingen kan bare ta fra oss den. Det som burde skje er at de som er på vei til å bli det burde få et tilbud de kan leve med for å kunne jobbe. Arbeidsgiver burde være åpne for å tilrettelegge for at folk kan jobbe det de kan, med hjelpemidler og de timene de kan. Er mye som går på arbeidsgiver altså, er nok mange som vil jobbe, men ikke kan uten tilrettelegging og hjelp. Hvorfor er det så vanskelig å få til? Altså, det skal lønne seg å jobbe, men å få seg jobb er ikke så lett for folk det heller. Jeg har aldri hatt en vanlig jobb, kun to tilrettelagte. Begge før jeg ble ufør, men jobben jeg er i nå så hadde jeg et møte med nav hver uke nesten og ble anbefalt å gå for å søke om det. Og det tok noen måneder før det ble innvilget, men jeg fikk det heldigvis. Har vært i utredning fra jeg startet på barneskolen og igjennom det meste av skolegangen, siste var på jobbsøkerkurs før jeg fikk jobb der jeg er nå. Altså, det er ikke mer å få gjort i mitt tilfelle. Så jeg håper virkelig at ting ikke blir endret på for oss som har vært ufør i mange år og som ikke har noen endringer i sikte. Bare slutt å hakke på oss, bare la oss være i fred! Gjør det heller lettere for dem andre å få hjelp til å kunne jobbe det de kan så de slipper å bli uføre. Så de slipper denne usikkerheten, dette maset, dette nedlatende tullet som folk holder på med nå. Er bare så lei! Sorry hvis dette var rotete, men jeg var stressa når jeg skrev dette.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det merkelige med 17.mai

Categories Tanker

Når mai kommer så starter diskusjonene. Klær, hva som andre mener er lov og ikke gå i den dagen. Ikke jeans og joggesko, det er fy-fy! Bunadspolitiet sitter med lupa si for å finne noe å ta folk på noe de tror de har rett til. Flagg blir diskutert. Kun det norske flagg. Bla bla bla…

Når dagen endelig er der er alle festglade. Folk bærer rundt på mat og kaker hele dagen. Folk går kledd i det de vil. Mange i bunad og festdrakter. Mange i sommerkjoler eller andre kjoler. Noen i dress, noen i jeans og joggesko. Noen med joggesko til bunaden eller dressen. Folk koser seg med piknik i parken. Folk er glade og koser seg. Kun norske flagg. Ingen bryr seg om hva som ble diskutert i 16 dager før.

Så kommer dagen etter. Da ser vi hvor fine folk egentlig er. Søpla ligger strødd i byen. Tomme flasker, knust glass, masse emballasje etter McDonald’s mat og kebab, en kake som hadde gått i bakken, et knust reklameskilt, blomster dratt ut av blomsterkassa, masse masse søppel. Så hvor fine er egentlig folk? Det er viktig å se pen ut, kle seg med det fineste og kanskje dyreste man eier og et fint smil. Men åssen det ser ut etter en er ikke så farlig for det er det andre som kan rydde opp. Før 17.mai er det lov å rakke ned og bestemme over andre, kreve og stå i. På 17.mai er det lov å drive hærverk og forsøple og ikke få konsekvenser for det. Dagen etter er det lov å sove lenge og tenke at andre rydder sikkert opp i det rotet etter i går.

Jeg hadde vært så flau over meg selv hadde jeg visst at jeg hadde etterlatt søppel etter meg. Åssen tørr folk å ikke ta med seg søpla si, etterlate seg tomflasker i grøfta? Alt skal være så fint og flott, men man ser jo hvordan det egentlig står til dagen etter en sånn dag. Og jeg er ikke særlig imponert! Så kanskje ikke dømme folk etter klesvalg osv når man ikke klarer å ta med søpla hjem? Bare en tanke.

Klær som forminsker kroppen?

Categories Livsstil

Har hørt at mennesker som er litt større burde kle seg i sort fordi det forminsker. Hvorfor skal jeg det? Velge klær som gjør meg smalere når jeg ikke er smal? Hvorfor juge for seg selv? Er det greit å bli fortalt at man må kle seg sånn for å se sånn ut fordi man ser feil ut for samfunnet? Er det så ille å se stor ut? Jeg har nesten ikke sorte klær igjen nå, gitt bort mesteparten. Kun sokker og undertøy, men det syns ikke uansett. Har også en kjole som jeg ikke klarer gi bort, men har ikke brukt den på mange år. Jeg syns svart er en kjedelig, hard og umotiverende farge. Lite kreativt. En farge for meg som ikke gir meg noe. Kan egentlig ikke kalle det for en farge heller, det er liksom ikke noe. Bare sort.

Ps 2025: Jeg har noen sorte plagg nå, men det er gjerne bukser og noen bluser, og et par band t-skjorter. Brukes ikke ofte.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg foretrekker farger, glitter og blonder. Mønster, ruter og ja, sterke farger! Klær jeg kan føle meg kul i, fin i, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bort! Ikke nå lenger. Jeg skal ikke trenge det. Jeg har like mye rett til å eksistere selvom jeg er større.

Før i tiden, som på ungdomsskolen skulle det meste være sort. Men yndlingsplagget mitt var en rød fleecejakke og lilla bukser med sleng som gjemte platåskoene mine som var i sølv. Da følte jeg meg kul selvom det var langt fra moten som var bar mage og miss sixty bukser. Sånn er jeg ennå, jeg driter i hva som er mote så lenge jeg liker det jeg går i selv. Mote er veldig lite viktig. Hvorfor det er en viktig status har jeg aldri skjønt. Ser jo åssen ungdommen går. Alle går jo likt! Ingen skiller seg ut. Det må være kipt.

Det fantes ikke store størrelser da jeg var ung. Da sleit jeg veldig med å finne klær. Så da gikk jeg i det samme hele tiden. Min mor prøvde å finne klær til meg, men det var ofte for lite. Nå har jeg fått tatt igjen det og har massevis med klær. Og samtidig aldri noe å ha på meg. Noe er jeg også redd for å bruke, redd for å ødelegge og svette i det så det må vaskes og eventuelt krymper.

2025: Dette innlegget skrev jeg for lenge siden, men jeg mener det fortsatt. Og jeg har fler innlegg på kladd jeg kommer til å dele etterhvert. Og jeg kommer til å legge til litt mer også. For jeg har det med å kladde innlegg, men glemmer å legge ut. Så bare å holde utkikk.

Dårlig samvittighet og tanker ved metthet

Categories Tanker

Noe jeg har lagt merke til er at når jeg er mett så får jeg utrolig dårlig tanker om endringene og dårlig samvittighet. Jeg trenger ikke ha spist usunt engang før det dukker opp. Da ser jeg bare at andre blir slankere mens jeg bare blir større og større, noe jeg faktisk ikke blir. Jeg står stille på vekta, men jeg merker på klær at de blir for store eller at jeg passer inn i klær jeg ikke tenkte kunne passe. Jeg liker å lage sånne sammenligningsbilder med det nyeste bildet sammenlignet med det jeg tok sommeren 2020. Jeg ser jo at det er forskjell, det er faktisk ganske stor forskjell. Men når jeg føler som nå i skrivende stund så.. nei, jeg ser det ikke akkurat nå.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette med livsstilen er mye psyke også. Veldig mange dårlige tanker dukker opp, umotivert og håpløshet. Man leser også mange andres meninger om overvekt, mange stygge meninger og mange rare og meningsløse meninger. Og er man i en dårlig tankeprosess så hjelper ikke akkurat det. Det er bare å trene og spise mindre.. ja, er det nå egentlig det? Man må jo være på rett sted psykisk og helsemessig også. Medisiner og gener spiller også inn i dette her. Men det ser jo ikke de. Bare mat og trening. Og spiser man feil og ikke trener kan man bare skylde seg selv og tåle kritikken. Men jeg kaller det uvitenhet. De vet ikke noe om andre og andres helse enn sin egen. Ta en joggetur sier de, men så er de vant til det, mens min kropp er for tung til det, det sliter på ledd. Det å gå en tur er nok! Det er en fin trening det. Både fysisk og psykisk. Greit nok, er mye ved jogging som er bra, og jeg syns det ser artig ut, men jeg vet for tung. Og ved å gå turer så jobber jeg med saken til å bli mindre etterhvert og kanskje jeg havner der en gang. Kanskje.

Lenge siden sist

Categories Livsstil

Jeg skjønner liksom ikke hvorfor jeg egentlig startet denne bloggen. Eller jo, i starten var jeg veldig motivert og inne i livsstilsendringen, hadde lyst til å skrive om det og dele mine erfaringer og hva jeg opplevde. Og det gjorde jeg. Men så ble det mindre å dele og mindre nytt som skjedde. Og her er jeg ennå. Det skjer ikke mye nytt. Det er ikke mye å dele. Jeg holder fortsatt på med det jeg skal, men det er ikke mye fremgang. Vekt står stille. Jeg går turer og trener som jeg skal og har gjort, men jeg eter opp alle disse kaloriene. Så jeg er vel egentlig tilbake til start. Jeg er aktiv, men ødelegger for meg selv og min fremgang. Jeg er rett og slett for svak for fristelser, gir etter og unner meg godbiter hele tiden. Sier jeg skal skjerpe meg, men klarer det ikke. Tenker at jeg er jo aktiv så det går nok bra. Men det gjør til enten vektoppgang eller stillestående vekt. Men nå skal ikke dette handle kun om vekt, det var det siste jeg faktisk tenkte på når jeg startet dette 1.1.21. Der var bare noe som skjedde pga endringer. Og nå husker jeg ikke engang åssen jeg spiste og hva jeg spiste. Det var kanskje lett å gå ned i starten også, det er det alltid, og hvor langt man kommer jo vanskeligere og lenger tid vil det ta og det er helt vanlig. Men jeg vil gjøre endringer. Jeg vil ned i vekt, jeg vil se ut som jeg gjorde for to- tre år siden. Men jeg er for svak for fristelser. Hvorfor kom det tilbake? Jeg kan som sagt ikke huske hva og åssen jeg spiste når jeg startet, men jeg spiser uansett ikke så mye mer annerledes, bare gir etter for søtsuget. Men hvordan bli kvitt det? Hvordan ikke gi etter? Det må jeg bare finne tilbake til og finne ut av igjen.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hei fra jobb

Categories Hverdag

Dette bildet tok jeg for en time siden da jeg kom på jobb. Jeg har på treningsklær i dag for jeg har bestemt meg for å gå hjem fra jobb. Da orker jeg ikke jeans. Og jeg har også bestemt meg for å bo mest i treningsklær for tiden så blir det lettere å bare bestemme seg for å gå en tur hvis jeg får lyst. Liker ikke å svette til de litt finere klærne mine.

Jeg jobber i dag istedet for i går da Nano egentlig skulle til dyrlege, men så ble det avlyst og jeg gadd ikke endre dagen så da byttet jeg istedet. Det får bli som det blir. Så får vi se om Nano får en time til neste uke. Uka etter neste uke blir en drittuke, en til to uker uten vann, do, dusj osv osv. Det skal skiftes rør i hele borettslaget og de skal holde på i 20 måneder. Og vi skal om to uker. Bra at vi skal så tidlig da, selvom det blir veldig inngripende i hverdagen. Det er satt en tilhenger utenfor blokka som skal ha dusj og do, men for meg blir det uaktuelt å bruke det. Det skjer bare ikke. Så jeg håper vi kan finne et sted vi kan være med Nano den uka så vi slipper å ikke ha vann og do liksom. Men vi må bare se hva som skjer og åssen dette løses for hjemme kan vi ikke bo.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal jobbe, men vet ikke helt med hva. Hele avdelinga er endret med et nytt system. Og på bordene er det bare rot etter de som jobbet i går og jeg kommer ikke til å ta over det andre har begynt på. Jeg foretrekker å gjøre mine egne oppgaver og fullføre dem selv også. Så kan andre fullføre sine egne. Sånn får det bare bli.