Jeg har bursdag i morgen. Da går jeg inn i mitt 37’nde år. Level 37. Og jeg gruer meg. For det er meldt nok et snøkaos. Og jeg skal inn til Oslo og på teater på kvelden. Og jeg er redd for at jeg ikke kommer meg inn til byen. Ruter har det med å stille inn og ikke kjøre hvis det blir mye snø. Veldig irriterende og unødvendig. Norge er et vinterland og bussene skal kunne gå selv med litt snø på bakken altså. Og det er kun to uker siden sist så de bør ha det inne nå og kjøre som de skal. Syns ikke snø er en god grunn til å ikke kjøre. Togene stilte jo inn på forhånd for å unngå kaos. Hva er det for noe tull?!

Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal jeg dra på jobb og dra hjem og satse på at min mor kommer seg hjem for å skifte så vi kan dra? Skal hun bare ta med billettene til jobb og dra rett til Oslo etter jobb? Hva hvis jeg ikke kommer meg inn da? Skal hun dra på teater alene? Skal jeg drite i å dra på jobb og dra tidlig til byen og bare tilbringe dagen der og vente på at min mor blir ferdig på jobb? Men tenk om hun ikke kommer seg inn til sentrum da, og hun har billettene? Så mye usikkerhet at jeg pisser meg ut og får hodepine. Ikke sånn jeg vil tilbringe bursdagen min akkurat.. Nei, vi har ingen som kan kjøre, vi har ikke egen bil. Vi er avhengig av at bussen går som den skal. Og de har ingen grunn til ikke å gå som de skal. De bør da være forberedt nå eller?! Men kan jeg da få tilbake pengene for teaterbillettene fra Ruter hvis jeg går glipp av forestillingen fordi bussen ikke gikk sånn i tilfelle hvis bussen ikke går?

What to doooooooo?!?!?!?!?!😥

Bilde er fra en tid jeg savner.

Jeg syns vi er i en vanskelig tid nå. Vinteren. Jeg ser på vinteren som en tid med inaktivitet. Det er vanskelig å være motivert rett og slett. Det er vanskelig å stå opp fordi det er mørkt og kaldt. Det er vanskelig å gå ut fordi det er kaldt og glatt.

Jeg sliter mye for tiden med motivasjon til noe som helst for tiden. Jeg vil ligge lenge om morgenen, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke gripe dagen tidlig nok. Jeg vil ligge på sofaen med Nano og se på tv, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke ha gått ut døra og gått de skritta jeg burde. Jeg vil egentlig ikke trene med appen heller, men føler jeg må for å få inn litt ekstra aktivitet. Jeg har andre muligheter for hjemmetrening, men har egentlig ikke lyst til å gjøre noe.

Nå har vi mye snø, høye brøytekanter og vanskelige føreforhold til det meste. Og det er kuldegrader. Til uka er det meldt plussgrader igjen. Og hva betyr det? Jo! Hålkefaenskap! Enda mer inaktivitet. Redsel for å gå ut. Angst. Hissighet. Sinne. Jeg orker det bare ikke. Det var nok av det der før jul, og nå skal det komme mer?! Her jeg bor er det så dårlig med strøing og salting også så isen blir liggende i ukevis. Og jeg kan ikke sitte inne i ukevis heller. Jeg skal ting framover. Jobb. Teater. Og andre ting.

Nei, jeg håper dette går fort over altså.

Jeg har spist frokost, i dag ble det middagsrester så nå jeg er ganske mett. Har ikke overspist så er ikke overmett, men er mett nok. Og det ble ingen tur ut på morgenen idag. Jeg gikk fra jobb og nesten hjem i går og skal på teater i kveld så tar det som dagens tur. Men det å sitte inne og ligge på sofa får frem søtsuget. Og jeg har punsjruller i kjøleskapet som hjernen sier at jeg skal spise nå. Men magen er full og orker ikke mer. Og nå må jeg jobbe litt imot for hjernen pleier å vinne i sånne situasjoner. Er svak for søtsuget mitt. Er den som ødelegger mye for meg og min vektnedgang. Mellomspising og småspising mellom måltidene. Det er det jeg vet jeg har å jobbe med. Resten går som det skal. Men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke vil gi etter nå når jeg har gitt etter så mange ganger før? Hvorfor tenker jeg annerledes nå? Jeg har lyst på den punsjrullen, men jeg vet den vil ødelegge. Det vil gi dårlig samvittighet og dårlige tanker med tanke på at jeg ikke gikk morgentur. Også vil humør bli dritt og jeg hissig. Og det orker jeg ikke. Så jeg må bare være sterk og stå imot. Men hvorfor skal jeg klare det nå når jeg ofte ikke klarer det og gir etter? Hva er forskjellen på nå og tidligere?

Liksom ikke noe å dele…

Jeg har jo skrevet at jeg har lyst til å blogge oftere.  Men det er liksom ikke så mye å dele for tiden. Det går liksom i det samme hele tiden nå. Jobb, hjem, trene, middag, slappe av og leggetid. Og repeat. Er ikke mye annet som skjer for tiden…

Skulle ønske det var mer å dele om denne livsstilsendringen, men det står på en måte stille nå pga at jeg ikke klarer å la være å høre på søtsuget og gi etter. Har forlenget medlemskapet på Weight Wellness også og får jo delt og lest og får mye motivasjon derfra. Angrer ikke på at jeg meldte meg inn der altså. Og jeg har kjøpt journalen deres som jeg skal fylle ut hver dag for å holde fokus. Men det er ikke så lett. Alt går på klokkeslett og det å planlegge alt etter den og den timen er ikke alltid lett. Noen ganger går det og andre ganger blir det helt på bærtur. Og jeg har falt av og ikke skrevet på over en uke for så å komme innpå igjen og fyller ut også ute igjen. Liker det ikke altså. Kjedelig at det skal være sånn.

Jeg finner denne høsten veldig tung. Er veldig trøtt for tiden. Får ikke gjort noen ting. Har mange ideer. Men blir bare liggende på sofaen med Nano oppå meg. Det kan ta timer før han våkner for å si det sånn. Og da kan halve dagen gå og jeg gidder ikke starte med noe. Men uansett er jeg ivrig på gåturene mine. De må jeg ha. Men så blir jeg redd for at det er glatt ute. Det er noe jeg stresser veldig med om høsten og vinteren. Er det glatt. Vil det være glatt? For da går jeg nemlig ikke ut! Ikke på jobb engang. Har ikke kropp til å skli på denne hålka jeg altså. Men nå er det meldt en mild vinter så jeg håper det stemmer og at det ikke blir glatt!! Savner vår og sommer jeg altså! 

 

Ja, nå har det blitt lenge siden jeg har oppdatert noe her. Det har vært litt mye i det siste rett og slett, men ikke nok til å skrive om.

Min mor holder på å flytte, og jeg har hjulpet litt til med det, jeg har vært på jobb og vi åpnet snart julerommet vårt, den 2.11 skjer det. Og jeg har holdt på med livsstilsendring og gått turer og prøvd aktivt å lukke ringer på klokka for å fullføre en Challenge jeg blir ferdig med i dag. Og da håper jeg ikke det blir noe i oktober så jeg kan unne meg en hviledag uten å få dårlig samvittighet for det.

Denne måneden skal jeg gå tilbake til mer hjemmetrening med de to treningsappene jeg har, begge har sånn treningschallenge jeg har lyst til å prøve meg på. Det hørtes vel litt rart ut da jeg nettopp skrev at jeg håpet klokka ikke kom med noen challenges denne måneden, jeg så det nå. Men på en annen måte blir det litt annerledes for med appene trenger jeg ikke forlate hjemmet. For å lukke ringer på klokka må jeg gå en tur og gjøre det litt på en annen måte. Hjemmetreningen er et hjelpemiddel hvis jeg ikke vil gå ut pga dårlig vær f.eks, men likevel vil trene litt. Men jeg skal selvfølgelig gå turer, dra på stolpejakt, osv. Men unne meg en hjemmedag hvis jeg vil det. Jeg får bare se åssen jeg gjør det.

Jeg merker at jeg ikke er særlig begeistret for denne høsten nå. Så mørkt og så kaldt så fort. Vi hadde en litt varmere høst lenger før. Kunne gå i shorts langt uti oktober. Nå blir det kaldt tidligere og tidligere. I fjor på denne tiden hadde det snødd! Håper ikke det skjer på en lang stund ennå! Men jeg har kjøpt meg en stilig vinterjakke jeg gleder meg til å ta i bruk.

I oktober skal jeg bli flinkere til å dele ting her på bloggen igjen. Men det må liksom være noe som er verdt å dele også. Så det må jeg jobbe med framover..

Når ferien startet så håpet jeg på at jeg skulle blogge om mine opplevelser. Men det ble mange opplevelser og liten tid med det jeg håpet på å rekke. Og nå har fire uker gått og ferien er over og det er tilbake til jobb. Og det har jeg virkelig ikke lyst til. Kommer bare til å være rot der jeg pleier å sitte og det er jeg som helt sikkert kommer til å måtte rydde opp. Men nå etter ferien har jeg bestemt meg for noe. Jeg skal gi mer faen! Kommer jeg på jobb og er det jeg skal bruke til å prise klær ikke på plass så priser jeg ikke klær. Er det rot på bordet etter andre blir ikke det ryddet for det er ikke mitt rot. Det er veldig greit! Sende kunder videre til andre hvis de spør meg om ting, men det er uansett greit å gjøre. Vi skal etterhvert få nye steder å være også og det har ikke jeg fått sett enda, andre har vært på omvisning og det måtte jo skje på dagen jeg hadde fri, og etterpå har det ikke skjedd noe mer. Så jeg skal spørre om en omvisning. Men motivasjonen finnes ikke. Den er ikke-eksisterende. Jeg vil være hjemme, kose nano, holde på med puslespill, gå treningsturene mine. Jobbe for meg selv og med meg selv. Og jeg føler jobben tar for mye tid fra meg til å gjøre det jeg egentlig vil. Vært der i 12 år, er egentlig ikke helt min greie å jobbe i butikk, men hva gjør man? Slutte og bare være ufør? Må nok tenke litt altså. Vil ikke gro fast der heller.

I dag har ikke vært den beste dagen. Morgenturen var fin, men kort. Og når jeg kom hjem slet jeg med ubehag og bekymringer. Mye angst i kroppen. Sov på sofaen, dusjet, var på pc og så på Hotel Cæsar med jeg fargela et julemotiv. Ikke de beste valgene når det kom til farger og plassering, men jeg tror nok bildet blir greit når det er ferdig. Hotel Cæsar er en serie jeg kunne levd i! Rett og slett. Folk jeg kunne likt å kjenne.

Nå er Nano stelt og jeg er i seng. Har en plan om å få lest litt før jeg sovner. Merker at tanken på jobb i morgen er fjern for meg. For min del kunne ferien startet i morgen og vart en stund. Jeg har mye angst i kroppen, mye uro og jeg vet ikke hvorfor. Det er sånn det er innimellom, og det gir seg. Ikke alltid det er en grunn heller, jeg kan ikke alltid sette ord på disse tingene. Å sove hjelper, da slipper jeg å tenke og deale. Håper på en bedre dag i morgen og en bedre uke.

Det ble ingen morgentur i dag tidlig. Det bøtta ned noe voldsomt i natt, og det var deilig. Men likevel var det en vond tropenatt. Skjønner ikke at det er noe å skryte av? Tropenetter betyr null søvn, zombie og en dårlig dag. Jeg kjenner på det nå når jeg går i Oslos gater. Det blåser deilig da heldigvis. Men kroppen er slapp. Blir ikke mye rask tempo i dag nei.

I går var den verste dagen når det kommer til varme. Intens terror-varme kaller jeg det når himmelen er knall blå, ingen skyer så man får skygge. Sola skinner konstant, lite vind, bare intens varme hele dagen. For min kropp er det terror. Det kan ingen si noe på, de kjenner ikke min kropp og hvordan det føles. Jeg mister all energi, jeg blir slapp, trøtt, utålmodig og irritabel. Ønsker meg egentlig litt av sommeren fra i fjor. Det regnet jo ikke hele tiden. Men det var ikke en intens varme heller.

Nå får jeg gå videre.

En liten hilsen mens jeg tar en pust i bakken på morgentur. Fant meg en gul benk, og gul er en av mine yndlingsfarger så da måtte jeg bare sette meg litt på den.

Jeg er glad i frionsdagen min. Og i frifredagen mim. Glad for at jeg kan bruke et par dager i uken til å gå en veldig tidlig tur, og være hjemme tidlig. Ha gelé dagen til fritt bruk. Jeg kan si jeg er glad for at jeg ble ufør, ingen dårlig samvittighet for det. Og at jeg har en tilrettelagt jobb jeg kan gå til, og at jeg er fysisk oppegående og kan gjøre det jeg vil. Min uføre går på det psykiske og ikke det fysiske. Og det tror jeg mange ikke skjønner. Man må ikke ligge syk i en seng for å bli ufør. Man kan også ha andre vansker og plager som gjør at man ikke er attraktiv i en vanlig A4 jobb.

Jeg klarte ikke skolen. Ble mobbet fra første klasse og ut ungdomsskolen. Hadde matteeksamen på ungdomsskolen, satt hele tiden ut og gjorde så godt jeg kunne, men jeg strøk. Ikke hatt matte siden. Jeg hadde egentimer på barneskolen med en lærer som hadde med hunden sin innimellom som jeg fikk gå tur med. Og vi satt og spilte mattespill i et grupperom. Jeg hadde mattehjelp på ungdomsskolen, men jeg strøk så var vel en dårlig lærer… Matte og tall er og har aldri vært min greie. På videregående droppet jeg ut etter et halvt år. Jeg trivdes ikke, var en lærer der som først sa at jeg ikke fikk bedre enn en treer fra henne, og så sluttet hun helt med å gi meg lekseark. Hvis jeg skulle finne meg en selv fikk jeg streng beskjed om å sette meg igjen. Men så fikk jeg også kjeft for å ikke ha gjort lekser. Var møte med BUP som det het da i klassen min også, elevene var greie nok. Det var lærerne som var møkk. Så jeg droppet ut. Men høsten etter startet jeg på en annen skole. Valgte tegning, form og farge som det het den gang. Og da hadde bare de timene, og kunsthistorie. Ikke matte, norsk, osv som da gjorde at jeg ikke fikk studiekompetanse. Og derfor heller ingen videre grunnlag til videre utdanning. Men fikk bedre karakterer der enn første vgs skolen. Så ble det en del jobbsøkerkurs uten noe mer som skjedde. Så havnet jeg til slutt der jeg er og det kunne egentlig ikke vært et bedre sted for min del. Så derfor er jeg ufør med god samvittighet. Skole var og er ikke for meg. Selvom jeg drømmer om utdanning innen kunst, teater og foto.

Det var også noe å skrive om i en pause på morgentur. Men tenkte det var greit å skrive litt om hvorfor ting er som det er, at man ikke bare er fysisk syk når man er ufør. Men nå må jeg nesten komme meg videre. Den første pausen er over. Blogges senere.

Det ble tur i dag og. Bruker det fine været når jeg kan. Har vært digg med regn og kjølige dager, det er de som er best egentlig, når det er 15 grader og skyet med litt vind, da koser jeg meg. Det er litt varmere i dag, men prøver å nyte det nå mens det fortsatt ikke er solstek.

Det er fint å gå langs kyststien på Bygdøy. Det har blitt en av mine favoritturer nå. En runde jeg må ta innimellom. Akkurat i dag var det litt fuktig pga regnet i går, men da går jeg bare veldig sakte og rolig så jeg ikke sklir. Og det står det skal være dyr på beite her, men det har jeg enda ikke sett noe til. Hadde vært veldig artig å se en ku eller to.

Jeg har ikke vært så motivert i det siste, ikke vært flink når det kommer til momsing mellom måltidene. Vet ikke helt hva det kommer av, men sånt skjer innimellom. Men heldigvis har det å gå tur vært noe jeg vil gjøre, og har gjort. Men det gjør bare at vekta står stille. Jeg går verken opp eller ned. Jeg har mye å ta tak i der, og det vet jeg godt. Og det er en god start å selv se hva som er feil og vite hva som må gjøres.

Men nå må jeg nesten gå litt videre her. Tenkte å gå helt til Huk og ta buss tilbake og dra hjem. Har en gjøremålsliste i dag jeg må igjennom også.

Kladdet i notater kl. 07.49 på en brygge langs kyststien på Bygdøy.