Dagen i går og i dag har blitt brukt til stolpejakt i Oslo, vi har startet på Frognerkartet og gatelangs der er det mye å se på, flotte hus, mange blå skilt og interessant Oslohistorie. Og vi har planer til og med søndag. Når vi får ferie betyr ikke det å ha lange late dager, men at vi står opp tidlig, drar på turer, men heller er hjemme igjen på ettermiddag og kveld og slapper av heller da med tv osv. Det er sånn vi liker det.
Jeg har også pyntet litt til påske og laget en påskeskål med påskegodis. Her er noen bilder.
Da jeg våknet i dag tidlig kjente jeg på en stor angst. Hadde skikkelig trykk i brystet og var skikkelig nervevrak. Men jeg fikk på meg klær og kom meg ut.
Jeg vet ikke hva årsaken var. Om det var at jeg skulle ut og til Oslo, ta buss, men det gir heller ingen mening fordi det gjør jeg jo hele tiden uten å kjenne det sånn som dette så ofte. Eller kanskje det var på grunn av Nano, men han lå og sov da jeg dro… så jeg vet ikke hvorfor det ble sånn. Men så pleier jeg å kjenne på angst uten grunn innimellom også. Men nok om det over til morgenturen.
Jeg hadde noe spesielt jeg ville finne på turen idag. I Sofienbergparken i Oslo skal det være en gammel jødisk gravlund. Den ble anlagt i 1858 og en del av den ble lagt ned i 1918 og første delen av Sofienbergparken ble åpnet i 1920. I 1869 åpnet denne jødiske gravlunden, første begravelse skjedde i 1885 og den siste i 1940. Fra 1917 kom det også en jødisk gravplass på Helsfyr. På grunn av jødiske regler, lov og skikk står denne gravlunden ennå i Sofienbergparken og ble i 2022 fredet.
Jeg er ikke religiøs på noen som helst måte, men jeg interesserer meg i Oslohistorie, og dette er en del av det. Gamle bygg, kunst på bygg, gravlunder, navn, skilt, historier bak alt sammen er bare veldig interessant, og da er det stort å finne noe som dette her. Og mine gåturer er endel av livsstilsendringen min og jeg går mye og overalt og kommer jeg over noe som dette blir det endel av det. Og derfor deler jeg også noe av det jeg kommer over på Instagram og her på bloggen.
Etterpå tok jeg liten runde med stolpejakt, fant et par stolper og tok noen jeg hadde tatt før, da får jeg bare halvparten av poengene, men det er poeng uansett. Men jeg sliter med å forstå kart og retninger så det beste er å gå med min mor, men hun jobber så jeg ville prøve alene. Og jeg fant som sagt to stykker før jeg følte for å komme meg hjem. Da følte jeg mer på sult enn angst så det var på tide. Angsten slapp en god del heldigvis, men fant ikke ut hva det kom av. Men nå er angst sjeldent logisk og kan komme av alt og ikke noe. Men det ble en lang og fin tur på 16’000 skritt og 11km. Hva som skjer resten av ferien blir spennende å se, alle dager skal jo regne bort…
Processed with MOLDIV Her sitter jeg en fin dag på Norsk folkemuseum i sommerferien, med wienerbrød, plukket litt markblomster for å få det litt koselig under lunsjen. Spiste wienerbrød på en helt vanlig hverdag fordi jeg kunne.
Taco-fredag, ribbe på julaften, kalkun på nyttårsaften, lam i påsken, kvikk lunsj på tur, pizza på lørdager, stek på søndager, osv osv osv. Bare nei! Nei til matregler!
Jeg spiser ikke taco når det passer meg. Men det byr meg imot å spise det på fredager. Jeg spiser gjerne pizza på en mandag som en annen dag, men det spiser jeg hvis jeg skal noe og trenger noe kjapt og lettvint før man skal ut av huset. Eneste jeg kanskje velger å gjøre er å ta det litt mer usunne i helger, som pasta. Men hvis jeg vil ha spaghetti på en onsdag har jeg lov til det. Jeg må ikke holde det til helg, men jeg gjør det fordi jeg kan velge selv. Men at det heter taco-fredag er bare tull. Taco kan man spise hver dag. Det er bare salat med litt kjøttdeig til. Jeg bruker kyllingkjøttdeig uten noe tacopulver, fordi jeg ble dårlig i magen av det. Jeg har bare meksikansk salatmix, kyllingkjøttdeig og legger til rødløk, agurk og mais. Så for meg blir det tacosalat. Sunt og godt. Men det blir kanskje ikke taco uten det krydderet? Og lefsene? Men jeg velger å kalle det det uansett fordi jeg kan. Fordi det er taco i utgangspunktet, ting er bare valgt bort og spises annerledes. Det er det som er så fint med mat, man bestemmer helt selv hva det er og når det kan spises! Sunt eller usunt. Blir det usunt en dag tar man andre valg om andre ting senere. Valg fordi jeg kan og ingen sier at jeg må fordi det er en sånn og sånn dag. Det er bare tull! Vil jeg ha sjokoladepålegg på matpakka på jobb på en torsdag har jeg det. Jeg er voksen og trenger ingen matregler. Hvis jeg vet jeg kan spise det jeg vil når jeg vil så trenger jeg kanskje ikke ha det hvis jeg føler for noe annet den dagen. For meg handler det om å ha valg og ikke regler. Rett og slett.
Nok en gang ble jeg hindret. Snø. Som ikke vil gi seg. Jeg livredd at det skal være glatt. Jeg låser meg seriøst inne på ubestemt tid jeg altså hvis jeg vet det er speilglatt ute! Er så vidt jeg lar min mor dra på jobb, men det må hun nesten få lov til. Men da tvinger jeg på henne brodder og krever at hun er forsiktig. Ja, hun er et voksent menneske, men jeg er livredd hålka!! Det skjer så mye dritt på den, folk sklir og skader seg skikkelig! En jeg kjenner fikk brudd og måtte operere. Det er den store skrekken for meg ass, skader, operasjoner, sykehus. Jeg setter ikke mine bein på et sykehus, og det vet folk. Skal jeg dit skal jeg dopes ned hjemme så jeg sover igjennom alt og få meg hjem igjen før jeg våkner. Så jeg ikke vet hva som har foregått og hvor jeg egentlig var. Jeg trenger egentlig å gå en lenger tur i dag. Det ble bare en tur på senteret i går, men jeg gikk ned. Men jeg kaller det ikke en bra nok tur, gikk ned på 20 minutter og ble bare rundt 5000 skritt på hele turen. Da var også planen å gå en lang tur i morgen som altså er i dag, men da la snøen seg og jeg vet ikke om det er glatt så jeg vet ikke om jeg tørr. Og meg inne i et par dager er som å be om bråk. Det går bare ikke. Så da må jeg prøve å komme meg ut i morgen. Hvis det ikke skulle bli flere hindringer. Jeg sier meg selv i mot også. For jeg sier at jeg ikke kan la vær og føre hindre meg i å gå ut, at det bare er å kle på seg. Men likevel låser jeg meg inne når det regner eller er glatt. Jeg er rett og slett livredd for å skli og falle og bli skadet. Det er det som er årsaken her. Og at min familie skader seg. Det skal rett og slett ikke skje.
Det er mandag morgen. Påskeferie! Jeg ligger fortsatt i senga og har tenkt å ligge her litt til. Lese litt i en bok jeg holder på med fortiden. Etter tre dager med stolpejakt så blir det rolig og bare en tur på senteret for å kjøpe litt inn til påske, litt smågodt og kattemat. Prøve på en tur igjen i morgen. Blåse i været og bare gå litt. Påskeværet blir ikke det beste og jeg har ingen planer om å bare sitte inne, det blir jeg utrolig sprø av. Men jeg må se litt på Olsenbanden på tv, det hører alltid med. Skal prøve å pynte litt til påske også, har en liten ide inni hodet mitt, men ofte er ideene mine så kreative at det ikke er igjennomførbart, det har skjedd før. Mer skjer ikke i dag, kjente i går kveld at jeg var ganske sliten og at det fristet ikke å gå tur nå, da unner man seg en dag med å slappe av. Man skal ikke slite seg helt ut heller, da blir en livsstilsendring bare et krav, mas, stress og da gidder jeg ikke.
Jeg glemte helt å fortelle om lørdagskvelden i forrige uke!! På morran våknet vi til en skikkelig snøvær og vinddag. Busser som gikk, men ikke hele ruta osv. Vi gikk til senteret og gjorde det vi skulle, og dro hjem og spiste før vi igjen skulle ut, på teater i Oslo.
Bussen gikk heldigvis, men var ikke det beste kjøreforhold. Det snødde jo til alle kanter og vinden gjorde at vi mistet pusten da vi gikk. Vi kom oss til Oslo heldigvis, gikk fra Bjørvika og opp til Oslo nye centralteateret hvor forestillingen skulle være. Vi hang fra oss og gikk ned i teaterkjelkeren for å vente.
På det teatret er det mye interessant historie i veggene! Centralteatret ble startet i 1897 av Alma og Johan Fahlstrøm. De hadde en sønn som skulle over til usa for å studere film, han tok Titanic og forsvant i forliset. Senere kom det andre og tok over. Det har vært mange interessante skuespillere innom der jeg gjerne skulle opplevd på scenen, som Bokken Lasson blandt mange fler. Men dette har ikke noe med lørdagen å gjøre. Syns bare teaterhistorie er utrolig interessant.
Etterhvert gikk vi for å sette oss i salen. I køen inn så vi at de tre som er igjen fra den originale Fredrikssons fabrikk på nrk på 90-tallet var der for å se forestillingen. Med de tre, pluss en annen kjent skuespiller som var der så kan jeg si at hele barndommen min var til stede, manglet et par til kanskje, men utrolig artig var det iallfall.
Forestillingen var utrolig bra. Kjente igjen mye fra nrks serie, samtidig som teatret har gjort det til sitt eget. Ikke et kjedelig øyeblikk og latteren satt løst. Storkoste oss i to timer rett og slett. Når vi kom hjem bestilte vi til en runde to.
Da vi kom ut av teatret så hadde det sluttet å snø og det begynte å klarne opp og vi så månen.
Klokka 05.49 tok min mor og jeg vår første stolpe denne sesongen av årets stolpejakt. Vi endte opp med 12 stolper i dag før vi dro hjemover, slitne i knær og føtter. Håper på å finne flere i helgen og utover nå.
En avstikker vi hadde var ved Damstredet i barnehagen der. I det rosa bygget bodde Henrik Wergeland og hesten Veslebrunen hadde en liten stall i hagen. Lenger inn i hagen står det et lysthus som jeg lenge har vært nysgjerrig på. Det står et likt et på Norsk Folkemuseum som skal være det originale huset til Wergeland. Det som står i barnehagen er en kopi. Nå har jeg fått sett det og trenger ikke gruble på det lenger. Men sånn er det nå med oss og våre turer, det blir noen avstikkere. Og det er bare artig og lærerikt.
En liten ps: Barnehagen var ikke åpen. Hadde det vært barn der så hadde vi ikke stikket innom og heller ventet med å sjekke det huset til helgen eller noe.
Jeg våknet av meg selv 05.30 og måtte på do. Så ut og tenkte at jeg like godt kunne ta en morgentur da det så ut til å bli en fin morgen. Tok pillene, tok på klær og gikk til buss.
Først gikk jeg fra Tøyen til Carl Berner, der fant jeg det borettslaget som ble brukt til serien om Tertitten Borettslag med Roy Narvestad og co spilt av Robert Stoltenberg.
Derfra gikk jeg til Oslo Nye teaters dukketeater på Trikkestallen på Sagene. I vinduene der var det noen søte dukker som satt og stirret på meg. Er det rart å være 36 år og aldri vært på dukketeater før? Aldri vært i Dyreparken i Kristiansand heller så.. sikkert veldig rart.
Derfra gikk jeg til Akerselva som jeg kaller mitt fristed.
Derfra gikk jeg langs elva til jeg kom til Telthusbakken. Den bakken er grusomt bratt, blir nok aldri så sprek at jeg kan gå opp der i et greit tempo, må alltid gå utrolig sakte med en pause midt i bakken. Men jeg kom meg opp og da tok jeg en tur innom kirkegården ved Gamle Aker Kirke.
Jeg er ikke religiøs, tror ikke på noe, men syns det kan være interessant å besøke kirker og kirkegårder for historiens skyld. Fra Gamle Aker Kirke gikk jeg til Vår frelsers gravlund, et av mine andre favorittsteder i Oslo.
Morgen var så fin i dag, blå og flott lys på himmelen, tegn på en fin dag. Etter en runde på gravlunden dro jeg innom en butikk for å se om de hadde noe påskegodteri da de ikke hadde igjen noe på butikken hjemme. En Prix butikk hadde så jeg tok med litt så jeg slipper å tenke på det senere, det kommer til å vare lenge for jeg spiser det jo ikke hver dag. Så dro jeg hjem og var hjemme litt før 10. Nå skal jeg slappe av resten av dagen.
Min mor og jeg må planlegge litt så vi får til en liten stolpejakt før hun må på jobb. Jeg klarer ikke glede meg til å starte før første stolpen er tatt og skanningen går som normalt. Når første stolpe er registrert og alt virker som normalt så kan jeg virkelig glede meg over det. Er virkelig ikke praktisk og teknisk anlagt på den måten, så hvis det ikke funker vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Men vi må bare se hva som skjer, ta det som det kommer og bare prøve. Jeg har logget ut og inn av appen og får ikke gjort stort før første stolpen er skannet rett og slett. Vi må bare se hva som skjer i morgen.
Det er onsdag og egentlig min fridag. Men så var jeg så heldig og fikk bytte så jeg jobber i dag og har fri i morgen torsdag istedet. Så da blir ferien mer sammenhengende da.
Bikdet er tatt i påsken i fjor da vi var på Norsk folkemuseum. Det er en tradisjon på påskeaften det, at vi drar dit hvis vær og føre tillater det. Håper på en tur dit i år også. De lager til påskekrim og man kan male egg osv. Det pleier vi å la andres unger holde på med, jeg vil bare gå, se og ta bilder. Så vi får se hvor langt vi kommer denne påsken.
Jeg har tatt mange før og etter bilder av meg selv etter 2020 egentlig for motivasjon. For å se hvor jeg startet og hvor jeg var og hvor jeg er. Det er min mor som har tatt bildene da det er vi som henger sammen på turer.
Dette bildet er det jeg sammenligner med. Her er meg på sommeren 2020. Ikke startet med livsstilsendring ennå. Veldig fornøyd med mitt fargerike antrekk som egentlig viste seg å være for varmt til den dagen. Bildet er tatt langs Randsfjorden etter en dagstur til Dokka. Da hadde vi ikke vært der på veldig mange år og vi hadde hilst på familie som vi ikke hadde sett på like mange år. Jeg ble fort sliten når jeg gikk, irritabel i trapper og i oppoverbakke. Vagget når jeg var sliten og hadde gått langt og mye. Hadde ikke veid meg på utrolig mange år. Ca et halvt år skulle alt endre seg. Jeg var lei ubehag på alle måter.
Processed with MOLDIV Her er jeg på tur. Dette var tatt i juni i fjor da jeg skulle på Kieltur med jobben. Bildet er laget i en collage på appen MOLDIV, for å sammenligne det første bildet og daværende bilde. Og som du ser er det stor forskjell her. Jeg vil egentlig helst tilbake dit jeg var i fjor. Har dessverre blitt litt rundere rundt magen igjen etter det bildet, men det er sånt som kan gjøres noe med. Dette er resultat av å bevege seg mye mer og spise sunt og telle kalorier. Noe som funker for meg og jeg kan trives med å gjøre. For man skal kunne leve med dette resten av livet.
Dette er meg i dag. Litt rundere rundt magen igjen, og ikke helt der jeg vil være. Men ikke fullt så stor som på første bildet. Men jeg er mye mer utholdende, takler å gå i trapper og i bakker. Og jeg vagger ikke lenger heller. Nå veier jeg meg på slutten av hver måned. Er absolutt ikke fornøyd, men det er jo det dette handler om, å jobbe med det, jobbe med seg selv, sine vaner og rutiner. Derfor er sånne bilder viktig for meg å ta innimellom, for å se hvor jeg var, hvor jeg er og hva jeg har å jobbe med.
Jeg har fler bilder på lager som kommer etterhvert. Hvert bilde har sine minner og sin historie å fortelle.
