Herregud, er vi i april allerede?! I går var 1. april og dagen jeg ikke stoler på noe i media og ellers. Jeg har for mange år siden vært helt ferdig med aprilsnarrer og sånne ting. Jeg ble skremt av en på jobben i går da, som var hans spøk. Er vel ikke helt sånn det funker, men det får bare gå. Han klarte iallfall å skremme meg så han skal få den gleden.
Livsstilen går som den skal, har fått inn mye trening i mars og skal fortsette i april. Har laget en plan og skal tracke hver dag hele måneden. Jeg har et mål om 10.000 skritt hver dag, men hvis det ikke går så skal ikke det bli verdens undergang. Jeg har alltids annen trening jeg kan gjøre, har mange muligheter hjemme som sykkel, hulahoop, vekter og strikker. Og en app. Så noe får jeg alltid til. Men planen er iallfall 10.000 skritt pluss en annen trening hver dag.
Jeg var hos tannlegen i dag, hvor jeg har gått fast i 10 år nå. Og jeg har gått fra ødelagte tenner, rotfyllinger og trekking til null hull. Har ikke hatt hull på 2 1/2 år nå, tannlegen var fornøyd og da kan jeg også være det. Men angsten gir seg ikke. Jeg gruer meg til og fra til jeg får en innkalling til jeg sitter i venterommet. Og når jeg sitter i stolen er det bare å komme seg igjennom det og komme seg ut. I dag tok det et kvarters tid og jeg ble 1500kr fattigere. Og innkalt igjen om et halvt år. Det funker for meg. I starten var det ofte, en gang i uka, flere ganger i måneden, nå bare to ganger i året. Det holder det altså. Og når jeg går ut så er jeg utrolig hyper. Og når jeg kommer hjem slukner jeg på sofaen og kan sove i timevis. Men sånn skal det fortsette, null hull og to ganger i året.
