Jeg har spist frokost, i dag ble det middagsrester så nå jeg er ganske mett. Har ikke overspist så er ikke overmett, men er mett nok. Og det ble ingen tur ut på morgenen idag. Jeg gikk fra jobb og nesten hjem i går og skal på teater i kveld så tar det som dagens tur. Men det å sitte inne og ligge på sofa får frem søtsuget. Og jeg har punsjruller i kjøleskapet som hjernen sier at jeg skal spise nå. Men magen er full og orker ikke mer. Og nå må jeg jobbe litt imot for hjernen pleier å vinne i sånne situasjoner. Er svak for søtsuget mitt. Er den som ødelegger mye for meg og min vektnedgang. Mellomspising og småspising mellom måltidene. Det er det jeg vet jeg har å jobbe med. Resten går som det skal. Men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke vil gi etter nå når jeg har gitt etter så mange ganger før? Hvorfor tenker jeg annerledes nå? Jeg har lyst på den punsjrullen, men jeg vet den vil ødelegge. Det vil gi dårlig samvittighet og dårlige tanker med tanke på at jeg ikke gikk morgentur. Også vil humør bli dritt og jeg hissig. Og det orker jeg ikke. Så jeg må bare være sterk og stå imot. Men hvorfor skal jeg klare det nå når jeg ofte ikke klarer det og gir etter? Hva er forskjellen på nå og tidligere?
