Jeg har fulgt mange som har brukt Hobonichi i mange år nå, følger noen på insta og nå popper det mange opp på TikTok også. Og jeg er med i grupper på Facebook. Folk er så kreative og flinke og jeg har prøvd med å få til noe med bulletjournaling siden 2016-17, startet med Listelykke som jeg likte og har nå i år kjøpt nye av, så prøvde jeg å lage min egen bulletjournal ved å tegne opp selv, noe jeg har gjort fram til i fjor og i år har jeg bare skrevet ut sider og limt inn. Men så kom jeg over butikken LUSH DIVE i Oslo og der hadde de Hobonichi ting og jeg bestilte meg litt stasj, men de hadde ikke dagboka. Så da har jeg måttet vente helt til 1. september klokka 03.55 for å endelig kunne få tak i noe. Salget startet klokka 04, men siden krasjet og jeg fikk ikke bestilt noe før 08. Men da fikk jeg også beskjed om at bestillingen kunne hentes samme dag så da ble det en bytur etter jobb og jeg var ganske så fornøyd, men var kjempetrøtt da jeg hadde vært våken siden 03.55, vært så stressa at jeg ble kvalm og vært på jobb og gjort ting der også. Men vi dro rett til butikken etter jobb og rett hjem for å pakke opp bestillingen. Og jeg var så glad for å endelig ha egen hobonichi jeg kan leke meg med i 2026. Jeg har samlet opp litt ting jeg har lyst til å bruke, samlet inspirasjon og har mest lyst til å starte i går. Men jeg kan heldigvis starte litt i desember. Og jeg gleder meg til å kunne være kreativ, samtidig som jeg skal gjøre det jeg har gjort i bulletjournalen med å tracke ting som trening, vann, økonomi osv osv. Ting som kan være greit, men også artig å se tilbake på. Gleder meg til å pynte opp med Washi tapes og klistremerker.

Driver dere med journaler eller dagbok av noe slag? Syns det er så artig å følge folk som er kreative og få litt inspirasjon.

Her er bestillingen min. Et cover til boka, boka er allerede inni coveret på bildet. Kjøpte også et blankt cover til å ha over coveret da det er i tekstil og kan bli skittent osv så det blir beskyttet, det har tanagotchi design på seg. Også tok jeg med en stensil og noen klistremerker til.

Her er boka, det ble en hobonichi techo cousin i A5.

Sånn ser altså det blanke coveret ut ute på det andre coveret som jeg valgte i gult og lilla. Syns det ble så fint. Så da er det bare å være tålmodig og vente til desember, samle tips og triks og inspirasjon. Men jeg gleder meg til dette!

Noe jeg alltid ønsket meg, men aldri fikk var en Baby Born dukke. Den sto på ønskelisten min i så mange år. Jeg fikk mange andre dukker, bl.a en Snakke-Marie, og jeg ble selvfølgelig veldig glad for det jeg fikk. Men så kom lekekatalogen i posten igjen og nok en gang laget jeg en ønskeliste hvor Baby Born sto. Men etterhvert så gikk det over til andre ting som jeg ønsket meg og fikk og ikke fikk. Men nå, i en alder av 37 år har jeg fått tak i en. 80kr på en bruktbutikk. Voksen, jeg? Hva betyr det egentlig? Hehe, jeg har tre dukkehus, hvor et er et Lundbyhus, og et Sylvanian families hus, og et med mus, så hvorfor ikke ha en Baby born også? Hvis man ser på sosiale medier er jeg absolutt ikke alene om dette her! Og jeg koser meg og det er det viktigste. Det handler om å leke seg med kreativitet rett og slett.

Jeg har allerede bestilt ting til dukken også, bl.a et startsett og en adventskalender. Blir gøy å se om jeg kan finne ting til dukken i andre butikker, om jeg finner noe eldre ting og tilbehør. Dette blir bare til en ny hobby for meg og en ny hobby sier jeg aldri nei takk til.

Dette er bare sånt jeg liker, bamser og sånne ting er også en greie. Tatt vare på mange bamser fra barndommen, også Snakke-Marie, som har sett sine bedre dager, men som er noe jeg ikke kommer til å gi bort. Lurer litt på om hun enten er i kjeller eller på lager. Kastet er hun iallfall ikke.

Folk får tenke og mene hva de vil om dette her, men det angår ikke meg. Jeg koser meg iallfall. 

Jeg har vært innom tanken flere ganger å starte på en sånt treningssenter. Det ser jo litt artig ut med disse apparatene, tredemølle, sykkel, trapp osv. Men det er det. Styrketrening er ikke det jeg ønsker, men å trene kondisjon. Og det kan man like godt gjøre ved å gå turer i skog og mark og bruke oppoverbakker osv.

Også er det det med folk da. Jeg er ikke glad i folk. Være sosial er slitsomt. Dele garderobe har jeg aldri klart å gjøre. Alltid låst meg inne på do de få gangene jeg var med i gymmen på skolen. Aldri dusjet sammen med folk eller vært med på svømming. Det å skrifte og kle av seg sammen med andre har vært og vil alltid være uaktuelt.

Også har man jo hørt at større folk får litt blikk på treningssentre. Blikk og baksnakking. De som er godt trent og ofte på disse sentrene tror de eier stedet og ser ned på de som prøver å jobbe med seg selv. De trenger ikke de blikkene. Og det gjør ikke jeg heller. Jeg får nok blikk på gata vil jeg tro, ikke bare for vekt, men andre ting også. Og jeg gidder ikke utsette meg for mer enn det jeg allerede gjør ved å gå ut døra.

La meg bare si det at det skal fryse godt på nede i helvete der før jeg setter en lilletå inne på sånne steder med folk jeg ikke vil menge meg med uansett. La folk trene på sin egen måte. Men trening er å gå turer og bruke apper  og hjelpemidler hjemme.

Men noe jeg kunne tenke meg er som jeg har prøvd andre steder er treningsapparater i parker ute. Det hadde vært genialt å hatt i borettslaget jeg bor i feks. Eller ha noe hjemme som en sykkel eller tredemølle. Men hvorfor har de en maxvekt? Ofte kan ikke de ta en vekt på Max 100-120, hva med oss over? Må trene oss ned i vekt for å kunne trene på apparater, gir ingen mening!

2025: Jeg mener fortsatt dette, men ting har også endret seg. Jeg har mer trene muligheter hjemme, før jul fikk vi en treningssykkel i hus og jeg har kjøpt meg en steppekasse på Biltema. Og på jobben, i etasjen over har det kommet et treningssenter og jeg har merket at jeg har kanskje blitt litt mer åpen for å prøve. Men samtidig ikke. Jeg vet ikke, men å gjøre ting mens andre er i nærheten eller ser på gir meg sperre! Jeg bruker ikke sykkelen hjemme foran min mor engang! Og det burde jeg kunne gjøre, men jeg foretrekker å gjøre sånne ting alene! Det jeg skulle ønske var om borettslaget kunne ordne med noe sånt i kjelleren her som jeg har sett at andre har enten ute eller i kjelleren. Men så liker jeg ikke kjellere heller så det var nå det… men uansett. Gå turer er og blir min trening altså. Stolpejakt. Også får jeg heller gjøre det jeg kan med det jeg har her hjemme. 

Jeg er er fornøyd med april. Det var ikke en dag under 10.000 skritt hele måneden. Men jeg har ikke lyst til å gjøre det verre i mai, samtidig som jeg har lyst til å ta det litt roligere. Jeg fortjener det. Men jeg skal fortsatt holde på, gå turer, stolpejakt og annen trening, men også slappe av på sofaen, sove lur, spise is og kose meg. Mai kommer til å bli lang, men da har jeg også god tid til å jobbe med ting fram til Kieltur med jobben i juni. Motivasjon å ha noe og jobbe fram til.

Noe jeg har lagt merke til er at når jeg er mett så får jeg utrolig dårlig tanker om endringene og dårlig samvittighet. Jeg trenger ikke ha spist usunt engang før det dukker opp. Da ser jeg bare at andre blir slankere mens jeg bare blir større og større, noe jeg faktisk ikke blir. Jeg står stille på vekta, men jeg merker på klær at de blir for store eller at jeg passer inn i klær jeg ikke tenkte kunne passe. Jeg liker å lage sånne sammenligningsbilder med det nyeste bildet sammenlignet med det jeg tok sommeren 2020. Jeg ser jo at det er forskjell, det er faktisk ganske stor forskjell. Men når jeg føler som nå i skrivende stund så.. nei, jeg ser det ikke akkurat nå.

Dette med livsstilen er mye psyke også. Veldig mange dårlige tanker dukker opp, umotivert og håpløshet. Man leser også mange andres meninger om overvekt, mange stygge meninger og mange rare og meningsløse meninger. Og er man i en dårlig tankeprosess så hjelper ikke akkurat det. Det er bare å trene og spise mindre.. ja, er det nå egentlig det? Man må jo være på rett sted psykisk og helsemessig også. Medisiner og gener spiller også inn i dette her. Men det ser jo ikke de. Bare mat og trening. Og spiser man feil og ikke trener kan man bare skylde seg selv og tåle kritikken. Men jeg kaller det uvitenhet. De vet ikke noe om andre og andres helse enn sin egen. Ta en joggetur sier de, men så er de vant til det, mens min kropp er for tung til det, det sliter på ledd. Det å gå en tur er nok! Det er en fin trening det. Både fysisk og psykisk. Greit nok, er mye ved jogging som er bra, og jeg syns det ser artig ut, men jeg vet for tung. Og ved å gå turer så jobber jeg med saken til å bli mindre etterhvert og kanskje jeg havner der en gang. Kanskje.

Herregud, er vi i april allerede?! I går var 1. april og dagen jeg ikke stoler på noe i media og ellers. Jeg har for mange år siden vært helt ferdig med aprilsnarrer og sånne ting. Jeg ble skremt av en på jobben i går da, som var hans spøk. Er vel ikke helt sånn det funker, men det får bare gå. Han klarte iallfall å skremme meg så han skal få den gleden.

Livsstilen går som den skal, har fått inn mye trening i mars og skal fortsette i april. Har laget en plan og skal tracke hver dag hele måneden. Jeg har et mål om 10.000 skritt hver dag, men hvis det ikke går så skal ikke det bli verdens undergang. Jeg har alltids annen trening jeg kan gjøre, har mange muligheter hjemme som sykkel, hulahoop, vekter og strikker. Og en app. Så noe får jeg alltid til. Men planen er iallfall 10.000 skritt pluss en annen trening hver dag.

Jeg var hos tannlegen i dag, hvor jeg har gått fast i 10 år nå. Og jeg har gått fra ødelagte tenner, rotfyllinger og trekking til null hull. Har ikke hatt hull på 2 1/2 år nå, tannlegen var fornøyd og da kan jeg også være det. Men angsten gir seg ikke. Jeg gruer meg til og fra til jeg får en innkalling til jeg sitter i venterommet. Og når jeg sitter i stolen er det bare å komme seg igjennom det og komme seg ut. I dag tok det et kvarters tid og jeg ble 1500kr fattigere. Og innkalt igjen om et halvt år. Det funker for meg. I starten var det ofte, en gang i uka, flere ganger i måneden, nå bare to ganger i året. Det holder det altså. Og når jeg går ut så er jeg utrolig hyper. Og når jeg kommer hjem slukner jeg på sofaen og kan sove i timevis. Men sånn skal det fortsette, null hull og to ganger i året.

Jeg skjønner liksom ikke hvorfor jeg egentlig startet denne bloggen. Eller jo, i starten var jeg veldig motivert og inne i livsstilsendringen, hadde lyst til å skrive om det og dele mine erfaringer og hva jeg opplevde. Og det gjorde jeg. Men så ble det mindre å dele og mindre nytt som skjedde. Og her er jeg ennå. Det skjer ikke mye nytt. Det er ikke mye å dele. Jeg holder fortsatt på med det jeg skal, men det er ikke mye fremgang. Vekt står stille. Jeg går turer og trener som jeg skal og har gjort, men jeg eter opp alle disse kaloriene. Så jeg er vel egentlig tilbake til start. Jeg er aktiv, men ødelegger for meg selv og min fremgang. Jeg er rett og slett for svak for fristelser, gir etter og unner meg godbiter hele tiden. Sier jeg skal skjerpe meg, men klarer det ikke. Tenker at jeg er jo aktiv så det går nok bra. Men det gjør til enten vektoppgang eller stillestående vekt. Men nå skal ikke dette handle kun om vekt, det var det siste jeg faktisk tenkte på når jeg startet dette 1.1.21. Der var bare noe som skjedde pga endringer. Og nå husker jeg ikke engang åssen jeg spiste og hva jeg spiste. Det var kanskje lett å gå ned i starten også, det er det alltid, og hvor langt man kommer jo vanskeligere og lenger tid vil det ta og det er helt vanlig. Men jeg vil gjøre endringer. Jeg vil ned i vekt, jeg vil se ut som jeg gjorde for to- tre år siden. Men jeg er for svak for fristelser. Hvorfor kom det tilbake? Jeg kan som sagt ikke huske hva og åssen jeg spiste når jeg startet, men jeg spiser uansett ikke så mye mer annerledes, bare gir etter for søtsuget. Men hvordan bli kvitt det? Hvordan ikke gi etter? Det må jeg bare finne tilbake til og finne ut av igjen.

Nå er det en ny uke med nye muligheter. Jeg legger bak meg en uke med mye bra aktivitet. Jeg hadde som mål og nå 10.000 skritt hver dag hele uka, og det klarte jeg veldig bra. Jeg gikk en tur hver dag, og to av dagene skulle jeg ut på kvelden og de to kveldene endte med 20 og 25.000 skritt. Så jeg er veldig fornøyd med forrige uke. Og jeg har satt meg et mål om å prøve det samme denne uka, men lite visste jeg at det ikke kom til å gå. Vi er bare på mandag ennå, og jeg har til og med torsdag før mildværet og regn og hålkemøkka er tilbake. Altså, WTF?!?!?!?!! Nå som det har vært så fint så lenge så må det bli ødelagt?! Jeg blir så irritert og frustrert og føler at alt jeg har planlegger ved å gå turer blir ødelagt nå. Blir ikke 10.000 skritt hver dag nå. Altså, det holder nå!

Hei fra bussen. Er på vei hjem fra morgentur. Så da vil det si at fra forrige onsdag til i dag har det vært en fin uke turmessig. Det har vært bra føre og bra vær og jeg har endelig fort tatt morgenturene mine igjen og fått gått litt mer ellers også. Og det har vært så deilig og inspirerende. Og jeg håper det kan fortsette i all framtid. Men det er nok å håpe på for mye for det vil nok komme et par runder til med hålkehelvete. Men nå er jeg iallfall inspirert til å gå så mange turer jeg kan inntil det skjer igjen. Har et mål om 10.000 skritt hver dag denne uka. Og hittil har det gått bra. Så tar jeg det bare derfra. Men jeg er i en god periode nå bevegelsesmessig iallfall og det er jeg glad og takknemlig for.

Hei fra morgentur. Endelig har jeg kunnet gå en tidlig morgentur igjen, også i Oslo, første morgentur i Oslo i 2025 faktisk og det i februar. Det sier litt om åssen vær og føreforhold har vært da altså. Jeg har ikke våget meg inn til Oslo på lenge fordi jeg ikke har visst åssen føret har vært. Men så var vi på teater på tirsdag og da så jeg at det var bar asfalt og greit å gå, så da tok jeg en ny tur på onsdag og en ny og lengre tur i dag. Fikk gått langt, fort og uten brodder og staver. Digg! Håper det kan fortsette sånn som dette i en lang tid framover nå.

Helgen er full av opplevelser. I kveld skal vi på teater og se Elling. På lørdag blir det museum og morsdagslunsj og søndag Vampkonsert i operaen. Så ingen laurbærshvil her.

God helg!