Bilde er fra en tid jeg savner.
Jeg syns vi er i en vanskelig tid nå. Vinteren. Jeg ser på vinteren som en tid med inaktivitet. Det er vanskelig å være motivert rett og slett. Det er vanskelig å stå opp fordi det er mørkt og kaldt. Det er vanskelig å gå ut fordi det er kaldt og glatt.
Jeg sliter mye for tiden med motivasjon til noe som helst for tiden. Jeg vil ligge lenge om morgenen, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke gripe dagen tidlig nok. Jeg vil ligge på sofaen med Nano og se på tv, men da får jeg dårlig samvittighet for å ikke ha gått ut døra og gått de skritta jeg burde. Jeg vil egentlig ikke trene med appen heller, men føler jeg må for å få inn litt ekstra aktivitet. Jeg har andre muligheter for hjemmetrening, men har egentlig ikke lyst til å gjøre noe.
Nå har vi mye snø, høye brøytekanter og vanskelige føreforhold til det meste. Og det er kuldegrader. Til uka er det meldt plussgrader igjen. Og hva betyr det? Jo! Hålkefaenskap! Enda mer inaktivitet. Redsel for å gå ut. Angst. Hissighet. Sinne. Jeg orker det bare ikke. Det var nok av det der før jul, og nå skal det komme mer?! Her jeg bor er det så dårlig med strøing og salting også så isen blir liggende i ukevis. Og jeg kan ikke sitte inne i ukevis heller. Jeg skal ting framover. Jobb. Teater. Og andre ting.
Nei, jeg håper dette går fort over altså.



































