Meg og min livsstilsendring
I dag tok jeg farvel til mine kjære gode og første hokasko. Takk for god tjeneste disse to årene, takk for fine turer, takk for at du ikke var vonde mot føttene mine, takk for at du har tålt alle turene mine. Nå har du blitt slitt og det inni kommet ut og lagt et stygt og vondt gnagsår på foten min, du kan ikke repareres og havner nå i søplet. Jeg kommer til å savne deg fine gode skovenn!
Om det blir nye hoka eller om det blir Sketchers eller hva annet det blir vet jeg ikke før jeg finner det.
Det er mandag og fint vær ute. Og det er også arbeidsdag, noe jeg helt klart føler at jeg kunne klar meg uten akkurat i dag. Jeg har mye mer lyst til å være ute og gå en kjempelang tur enn å sitte inne her og sløse bort tid og krefter på å sortere og prise klær. Dette går veldig i bølger hos meg. Plutselig en uke så er det null stress å være på jobben, jobber bra og effektivt. Men så er det dager som denne her hvor jeg skulle ønske jeg var usynlig så jeg kunne snike meg ut og hjem uten at de så det eller merker at jeg er borte. Men det er bare å bite tenna sammen og stå i det som folk liker å si. Stå i det liksom… merkelig ting å si. Men det er bare til 13.15 så er jeg ferdig. Håper motivasjonen er tilbake i morgen.
Da har min mor og jeg hatt en liten shoppingrunde. På Sparkjøp så jeg en dress og fikk en ide. Jeg prøvde dressen, og den passet, men vil ikke si den var behagelig nok til å bruke penger på. Men jeg tar med meg ideen videre til neste dress jeg måtte finne. Men jeg fant meg et par kule sko i en fresh farge da. Se bildet øverst i innlegget.
Så dro vi videre og stakk innom Zizzi hvor jeg fant et par kule jeans. Jeg er litt usikker på jeans på Zizzi. Et par bukser jeg ikke helt vet hva kalles, Cargo eller noe, passer fint i 52. Men i et par jeans jeg prøvde passet ikke 52, for trang rundt livet. Men så prøvde jeg lignende bukser idag i 54 og de var for store rundt midjen. Og en strl 53 finnes jo ikke. Men de buksene ble med hjem da. Så bra ut ellers, bare litt vide i livet, men hvem går ikke i for store bukser nå uansett liksom? Så var vi innom HM for jeg trengte sokker, vanlige sorte sokker. Jeg har kastet utrolig mange sokker nå i det siste som jeg har brukt ihjel med hull både her og der. Bryr meg egentlig ikke om det, ingen ser hull igjennom skoene uansett, men tenkte det var på tide å skifte ut.
I kveld skal vi på teater og se Sound og music på Folketeateret, og det vet jeg blir veldig bra for vi så det sist det gikk der og det var en nydelig opplevelse. Helt sikkert at det blir det igjen. Og jeg har satt sammen et stilig antrekk anledning kvelden.
Morgenen startet bra, våknet med Nano på fanget og lå litt og så på Instagram osv før jeg sto opp og kledde på meg. Var veldig fornøyd med antrekket, så meg i speilet og så at jeg ikke var så diger som jeg trodde, at jeg bare hadde gått og fortsatt går i litt for store klær innimellom. Så skulle vi gå ned til tannlegen. Tannlegen ligger på Strømmen så vi kan fint gå på et kvarter. Og da ha litt god tid og vente litt ute som jeg liker. Men ikke i dag. Jeg sklei på noe gjørme. Skoa og buksa ble skittent så jeg snudde og måtte skifte alt. Jeg ligger da ikke i en tannlegestol med gjørme på bukse og sko! Og jeg skulle innom senteret og se på klær etterpå, tar seg ikke ut det. Så jeg gikk hjem og skiftet og når jeg kom meg ut igjen var det et kvarter til timen. Men så kom det heldigvis en buss for nå hadde vi ikke rukket å gå ned. Og med buss tar det vel tre-fem minutter ned. Og da vi gikk av og bort hadde vi seks minutter igjen. Og jeg må alltid rekke en tur på do før jeg går inn. Uansett om jeg ikke må så går jeg. Er en tvangstanke jeg har. Om så jeg er litt sen og tannlegen står i døra så må de vente. Do først! Og jeg var så stressa. Og det var ikke en kropp med angst, men angst med litt kropp i. Og jeg var så sikker på at nå ville det bli mer tull. Hjertet dunket så hardt!
Men der inne er alle så hyggelige. Hilser og smiler og kjenner til meg, min mor og hva jeg sliter med og min bakgrunn. Så satte jeg meg i stolen, så på bilder og alt så greit ut sist. Og det gjorde det nå også! Null hull igjen! Så hun bare pirket ihjel kjeften min og pusset over mens vi pratet om stolpejakt og puslespill. 1200kr fattigere, men det er det verdt! Og jeg skal tilbake i oktober. Håper jeg slipper å måtte inn før det. Også er det jo litt fint å ha en tannlege som vi deler litt interesse med, denne gangen var det stolpejakt og puslespill, forrige gang museer.
Kommer aldri til å bytte tannlege igjen. Der kjenner de meg, min mor og min angst og mine tenner. Og min bror går der også nå. Og jeg med min kompliserte runder med tannleger i barndommen for så å ikke gå på utrolig mange år og komme inn med store skader trenger den tryggheten jeg har der. Og det har jeg. Jeg gikk fra å være livredd til å fortsatt grue meg og ha angst, men klare å møte opp og gjennomføre det. Og det er en bra følelse.
I morgen er dagen! Dagen hvor dommen skal komme. Har jeg et hull? Eller ikke, som sist. Tannlegetimen! Den verste timen, de verste timene i året! Fra jeg får timen til timen er over. Da bærer jeg en frykt i meg som aldri slipper.
Ventingen er verst. Når jeg sitter i stolen er jeg midt oppi det og bare vil ha den pirkingen overstått. Må de borre? Må jeg rotfylle igjen? Nei, så ille er det vel ikke? Kjennes ikke sånn ut iallfall.
Som regel går det greit. De får gjort det de skal. Som regel tar det et kvarter eller litt over en halvtime. Kommer an på om det er en sjekk og puss eller om de skal reparere et hull. Når jeg er ferdig, har betalt i dyre dommer og kan gå fattig ut døra er kroppen full av adrenalin. Da er jeg så fornøyd og kan gjøre mye. Men når jeg kommer hjem og setter meg på sofaen faller jeg sammen og kan sove i timesvis! Slår aldri feil altså. Det tar så mye krefter ut av meg. All den gruingen i flere uker, timene før dagen, stolen. Jeg blir fysisk og psykisk ødelagt.
Det tok mange år fra der jeg var til der jeg er nå. Mange år med tannverk og ødelagte tenner. Jeg skulle ikke til den jævla tannlegen! Men så fikk jeg jobb, og den sjefen jeg hadde da henviste meg til sin tannlege. Mange skader. Dyre skader. Mange timer i vente. Mange rotfyllinger. Trekt et par tenner har jeg og. Har en åpen plass i kjeften uten tann. I 2015 startet det. Mye ut og inn. Et par ganger med valium. Det klarte jeg bare ikke. Gikk mye bedre uten. Nå, 9 år etter, sjekk og puss to ganger i året. Sjeldent hull, da kun et lite et. Fortsatt veldig angst, men jeg kommer meg igjennom det nå, mye bedre enn før.
Dette var utsikten min i store deler av i går og blir i noen timer i dag også. I går ble det ikke jobb. Jeg trengte en dag bare, kalte det en psykisk helse dag. Alt var bare møkk, nedstemt, orket ikke noe, var katteseng for Nano fra 08-14 og det var det lissom. Men måtte en kjapp tur på senteret for å hente en pakke på Zizzi jeg hadde bestilt før påske og det var på tide å hente. Det snødde og jeg vurderte faktisk å gå ned, men så sjekket jeg busstider og det var tre minutter til bussen kom så jeg valgte den late måten. Og bussen var full av sånne elever fra ungdomsskolen og det var bare skrik og skrål, men det fikk jeg bare orke de tre minuttene det tok med bussen ned til senteret. Jeg satt meg utenfor Normal for å vente på min mor. Satt å så inn i en skobutikk med de skoa jeg ønsker meg. Steve Madden sko med bling-bling! Elsker bling-bling og glitter!! Og de skoa blinket til meg! Hørte klingen altså! En dag må jeg bare våge å prøve et par. Men de er dyre! Og tenk hvis de ikke er gode å gå i? Og det ikke hjelper å gå de inn? Et par sko til 1500kr bare bli stående til pynt? De er jo fine nok til det… men uansett. Vi var innom Normal og kjøpte litt hverdagsting og jeg hamstret vann derfra, State Energy vann er vann over alle vann altså! Så hentet vi Zizzi pakka og dro hjem. Skiftende humør og bare kjipt helt til jeg var på sofaen med Nano igjen. Der jeg hører hjemme. Beste ever. Og jeg skulle egentlig gå morgentur i dag, men gadd ikke. Lå i senga fra da min mor dro på jobb til klokka var 08 med Nano på fanget, og vi har flyttet oss over til sofaen, måtte spise frokost liggende og skriver dette mens jeg ser på Alle mot alle på tv Norge på tv. Ja, jeg er en som fortsatt sverger til vanlige tv kanaler framfor Netflix og alt det tullet der. Savner den gamle kasse-TV-en også egentlig.
Dagens antrekk: Bukse og genser fra Gudrun Sjödèn og sko fra Hoka. Veska passer ikke inn, men det er den jeg bruker til hverdags for tiden, kjøpt brukt.
Da var det over. Ferien. Det er tilbake til jobb og hverdag. Er ikke klar for det altså. Er så digg å dra seg til 07, frokost, og dra til byen. Museer, stolpejakt, det er det som har preget min ferie. Og Olsenbanden på tv på ettermiddagen. Det er så koselig det. Tre dager har vært rolige, resten har vært mange skritt og km osv. Nå som jeg må jobbe igjen er det ikke like mange skritt, spesielt ikke hvis jeg har en stillesittende oppgave som jeg som oftest har.
Denne måneden har jeg bestemt at skal brukes godt. Gå turer, få inn skritt og km. Og flere stolper. Det er bra trening. Også velge sunn og variert mat, drikke mer vann og spise mer proteiner og frukt og grønnsaker osv osv. Jeg må ikke ned i vekt, men jeg har lyst til å være der jeg var i fjor på denne tiden. Under 110kg. Og jeg vil bruke ting jeg har å se fram til som mål og motivasjon. Mai og fler fredager. En fin kjole til 17.mai. Kiel tur med jobben i juni, sommerferie i juli.. jeg kommer aldri til å se fresh ut i andres øyne, men det er ikke viktig. Viktigste er at jeg føler meg vel med meg selv. Jeg lever ikke for å se bra ut. Og spesielt ikke for andre. Det må være for meg selv og min helse. Være sunn og frisk og ha god utholdenhet. Så jeg kommer til å trene ved å gå turer, og bruke de to appene jeg har. Ta med gåstaver innimellom og kanskje starte med hulahoopen igjen. Det var veldig artig i 2022, men nå er den litt kjedelig, men mulig jeg finner motivasjon igjen etterhvert. Har også vekter på en kg og sånne bånd og noe annet jeg ikke husker navnet på. Så nå må jeg bare stå på videre, være flink og tenke på hva som motiverer meg. Og det er mye. Det kan bli eget innlegg senere.
Det er mandag morgen. Påskeferie! Jeg ligger fortsatt i senga og har tenkt å ligge her litt til. Lese litt i en bok jeg holder på med fortiden. Etter tre dager med stolpejakt så blir det rolig og bare en tur på senteret for å kjøpe litt inn til påske, litt smågodt og kattemat. Prøve på en tur igjen i morgen. Blåse i været og bare gå litt. Påskeværet blir ikke det beste og jeg har ingen planer om å bare sitte inne, det blir jeg utrolig sprø av. Men jeg må se litt på Olsenbanden på tv, det hører alltid med. Skal prøve å pynte litt til påske også, har en liten ide inni hodet mitt, men ofte er ideene mine så kreative at det ikke er igjennomførbart, det har skjedd før. Mer skjer ikke i dag, kjente i går kveld at jeg var ganske sliten og at det fristet ikke å gå tur nå, da unner man seg en dag med å slappe av. Man skal ikke slite seg helt ut heller, da blir en livsstilsendring bare et krav, mas, stress og da gidder jeg ikke.
Det er onsdag og egentlig min fridag. Men så var jeg så heldig og fikk bytte så jeg jobber i dag og har fri i morgen torsdag istedet. Så da blir ferien mer sammenhengende da.
Bikdet er tatt i påsken i fjor da vi var på Norsk folkemuseum. Det er en tradisjon på påskeaften det, at vi drar dit hvis vær og føre tillater det. Håper på en tur dit i år også. De lager til påskekrim og man kan male egg osv. Det pleier vi å la andres unger holde på med, jeg vil bare gå, se og ta bilder. Så vi får se hvor langt vi kommer denne påsken.
Ha en fin dag.
Det har vært så fint en god stund nå. Bar asfalt, greit vær, fint å gå turer rett og slett. Så så jeg ut av vinduet nå i stad, kjente faktisk at det gikk tungt innover meg. Uro og angst. Bare se ut sa jeg og hva f…..! SNØ! NEI?! Ikke mer nåååå! Tenkte på alt det styret fra nå i vinter. Ingen busser som gikk. All forsinkelser. Skikkelig stressa ble jeg, nervøs, hissig! Jeg orker faktisk ikke noe mer av dette nå!
I vinter sluttet bussene faktisk å gå! Et par ganger jeg ikke kom meg på jobben. Nå kan jeg jo faktisk finne på å nekte å gå ut og faktisk droppe jobb pga hålkeføre da, men det er en annen historie. Men disse bussene som går klarer ikke vinterføre. Kommer ikke opp bakker osv, sklir seg fast og bare helt kaos. Dårlig valg av kjøretøy altså, alt skal være så miljøvennlig, men det må jo funke på all slags føre og vær også da?! Har ikke tid til dette idag, har ikke tid til at busser ikke går. Vi skal på teater i kveld og det er uaktuelt å gå glipp av! Det MÅ gå buss!!!
Sitter i skrivende stund på senteret. Vi gikk hit, og brukte 20 minutter, i sideveis snø og vind. Så ingenting og er klissvåt, men vi er her. Håper det bare går buss hjem. Kjipt å være avhengig av buss for å komme seg steder, men sånn er det nå. Har ikke lappen, hadde ikke klart å få den heller. Så jeg gidder ikke stresse med å prøve. Dyrt er det og. Så derfor er jeg avhengig av at det går buss og blir sittende fast hjemme når de ikke går.
