Min mor og jeg så Kongens Nei på kino når den gikk for en del år siden. Da satt vi på midten på en rad og det var full sal. Og typisk som det var så måtte jeg på do. Midt under filmen. Og jeg hadde nettopp vært før filmen startet. Og jeg drøyde ganske lenge. Ville ikke forstyrre folk som så på filmen. Men så på en rad foran gikk det en som også skulle på do, og da tok jeg motet til meg og fulgte etter. Tråkket på et par tær her og der. Følte veldig på angst når jeg satt på dass og vurderte å ikke gå tilbake. Men jeg gikk tilbake og satte meg, tråkket på enda flere tær på veien. Da bestemte jeg meg at aldri mer! Så etter den opplevelsen har jeg alltid sittet enten foran hvor det bare er å gå eller ytterst. Også på teater og konserter. Og på bussen, trikk, T-bane… Aldri skal jeg sitte midten i salen med mange folk rundt meg. Noen steder. Da må jeg bare på do med engang og tråkke enda flere på tærne.
Nå skal vi på kino til helgen, hadde ikke broren min bestilt plasser foran kunne jeg ikke blitt med. Rett og slett.
Alltid ytterst uansett hvor og uansett situasjon!
