Min elskverdige Nanogutt!

Jeg ligger på sofaen og slapper av etter morgenturen. Tv står på, TvNorge og Brille. Jeg har vanlig TV-kanaler og trives best med det. Holder lenge for oss. Jeg har spist frokost og Nano og jeg har sovet en liten lur sammen. Beste luren er når han sover oppå meg. Føles så trygt og godt. Nå ligger vi bare her, han vasker seg og jeg skriver dette innlegget.

For meg under en livsstilsendring er det viktig å føle at jeg kan også få slappe av. Ta en hviledag. Ta en dag hvor jeg kun trener hjemme, tar to apper jeg bruker til det, men nå har gåturene tatt over litt, men etterhvert skal jeg gå tilbake til å bruke de litt mer også. Men som sagt, føler jeg for bare å ligge på sofa med Nano og tv er det helt lov det også. For meg handler det å være i en livsstilsendring også om livskvalitet. Man skal ha det bra mens man holder på. Ikke lide. Ikke ha vondt. Man skal trives! Og jeg trives med min livsstil og måte jeg gjør det på. Jeg trener, er aktiv, er kulturell, elsker å shoppe og gå på teater, har veldig mange hobbyer å holde på med. Men jeg liker også veldig godt å sove. Elsker å sove. Men så kommer mine gåturer. De er viktige for meg. Når jeg ikke kommer meg ut og får gått en skikkelig tur går det utover humør. På slutten av dagen føles dagen bortkastet. Men ute lurer hålken og det våte været. Lager et hinder for meg. Nå utover våren og det blir mer stabilt vårvær og vårstemning blir det mye enklere.

Når jeg ser hva jeg selv skriver ser jeg hva jeg ikke skriver om. Mat! Jeg liker mat. Mat er vanskelig. Mat er godt. Men mest vanskelig. Det er lett å spise usunt. Ta usunne valg. Men er det lett å spise sunt? Det er jo det. Tror jeg? Tror jeg må komme tilbake til det med mat senere for her står jeg litt fast merker jeg. Jeg kan komme tilbake til hva jeg spiser senere.

Kladder dette innlegget under et tak i Oslo på min evige vandring. En del av min livsstilsendring er å gå turer. Det er min trening. Gå turer. Ute i frisk luft. Noen ganger i kald luft. Nå i fuktig og våt luft. Og jeg elsker å gå turene mine i Oslo.

Når jeg startet livstilsendringen var jeg på 128 kilo. Gikk ikke så mye turer da. Ble sliten i trapper og i små bakker. Sånn er det ikke lenger. Nå går jeg fort opp di bakkene jeg ble ødelagt av før. Jeg får ikke lov til å løpe i trapper da jeg ble for ivrig en gang og snublet og fikk blå fingre. Men det er greit. Jeg trenger ikke løpe. Ikke ennå. Jeg er fortsatt for tung i kroppen til det. Men jeg er mye lettere i beina. Går fort. Når jeg vil.

Denne uka har jeg gått en tur hver dag. Jeg må det nå. Eller jeg må ikke. Før satt jeg bare inne og spiste. Gikk kanskje en tur i ny og ne, og satt inne i flere dager og spiste igjen. Nå gjør jeg ikke det. Eller jeg spiser jo, men ikke på samme måte som før, ikke samme mengde. Det er derfor jeg er på en livsstilsendring og ikke slankekurer og dietter. For jeg skal holde på med dette resten av livet, ikke sette et mål til den og den dagen. Jeg skal ikke tilbake til de gamle vanene, de usunne spisevanene og ikke bevege på meg. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var. Jeg tenkte det ikke da, men når jeg ser tilbake på det, jeg var stor. Og jeg er fortsatt stor. Vil alltid være stor. Men ikke så stor. Jeg trives bedre med meg selv nå. Har mindre ubehag, jeg er mer utholden. Mer sunn. Jeg er fornøyd, selvom jeg skal jobbe meg selv videre.

Da må jeg fortsette turen. Den går til bussen hjemover. Når dette er postet er jeg hjemme.

Hei! Jeg heter Ingrid og er 36 år, Jeg blogget her på blogg.no for mange år tilbake, men er endelig tilbake, eldre og ute på nye eventyr om det kan kalles eventyr. Jeg har nå holdt på med en livsstilsendring i et par år, gått ned 20 kilo, og opp igjen 10 som jeg nå prøver å jobbe meg nedover igjen. Det er hardt og vanskelig, det er det. Men jeg vil jobbe videre med meg selv og klare målet mitt på 100 kg. Etter det skal jeg sette meg nytt mål. Jeg må bare ta meg små mål om gangen og ikke stresse med det. Jeg slanker meg ikke, jeg går ikke på dietter. Jeg spiser det jeg vil, men jeg teller kalorier og logger vekt og hva jeg spiser på Vektklubben. Jeg tenkte kanskje også at det å starte en ny blogg hvor jeg kan dele mine opp og nedturer, opplevelser og tanker og hva ellers jeg måtte ønske å komme med kunne gi meg ekstra motivasjon. Jeg fikk tilgang her i dag så det vil nok ta litt tid på å få bloggen til å se grei ut, bare ha litt tålmodighet med meg, jeg er ikke så teknisk anlagt av meg.

Da håper jeg vi ses videre.

Ingrid