Jeg har tatt mange før og etter bilder av meg selv etter 2020 egentlig for motivasjon. For å se hvor jeg startet og hvor jeg var og hvor jeg er. Det er min mor som har tatt bildene  da det er vi som henger sammen på turer.

Dette bildet er det jeg sammenligner med. Her er meg på sommeren 2020. Ikke startet med livsstilsendring ennå. Veldig fornøyd med mitt fargerike antrekk som egentlig viste seg å være for varmt til den dagen. Bildet er tatt langs Randsfjorden etter en dagstur til Dokka. Da hadde vi ikke vært der på veldig mange år og vi hadde hilst på familie som vi ikke hadde sett på like mange år. Jeg ble fort sliten når jeg gikk, irritabel i trapper og i oppoverbakke. Vagget når jeg var sliten og hadde gått langt og mye. Hadde ikke veid meg på utrolig mange år. Ca et halvt år skulle alt endre seg. Jeg var lei ubehag på alle måter.

Processed with MOLDIV Her er jeg på tur. Dette var tatt i juni i fjor da jeg skulle på Kieltur med jobben. Bildet er laget i en collage på appen MOLDIV, for å sammenligne det første bildet og daværende bilde. Og som du ser er det stor forskjell her. Jeg vil egentlig helst tilbake dit jeg var i fjor. Har dessverre blitt litt rundere rundt magen igjen etter det bildet, men det er sånt som kan gjøres noe med. Dette er resultat av å bevege seg mye mer og spise sunt og telle kalorier. Noe som funker for meg og jeg kan trives med å gjøre. For man skal kunne leve med dette resten av livet.

Dette er meg i dag. Litt rundere rundt magen igjen, og ikke helt der jeg vil være. Men ikke fullt så stor som på første bildet. Men jeg er mye mer utholdende, takler å gå i trapper og i bakker. Og jeg vagger ikke lenger heller. Nå veier jeg meg på slutten av hver måned. Er absolutt ikke fornøyd, men det er jo det dette handler om, å jobbe med det, jobbe med seg selv, sine vaner og rutiner. Derfor er sånne bilder viktig for meg å ta innimellom, for å se hvor jeg var, hvor jeg er og hva jeg har å jobbe med.

Jeg har fler bilder på lager som kommer etterhvert. Hvert bilde har sine minner og sin historie å fortelle.

Jeg har ikke stått opp ennå, ligger fortsatt under pleddene i varmen før jeg må stå opp. Nest siste arbeidsdag venter. I går ble det 18’000 skritt, i dag blir det nok ikke så mange. Tenker bare å dra rett hjem i dag. Ta en slags hviledag. Så ser jeg om det blir morgentur i morgen. Syns det faktisk er litt vanskelig å unne seg bare å slappe av også. Får så dårlig samvittighet på kvelden og da kan det gå ut over humøret mitt, føler at jeg ikke brukte den muligheten når jeg hadde den til å gå en skikkelig lang tur, trene godt. Men når jeg slapper av føler jeg det ikke sånn. Da tenker jeg at jeg gikk en så og så lang tur den andre dagen og skal ut igjen i morgen, det er ikke så farlig hvis jeg ligger litt lenger på sofaen idag.

Nei, nå må jeg nok opp gitt. Bussen går om en times tid, så kan være greit å komme seg opp. Iallfall før Nano kommer og kaprer meg. Snakkes!

Når jeg skal gå turene mine liker jeg best å gjøre det i Oslo. Blir aldri lei av å gå turer der. Finner alltid noe nytt og interessant.

Etter jobb idag ble det en liten bytur. Jeg skulle sjekke ut en bok, men det endte med at jeg sjekket ut en helt annen bok. Nr. 2 av bøker jeg allerede har nr. 1 og 3 av. Disse er perfekte å ta med på turer samtidig som jeg elsker å lese om Oslo og Oslos historie. Det er rett og slett en fin og interessant by med mye historie jeg selv gjerne skulle oppleve selv. Folk, bygg, kultur, historien. Og når det ikke går er det fint å bare kunne lese om det og heller se det for seg inni seg selv. Kan være fint det også. Så kan man tenke på det når man er i Oslo en dag på de stedene man nettopp leste om. Sånn liker jeg å gjøre det.

Min skjønne Nano. Det er sånn man skulle hatt det en mandagsmorgen. Sammenkrøllet under et varmt pledd og bare kose seg. Men i stedet må man opp og gjøre sin plikt i tre dager til. Det er vel egentlig ikke så ille heller. Man skal være glad og takknemlig for at man faktisk er frisk og sunn og kan gå ut å bruke dagen sin aktivt. Da kan man med god samvittighet også ta fatt på påskeferien og kose seg med god samvittighet.

Jeg lurer litt på om jeg skal ta en bytur etter jobb. Det frister litt, også er det en bok jeg vil se etter. Det er noe jeg kommer til å skrive om senere, at det for meg å handle alene kan være litt skummelt. Men hvis jeg virkelig vil ha noe så klarer jeg det. Jeg foretrekker å bruke selvbetjente kasser, men det er ikke overalt de har det dessverre.

Men nok om det, nå må jeg få på meg sko og komme meg ut døra så jeg rekker bussen.

Fra jeg bestemte meg for å gå tur til jeg sto på bussholdeplass og buss kom tok 18 minutter. Var bare å hoppe i klærne, gå på do få på seg sko og jakke og ta med gåstaver å gå ut. Vil ikke kaste bort en solskinnsdag! Så kan jeg heller ta roligere dager neste uke. For nå har jeg gått en lang tur hver dag denne uka!

Jeg dro til Oslo og gikk tur der. Gikk en tur på 9,6km og 12.804 skritt. Veldig fornøyd med det.

Jeg klarte utfordringen for mars som var å registrere minst 47 minutter trening 14 ganger. Jeg fikk også perfekt uke når det kommer til bevegelse, oppreist og trening. Jeg bruker Applewatch og har hatt den litt over et år nå og liker den veldig.

Så neste uke kommer jeg til å unne meg å slappe av litt mer, dra på jobb, gå til bussen og dra hjem. Mandag, tirsdag og torsdag igjen så har jeg påskeferie! Og på fredag starter Stolpejakten i Oslo. Så min påskeferie kommer til å brukes til stolpejakt, se på olsenbanden på tv og forhåpentligvis noen museumsbesøk. Håper på ålreit vær og føre.

Dette er ukas skritt, kalorier, kilometer og timer oppsummert i appen StepsApp

Det siste bildet er ukas skritt, kalorier, kilometer og tiden oppsummert i appen StepsApp, så jeg har all grunn til å være fornøyd med treningen denne uka.

Det har vært så fint en god stund nå. Bar asfalt, greit vær, fint å gå turer rett og slett. Så så jeg ut av vinduet nå i stad, kjente faktisk at det gikk tungt innover meg. Uro og angst. Bare se ut sa jeg og hva f…..! SNØ! NEI?! Ikke mer nåååå! Tenkte på alt det styret fra nå i vinter. Ingen busser som gikk. All forsinkelser. Skikkelig stressa ble jeg, nervøs, hissig! Jeg orker faktisk ikke noe mer av dette nå!

I vinter sluttet bussene faktisk å gå! Et par ganger jeg ikke kom meg på jobben. Nå kan jeg jo faktisk finne på å nekte å gå ut og faktisk droppe jobb pga hålkeføre da, men det er en annen historie. Men disse bussene som går klarer ikke vinterføre. Kommer ikke opp bakker osv, sklir seg fast og bare helt kaos. Dårlig valg av kjøretøy altså, alt skal være så miljøvennlig, men det må jo funke på all slags føre og vær også da?! Har ikke tid til dette idag, har ikke tid til at busser ikke går. Vi skal på teater i kveld og det er uaktuelt å gå glipp av! Det MÅ gå buss!!!

Sitter i skrivende stund på senteret. Vi gikk hit, og brukte 20 minutter, i sideveis snø og vind. Så ingenting og er klissvåt, men vi er her. Håper det bare går buss hjem. Kjipt å være avhengig av buss for å komme seg steder, men sånn er det nå. Har ikke lappen, hadde ikke klart å få den heller. Så jeg gidder ikke stresse med å prøve. Dyrt er det og. Så derfor er jeg avhengig av at det går buss og blir sittende fast hjemme når de ikke går.

Min elskverdige Nanogutt!

Jeg ligger på sofaen og slapper av etter morgenturen. Tv står på, TvNorge og Brille. Jeg har vanlig TV-kanaler og trives best med det. Holder lenge for oss. Jeg har spist frokost og Nano og jeg har sovet en liten lur sammen. Beste luren er når han sover oppå meg. Føles så trygt og godt. Nå ligger vi bare her, han vasker seg og jeg skriver dette innlegget.

For meg under en livsstilsendring er det viktig å føle at jeg kan også få slappe av. Ta en hviledag. Ta en dag hvor jeg kun trener hjemme, tar to apper jeg bruker til det, men nå har gåturene tatt over litt, men etterhvert skal jeg gå tilbake til å bruke de litt mer også. Men som sagt, føler jeg for bare å ligge på sofa med Nano og tv er det helt lov det også. For meg handler det å være i en livsstilsendring også om livskvalitet. Man skal ha det bra mens man holder på. Ikke lide. Ikke ha vondt. Man skal trives! Og jeg trives med min livsstil og måte jeg gjør det på. Jeg trener, er aktiv, er kulturell, elsker å shoppe og gå på teater, har veldig mange hobbyer å holde på med. Men jeg liker også veldig godt å sove. Elsker å sove. Men så kommer mine gåturer. De er viktige for meg. Når jeg ikke kommer meg ut og får gått en skikkelig tur går det utover humør. På slutten av dagen føles dagen bortkastet. Men ute lurer hålken og det våte været. Lager et hinder for meg. Nå utover våren og det blir mer stabilt vårvær og vårstemning blir det mye enklere.

Når jeg ser hva jeg selv skriver ser jeg hva jeg ikke skriver om. Mat! Jeg liker mat. Mat er vanskelig. Mat er godt. Men mest vanskelig. Det er lett å spise usunt. Ta usunne valg. Men er det lett å spise sunt? Det er jo det. Tror jeg? Tror jeg må komme tilbake til det med mat senere for her står jeg litt fast merker jeg. Jeg kan komme tilbake til hva jeg spiser senere.

Kladder dette innlegget under et tak i Oslo på min evige vandring. En del av min livsstilsendring er å gå turer. Det er min trening. Gå turer. Ute i frisk luft. Noen ganger i kald luft. Nå i fuktig og våt luft. Og jeg elsker å gå turene mine i Oslo.

Når jeg startet livstilsendringen var jeg på 128 kilo. Gikk ikke så mye turer da. Ble sliten i trapper og i små bakker. Sånn er det ikke lenger. Nå går jeg fort opp di bakkene jeg ble ødelagt av før. Jeg får ikke lov til å løpe i trapper da jeg ble for ivrig en gang og snublet og fikk blå fingre. Men det er greit. Jeg trenger ikke løpe. Ikke ennå. Jeg er fortsatt for tung i kroppen til det. Men jeg er mye lettere i beina. Går fort. Når jeg vil.

Denne uka har jeg gått en tur hver dag. Jeg må det nå. Eller jeg må ikke. Før satt jeg bare inne og spiste. Gikk kanskje en tur i ny og ne, og satt inne i flere dager og spiste igjen. Nå gjør jeg ikke det. Eller jeg spiser jo, men ikke på samme måte som før, ikke samme mengde. Det er derfor jeg er på en livsstilsendring og ikke slankekurer og dietter. For jeg skal holde på med dette resten av livet, ikke sette et mål til den og den dagen. Jeg skal ikke tilbake til de gamle vanene, de usunne spisevanene og ikke bevege på meg. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var. Jeg tenkte det ikke da, men når jeg ser tilbake på det, jeg var stor. Og jeg er fortsatt stor. Vil alltid være stor. Men ikke så stor. Jeg trives bedre med meg selv nå. Har mindre ubehag, jeg er mer utholden. Mer sunn. Jeg er fornøyd, selvom jeg skal jobbe meg selv videre.

Da må jeg fortsette turen. Den går til bussen hjemover. Når dette er postet er jeg hjemme.

Bildet er av dagens antrekk. Bukse og topp fra KappAhl og sko fra Hoka.

Men da var enda en arbeidsuke over. Jeg jobber tilrettelagt (uføretrygdet pga psykisk) og jobber bare tre dager, noe jeg trives med. I dag gikk dagen til å prise klær og tekstiler og sortere litt smykker. Helt greit det altså, tar gjerne hele dagen det, samtidig som jeg legger ut litt på jobbens Instagram. Så nå er det helg og så er det tre arbeidsdager til før påskeferie. Det gleder jeg meg til!

Ingrid

Nå nærmer det seg! Appen er oppdatert med nytt info om stolper allerede 22. mars! Er neste uke allerede det!

Noen av dere som driver med det? Det syns jeg er så artig! Fin trim er det også, også finner man mange fine og interessante steder, gamle og nye. Det er sånn jeg har klart å gjøre meg mer kjent i Oslo, og ser hvor liten den byen egentlig er. Alt er jo egentlig i gåavstand.

Jeg liker best å ta stolper i Oslo og andre steder hvor vi er på turer, feks Lillehammer og Dokka. Liker minst de i min egen kommune for de pleier å sette stolper på en helt annen kant av kommunen enn der jeg bor. For et par år siden var det stolper nær der jeg bor og da tok jeg dem, men ellers er det gøyere å ta stolper på steder jeg ikke bor.

Men starten er alltid litt nervepirrende. Jeg er ikke teknisk anlagt så jeg blir stressa når ting ikke funker. Og jeg er alltid nervøs før første stolpe er scannet. Tenk om det ikke virker? Hva hvis det er min mobil det er noe rart med? Appen? Men det pleier som regel å gå bra og man må bare satse på det rett og slett.

Tror dette blir bra jeg!