Lørdagen startet rolig med å ligge til klokka 08 før vi sto opp og spiste frokost. Så dro vi til Oslo etterhvert. Dagens plan var stolpejakt, å gjøre ferdig Frognerkartet, ta den siste runden på Bygdøy. Så vi tok bussen til Bygdøynes og gikk derfra. Vi var bortom Huk badestrand hvor folk koste seg med bading og grilling, noen spiste is, mange jogget og noen bare koste seg i sola på benkene rundt omkring. Derfra gikk vi videre og fant et par stolper til før vi havnet på Folkemuseet. Der spiste vi lunsj og tok en tur innom museet hvor vi gikk en runde og tok bilder og var innom fjøset for å hilse på dyra før vi gikk videre og tok de tre siste stolpene på kartet før vi tok båten over igjen til sentrum og dro hjem. Det ble en utrolig fin tur, fint vær, alt var liksom som det skulle. Nå på lørdagskvelden når jeg skriver dette innlegget kjenner jeg at jeg er sliten, men god-sliten. Og på søndag blir det en morgentur igjen mens jeg først er i gang med å gå turer. Men da er vi ferdig med to kart og klare for å starte på flere.

Flere som driver med stolpejakt her?

Da har min mor og jeg hatt en liten shoppingrunde. På Sparkjøp så jeg en dress og fikk en ide. Jeg prøvde dressen, og den passet, men vil ikke si den var behagelig nok til  å bruke penger på. Men jeg tar med meg ideen videre til neste dress jeg måtte finne. Men jeg fant meg et par kule sko i en fresh farge da. Se bildet øverst i innlegget.

Så dro vi videre og stakk innom Zizzi hvor jeg fant et par kule jeans. Jeg er litt usikker på jeans på Zizzi. Et par bukser jeg ikke helt vet hva kalles, Cargo eller noe, passer fint i 52. Men i  et par jeans jeg prøvde passet ikke 52, for trang rundt livet. Men så prøvde jeg lignende bukser idag i 54 og de var for store rundt midjen. Og en strl 53 finnes jo ikke. Men de buksene ble med hjem da. Så bra ut ellers, bare litt vide i livet, men hvem går ikke i for store bukser nå uansett liksom? Så var vi innom HM for jeg trengte sokker, vanlige sorte sokker. Jeg har kastet utrolig mange sokker nå i det siste som jeg har brukt ihjel med hull både her og der. Bryr meg egentlig ikke om det, ingen ser hull igjennom skoene uansett, men tenkte det var på tide å skifte ut.

I kveld skal vi på teater og se Sound og music på Folketeateret, og det vet jeg blir veldig bra for vi så det sist det gikk der og det var en nydelig opplevelse. Helt sikkert at det blir det igjen. Og jeg har satt sammen et stilig antrekk anledning kvelden.  

Morgenen startet bra, våknet med Nano på fanget og lå litt og så på Instagram osv før jeg sto opp og kledde på meg. Var veldig fornøyd med antrekket, så meg i speilet og så at jeg ikke var så diger som jeg trodde, at jeg bare hadde gått og fortsatt går i litt for store klær innimellom. Så skulle vi gå ned til tannlegen. Tannlegen ligger på Strømmen så vi kan fint gå på et kvarter. Og da ha litt god tid og vente litt ute som jeg liker. Men ikke i dag. Jeg sklei på noe gjørme. Skoa og buksa ble skittent så jeg snudde og måtte skifte alt. Jeg ligger da ikke i en tannlegestol med gjørme på bukse og sko! Og jeg skulle innom senteret og se på klær etterpå, tar seg ikke ut det. Så jeg gikk hjem og skiftet og når jeg kom meg ut igjen var det et kvarter til timen. Men så kom det heldigvis en buss for nå hadde vi ikke rukket å gå ned. Og med buss tar det vel tre-fem minutter ned. Og da vi gikk av og bort hadde vi seks minutter igjen. Og jeg må alltid rekke en tur på do før jeg går inn. Uansett om jeg ikke må så går jeg. Er en tvangstanke jeg har. Om så jeg er litt sen og tannlegen står i døra så må de vente. Do først! Og jeg var så stressa. Og det var ikke en kropp med angst, men angst med litt kropp i. Og jeg var så sikker på at nå ville det bli mer tull. Hjertet dunket så hardt!

Men der inne er alle så hyggelige. Hilser og smiler og kjenner til meg, min mor og hva jeg sliter med og min bakgrunn. Så satte jeg meg i stolen, så på bilder og alt så greit ut sist. Og det gjorde det nå også! Null hull igjen! Så hun bare pirket ihjel kjeften min og pusset over mens vi pratet om stolpejakt og puslespill. 1200kr fattigere, men det er det verdt! Og jeg skal tilbake i oktober. Håper jeg slipper å måtte inn før det. Også er det jo litt fint å ha en tannlege som vi deler litt interesse med, denne gangen var det stolpejakt og puslespill, forrige gang museer.

Kommer aldri til å bytte tannlege igjen. Der kjenner de meg, min mor og min angst og mine tenner. Og min bror går der også nå. Og jeg med min kompliserte runder med tannleger i barndommen for så å ikke gå på utrolig mange år og komme inn med store skader trenger den tryggheten jeg har der. Og det har jeg. Jeg gikk fra å være livredd til å fortsatt grue meg og ha angst, men klare å møte opp og gjennomføre det. Og det er en bra følelse.

I morgen er dagen! Dagen hvor dommen skal komme. Har jeg et hull? Eller ikke, som sist. Tannlegetimen! Den verste timen, de verste timene i året! Fra jeg får timen til timen er over. Da bærer jeg en frykt i meg som aldri slipper.

Ventingen er verst. Når jeg sitter i stolen er jeg midt oppi det og bare vil ha den pirkingen overstått. Må de borre? Må jeg rotfylle igjen? Nei, så ille er det vel ikke? Kjennes ikke sånn ut iallfall.

Som regel går det greit. De får gjort det de skal. Som regel tar det et kvarter eller litt over en halvtime. Kommer an på om det er en sjekk og puss eller om de skal reparere et hull. Når jeg er ferdig, har betalt i dyre dommer og kan gå fattig ut døra er kroppen full av adrenalin. Da er jeg så fornøyd og kan gjøre mye. Men når jeg kommer hjem og setter meg på sofaen faller jeg sammen og kan sove i timesvis! Slår aldri feil altså. Det tar så mye krefter ut av meg. All den gruingen i flere uker, timene før dagen, stolen. Jeg blir fysisk og psykisk ødelagt.

Det tok mange år fra der jeg var til der jeg er nå. Mange år med tannverk og ødelagte tenner. Jeg skulle ikke til den jævla tannlegen! Men så fikk jeg jobb, og den sjefen jeg hadde da henviste meg til sin tannlege. Mange skader. Dyre skader. Mange timer i vente. Mange rotfyllinger. Trekt et par tenner har jeg og. Har en åpen plass i kjeften uten tann. I 2015 startet det. Mye ut og inn. Et par ganger med valium. Det klarte jeg bare ikke. Gikk mye bedre uten. Nå, 9 år etter, sjekk og puss to ganger i året. Sjeldent hull, da kun et lite et. Fortsatt veldig angst, men jeg kommer meg igjennom det nå, mye bedre enn før.

Søndagen ble på sofaen med Nano på fanget store deler av dagen. Planen var en morgentur. Men turen ble de få skritta fra senga til sofaen som StepsApp ikke telte engang. Så lite skritt ble det. At det ikke ble tatt opp. Jeg hadde vært på stolpejakt på lørdag. Fullført et kart og gått veldig langt. Så skulle jeg absolutt gå en tur på søndag. Jeg var motivert. Skulle stå opp tidlig og gå ut. Men når dagen var der og tiden, bare neitakk, tok pillene og krøp under pleddene igjen.

Jeg må jobbe med motivasjonen min. Den er for tiden veldig vinglete. Jeg tror det har med været å gjøre. Jeg er så utrolig lei vær nå! Kan vi ikke ha en uke med kun opphold snart? Det har enten snødd eller regnet, eller vært utrygt. Greit nok, jeg trenger ikke sol og 20 grader. Jeg gjør absolutt ikke det.  Jeg lever fint på 15 grader jeg altså. Men bare det er opphold! Er mye enklere å ville gå ut da. Være ute. Men når kong vinter flasser ned hele Norge så er det ikke så gøy lenger.

Når jeg kladder ned dette her skulle jeg vært oppe for lengst. Planen var å gå litt på vei til buss til jobb. Men ute regner det. Igjen. Igjen!!! Da gidder jeg ikke. Da ligger jeg litt lenger og tar bare bussen rett nedenfor her. Får heller se om det bedrer seg utover dagen så jeg kan gå litt etter jobb istedet. Jeg som skal ha vektnedgang denne måneden må stå på litt nå! Jeg får heller spise litt mindre i håp om at det kan hjelpe, ta en proteinshake et måltid eller noe, har aldri tid til frokost. Spiser lunsj, middag og kvelds på hverdager, i helger utgår ofte lunsj og kvelds. Jeg må ikke ned i vekt heller sånn sett, jeg har bare lyst. Lyst til å være tilbake der jeg var i fjor sommer.

-Under 120kg

-Ta sunne valg i mat og drikkeveien

-Bruke tannlegen som motivasjon til å ligge unna visse ting på hverdager

-Gå mer på stolpejakt

-Gå mer turer generelt

-Gå 10’000 skritt oftere

-Trene mye mer med appene jeg har og betaler for å ha

-Pynte meg litt når jeg skal på teater

-Lese ut et par bøker iallfall

-Gå mer til og fra jobb

-Prøve ut fler oppskrifter på vektklubben

-Ha sunne og varierte matpakker på jobb

Dette er hva jeg vil jobbe med og har allerede jobbet med denne måneden, og andre måneder også forsåvidt, men vil gjøre det enda litt mer motiverende å holde på med. 

Dette var utsikten min i store deler av i går og blir i noen timer i dag også. I går ble det ikke jobb. Jeg trengte en dag bare, kalte det en psykisk helse dag. Alt var bare møkk, nedstemt, orket ikke noe, var katteseng for Nano fra 08-14 og det var det lissom. Men måtte en kjapp tur på senteret for å hente en pakke på Zizzi jeg hadde bestilt før påske og det var på tide å hente. Det snødde og jeg vurderte faktisk å gå ned, men så sjekket jeg busstider og det var tre minutter til bussen kom så jeg valgte den late måten. Og bussen var full av sånne elever fra ungdomsskolen og det var bare skrik og skrål, men det fikk jeg bare orke de tre minuttene det tok med bussen ned til senteret. Jeg satt meg utenfor Normal for å vente på min mor. Satt å så inn i en skobutikk med de skoa jeg ønsker meg. Steve Madden sko med bling-bling! Elsker bling-bling og glitter!! Og de skoa blinket til meg! Hørte klingen altså! En dag må jeg bare våge å prøve et par. Men de er dyre! Og tenk hvis de ikke er gode å gå i? Og det ikke hjelper å gå de inn? Et par sko til 1500kr bare bli stående til pynt? De er jo fine nok til det… men uansett. Vi var innom Normal og kjøpte litt hverdagsting og jeg hamstret vann derfra, State Energy vann er vann over alle vann altså! Så hentet vi Zizzi pakka og dro hjem. Skiftende humør og bare kjipt helt til jeg var på sofaen med Nano igjen. Der jeg hører hjemme. Beste ever. Og jeg skulle egentlig gå morgentur i dag, men gadd ikke. Lå i senga fra da min mor dro på jobb til klokka var 08 med Nano på fanget, og vi har flyttet oss over til sofaen, måtte spise frokost liggende og skriver dette mens jeg ser på Alle mot alle på tv Norge på tv. Ja, jeg er en som fortsatt sverger til vanlige tv kanaler framfor Netflix og alt det tullet der. Savner den gamle kasse-TV-en også egentlig.

Jeg må finne igjen denne joggedressen altså, den er jo perfekt til stolpejakt!

Nå har vi vært veldig ivrige på stolpejakt altså! Fra da det startet den 22. mars til nå er vi snart ferdige med St.Hanshaugen kartet, bare to stolper gjenstår!

Vi sto jo på omtrent hele påsken, utenom to dager som var museumsdager, men den ene dagen fant vi to stolper også. På Frognerkartet har vi en liten Bygdøyrunde i vente og det er aldri feil. Da vi tok stolper der i fjor traff vi på en pusekatt som ville opp og kose og det var jo veldig koselig da. Også har vi fire stolper utenom Bygdøy.

Ellers har jeg lyst til å prøve å ta det som er på Drøbak og Oscarsborg festning. Vi var på Oscarsborg for et par år tilbake, var veldig interessant, men jeg var nok ikke helt i riktig humør, men vi fant da stolper og så mye interessant historie. Og Fornebu så også litt interessant ut. Eventuelt også Lillestrøm. Også håper jeg på fler i Oslo, sentrum og gamlebyen feks. Alltid interessant det. Mange som ikke har fått ut kart og stolper ennå også. Venter vel på mer sikkert vær og føre. Men det er bare å kle og sko seg etter vær og føre så går det nok!

Til morgentur i dag gikk jeg min favorittrunde. Tok T-bane fra Helsfyr til Tøyen og gikk til Akerselva. Det bildet over er tatt der, i nydelig morgenlys. Altså, jeg elsker å gå tur langs Akerselva og i Maridalsveien og i områdene rundt der. Jeg elsker historien om de gamle verkstedene i områdene der, Hjula Veveri osv osv, skulle vært noe å oppleve selv. Men der ligger også Arbeidermuseet som er et museum om den historien og er veldig interessant.

Jeg holder på med en bokserie, Sønnavind av Frid Ingulstad som handler om det livet i området der. En familie som lever og jobber og sliter og opplever. Er på bok fem nå, jeg startet 20 år for sent, serien startet vel i 2005 og den siste boka kommer i år. Jeg har ikke hele serien, men jeg fant første boka i en bokkiosk, kjøpte flere brukt på jobben min og i en annen bruktbutikk så jeg har vel fram til bok 30, men det er over 120 bøker. Og jeg vet ikke om jeg gidder å lese hele. Men på Norske serier på nett kan man bestille og jeg har bestilt de tre siste bøkene bare for å se hvordan det hele ender. Men mange har nok blitt borte og mange nye kommet fra der jeg er nå til serien slutter.

I Maridalsveien ligger det mange gamle bygg og jeg kan bare drømme om å bo i et sånt. Tenk å bo i et gammelt hus med historie? Hadde vært stolt over at det ble hengt opp et blått skilt på huset mitt. Hvis hus kunne prate!

Dette er Brenna, her var det arbeiderboliger for de som jobbet på Vøien Bomuldsspinderi, oppført i 1848. Tror det er bevart en leilighet fra den tiden man kan besøke, det ville vært så artig å se. En dag skal det skje!

Derfra gikk jeg videre mot fossen som var i full fart i dag. Er nok mye snø som smelter.

Jeg gikk etterhvert mot sentrum, validerte månedskortet mitt før jeg tok buss hjem. Turen hadde nok vært lenger hadde det ikke vært så kaldt. Det blåste så surt og jeg hadde ikke varm nok jakke på meg, men det gikk bra uansett. Jeg gikk 14’000 skritt og 9km. Fornøyd med det. Men jeg satt og ventet litt før jeg tok en buss hjem. Jeg har funnet ut av det at hvis jeg tar buss etter 08.30 så kan jeg sette meg ytterst og sitte alene, noe jeg foretrekker. Sitte ved vindu med en fremmed ytterst gir meg mye angst. Jeg kan takle det hvis jeg absolutt må, men jeg gjør alt for å slippe. Har brent meg på det før, ikke kommet meg av fordi personen som satt ytterst sovnet. Eller ikke følger med når jeg trykker på stopp knappen. Jeg får ikke sagt fra muntlig, så hvis jeg skal sitte ved vindu og være trygg på at jeg kommer av er jeg avhengig av at personen følger med. Og det kan jeg egentlig ikke være. Så for at jeg skal takle det å ta buss, noe jeg må for å komme meg steder, samme på tog, trikk, T-bane, jeg må sitte ytterst hvis jeg reiser alene. Hvis jeg feks reiser med min mor spiller det ingen rolle, fordi det er moren min. Men nok om det.

Det ble en veldig fin morgentur. Og på fredag har jeg en plan om en tur til. Hvor den havner og hvor lang den blir finner jeg ut av da. På fredag skal jeg også på teater og se Evita på Oslo nye. Og det skal komme mer snø også så får se hva det blir ut av det. Det må da snart være slutt nå?!

Dagens antrekk: Bukse og genser fra Gudrun Sjödèn og sko fra Hoka. Veska passer ikke inn, men det er den jeg bruker til hverdags for tiden, kjøpt brukt.

Da var det over. Ferien. Det er tilbake til jobb og hverdag. Er ikke klar for det altså. Er så digg å dra seg til 07, frokost, og dra til byen. Museer, stolpejakt, det er det som har preget min ferie. Og Olsenbanden på tv på ettermiddagen. Det er så koselig det. Tre dager har vært rolige, resten har vært mange skritt og km osv. Nå som jeg må jobbe igjen er det ikke like mange skritt, spesielt ikke hvis jeg har en stillesittende oppgave som jeg som oftest har.

Denne måneden har jeg bestemt at skal brukes godt. Gå turer, få inn skritt og km. Og flere stolper. Det er bra trening. Også velge sunn og variert mat, drikke mer vann og spise mer proteiner og frukt og grønnsaker osv osv. Jeg må ikke ned i vekt, men jeg har lyst til å være der jeg var i fjor på denne tiden. Under 110kg. Og jeg vil bruke ting jeg har å se fram til som mål og motivasjon. Mai og fler fredager. En fin kjole til 17.mai. Kiel tur med jobben i juni, sommerferie i juli.. jeg kommer aldri til å se fresh ut i andres øyne, men det er ikke viktig. Viktigste er at jeg føler meg vel med meg selv. Jeg lever ikke for å se bra ut. Og spesielt ikke for andre. Det må være for meg selv og min helse. Være sunn og frisk og ha god utholdenhet. Så jeg kommer til å trene ved å gå turer, og bruke de to appene jeg har. Ta med gåstaver innimellom og kanskje starte med hulahoopen igjen. Det var veldig artig i 2022, men nå er den litt kjedelig, men mulig jeg finner motivasjon igjen etterhvert. Har også vekter på en kg og sånne bånd og noe annet jeg ikke husker navnet på. Så nå må jeg bare stå på videre, være flink og tenke på hva som motiverer meg. Og det er mye. Det kan bli eget innlegg senere.