I dag tidlig mens jeg ordnet meg før jobb så tenkte jeg på noen nye mål for meg selv.

Jeg tenkte at på hverdager, når det som regel blir jobb og da jeg ofte har en stillesittende jobb og pleier å dra rett hjem etterpå så kan jeg ha som et mål at jeg må gå 10-12.000 skritt først. Og det har jeg mulighet til, for jeg er allerede igang med det, gå et holdeplasser før jeg tar buss, gå til endestasjon og ta buss derfra, hoppe av et par før hjemme osv. Eller jeg kan gå til jobb eller fra jobb.

På fridager er det lettere å gå lengre turer. Jeg har fri onsdag og fredag og har også helgen. Da er målet å gå 15-20.000 skritt. For da kan jeg starte tidlig som jeg allerede gjør, og gå langt og lenge uten at jeg har noe spesielt som venter.

Jeg er allerede godt i gang og har det som mål frem til 1.mai. Men jeg kommer ikke til å slutte med dette etter det. Men jeg kommer til å ha en hviledag innimellom, det skal jeg ikke nå. Nå skal jeg klare dette her først så kan jeg ta veien videre etterhvert.

Jeg følger en på YouTube og noen på TikTok som driver med 30 eller 75 hard. Og det ser jo veldig artig ut, men det er veldig strengt og gjør man ikke det man skal en dag må man starte helt på nytt. Det virker som en bra motivasjon, men tror det kan bli litt i det strengeste laget igjen. Jeg liker å kunne sette mine egne regler på dette her. Men jeg kan jo bruke deler av det opplegget og gjøre om til mitt opplegg uten noe strenge krav og følge med på deres progresjon og ta motivasjoner ut av det. Om ikke for en vektnedgang så for en sterkere og sunnere kropp.

Hei! Vi er på dag 4 i utfordringen min nå og det går veldig bra. Jeg har gått turer og jeg har fått gått 10’000 skritt hver dag og trent med app. Nå som jeg er så godt i gang, og delt om det her på bloggen og på Instagram kan jeg ikke backe ut nå!

I dag, onsdag har jeg en fridag. Så planen min var å stå opp 04.15 og gjøre meg klar til når min mor står opp 04.30. Sammen tar vi bussen 05.08. Hun går av litt før meg for hun skal på jobb. Jeg går av på Helsfyr og går til Gamlebyen og finner trappa opp til Ekeberg. Bratte trapper og veier. Jeg brukte 13 minutter opp med små pauser. Det gikk overraskende bra. Så litt på utsikt før jeg gikk videre.

Ekeberg og Ekebergparken har mye historie. Når du går i skogen der vil du finne skålgroper i stein, gravhauger, røyser, steinsetninger og gamle kirkegårdsmurer bare for å nevne noe. Man må nesten ta turen opp dit for å se det hele selv.

Jeg var så heldig med været! Sola skinte allerede før 06 og det gjør turen perfekt! Det er over med mørke morgener, hålkedrit og broddebruk og refleks gjør ikke noe om blir glemt lenger. Jeg liker sånne tidlige morgener. Det er fortsatt kjølig, men det er bare deilig. Trenger ikke 20 grader jeg altså. Holder med 5-15 grader og sol. Bare det er opphold!

Jeg gikk på stier og av stier. Jeg var litt nysgjerrig på historiene rett og slett. Jeg så også mange artige og fine skulpturer og tok veldig mange bilder. Følg meg på Instagram, ingridmv_88 for å se de fleste der etterhvert framover. Men noen deles her også.

Etter å ha gått en lang runde fortsatte turen ned til sentrum igjen. Jeg gikk ned Kongsveien bak Sjømannsskolen. På Kongshavn før i tiden ble det spilt teater om sommeren og det var mange kjente der, som Kari Diesen og Aud Schønemann. Siste forestilling var i 1946. Toget gikk nesten rett igjennom scenen der. Nå er alt borte. Mye interessant og gammel Oslohistorie som forsvinner for det mer nye og moderne, noe som er ganske synd.

På vei ned tenkte jeg at siden det var så fint vær og jeg like godt var i gang kunne jeg gå til jeg fikk 20’000 skritt, jeg var allerede oppi 15’000 så det skulle jeg få til. Og når jeg satt på bussen hjem 09.34 hadde jeg godt over målet mitt og kunne dra hjem med god samvittighet.

Mens jeg gikk tur istad tenkte jeg at jeg har lyst til å prøve å gå 10’000 skritt hver dag resten av måneden. Og med i dag er det 17 dager igjen og det burde kunne gå an.

Ja, jeg valgte å gå en tur likevel selvom jeg skrev i dag tidlig at jeg skulle ha en hviledag. Men den dårlige samvittigheten gnagde veldig så det ble brått bestemt at en tur skal jeg klare. Og da ble det 10’000 skritt idag, eller 14’335 skritt for å være nøyaktig og da skal jeg klare det resten av måneden også.

Men det sies at man skal ha 10’000 skritt hver dag eller noe sånt for helsegevinst osv. Men etter at jeg startet med livsstilsendring og begynte å gå mye mer som trening så fant jeg ut hvor vanskelig det egentlig er. Når man er i jobb og det blir mye stillesitting også drar man gjerne rett hjem etterpå hvor det er middag og slapper av resten av dagen noe man gjerne vil, så ender det ofte ikke opp med 5000 skritt engang. Så man må jobbe mye mer for det, og mye mer enn man tror.

Så jeg er villig til å teste det. Går det ikke en dag så må jeg bare finne meg i det. Men jeg skal prøve så godt det lar seg gjøre.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå en tur i dag, men nå på morgenen kom katten og la seg hos meg i senga når jeg egentlig hadde tenkt å stå opp, da tenkte jeg at en hviledag etter den flotte turen i går er ikke feil. Jeg kommer nok til å angre på det, det gjør jeg alltid, men det får bare være. Det er en ny uke fra i morgen med nye muligheter og sikkert drittvær i vente også, men det kan jeg ikke ta hensyn til. Man får bare ta det som det kommer.

Lørdagen startet rolig med å ligge til klokka 08 før vi sto opp og spiste frokost. Så dro vi til Oslo etterhvert. Dagens plan var stolpejakt, å gjøre ferdig Frognerkartet, ta den siste runden på Bygdøy. Så vi tok bussen til Bygdøynes og gikk derfra. Vi var bortom Huk badestrand hvor folk koste seg med bading og grilling, noen spiste is, mange jogget og noen bare koste seg i sola på benkene rundt omkring. Derfra gikk vi videre og fant et par stolper til før vi havnet på Folkemuseet. Der spiste vi lunsj og tok en tur innom museet hvor vi gikk en runde og tok bilder og var innom fjøset for å hilse på dyra før vi gikk videre og tok de tre siste stolpene på kartet før vi tok båten over igjen til sentrum og dro hjem. Det ble en utrolig fin tur, fint vær, alt var liksom som det skulle. Nå på lørdagskvelden når jeg skriver dette innlegget kjenner jeg at jeg er sliten, men god-sliten. Og på søndag blir det en morgentur igjen mens jeg først er i gang med å gå turer. Men da er vi ferdig med to kart og klare for å starte på flere.

Flere som driver med stolpejakt her?

Da har min mor og jeg hatt en liten shoppingrunde. På Sparkjøp så jeg en dress og fikk en ide. Jeg prøvde dressen, og den passet, men vil ikke si den var behagelig nok til  å bruke penger på. Men jeg tar med meg ideen videre til neste dress jeg måtte finne. Men jeg fant meg et par kule sko i en fresh farge da. Se bildet øverst i innlegget.

Så dro vi videre og stakk innom Zizzi hvor jeg fant et par kule jeans. Jeg er litt usikker på jeans på Zizzi. Et par bukser jeg ikke helt vet hva kalles, Cargo eller noe, passer fint i 52. Men i  et par jeans jeg prøvde passet ikke 52, for trang rundt livet. Men så prøvde jeg lignende bukser idag i 54 og de var for store rundt midjen. Og en strl 53 finnes jo ikke. Men de buksene ble med hjem da. Så bra ut ellers, bare litt vide i livet, men hvem går ikke i for store bukser nå uansett liksom? Så var vi innom HM for jeg trengte sokker, vanlige sorte sokker. Jeg har kastet utrolig mange sokker nå i det siste som jeg har brukt ihjel med hull både her og der. Bryr meg egentlig ikke om det, ingen ser hull igjennom skoene uansett, men tenkte det var på tide å skifte ut.

I kveld skal vi på teater og se Sound og music på Folketeateret, og det vet jeg blir veldig bra for vi så det sist det gikk der og det var en nydelig opplevelse. Helt sikkert at det blir det igjen. Og jeg har satt sammen et stilig antrekk anledning kvelden.  

Morgenen startet bra, våknet med Nano på fanget og lå litt og så på Instagram osv før jeg sto opp og kledde på meg. Var veldig fornøyd med antrekket, så meg i speilet og så at jeg ikke var så diger som jeg trodde, at jeg bare hadde gått og fortsatt går i litt for store klær innimellom. Så skulle vi gå ned til tannlegen. Tannlegen ligger på Strømmen så vi kan fint gå på et kvarter. Og da ha litt god tid og vente litt ute som jeg liker. Men ikke i dag. Jeg sklei på noe gjørme. Skoa og buksa ble skittent så jeg snudde og måtte skifte alt. Jeg ligger da ikke i en tannlegestol med gjørme på bukse og sko! Og jeg skulle innom senteret og se på klær etterpå, tar seg ikke ut det. Så jeg gikk hjem og skiftet og når jeg kom meg ut igjen var det et kvarter til timen. Men så kom det heldigvis en buss for nå hadde vi ikke rukket å gå ned. Og med buss tar det vel tre-fem minutter ned. Og da vi gikk av og bort hadde vi seks minutter igjen. Og jeg må alltid rekke en tur på do før jeg går inn. Uansett om jeg ikke må så går jeg. Er en tvangstanke jeg har. Om så jeg er litt sen og tannlegen står i døra så må de vente. Do først! Og jeg var så stressa. Og det var ikke en kropp med angst, men angst med litt kropp i. Og jeg var så sikker på at nå ville det bli mer tull. Hjertet dunket så hardt!

Men der inne er alle så hyggelige. Hilser og smiler og kjenner til meg, min mor og hva jeg sliter med og min bakgrunn. Så satte jeg meg i stolen, så på bilder og alt så greit ut sist. Og det gjorde det nå også! Null hull igjen! Så hun bare pirket ihjel kjeften min og pusset over mens vi pratet om stolpejakt og puslespill. 1200kr fattigere, men det er det verdt! Og jeg skal tilbake i oktober. Håper jeg slipper å måtte inn før det. Også er det jo litt fint å ha en tannlege som vi deler litt interesse med, denne gangen var det stolpejakt og puslespill, forrige gang museer.

Kommer aldri til å bytte tannlege igjen. Der kjenner de meg, min mor og min angst og mine tenner. Og min bror går der også nå. Og jeg med min kompliserte runder med tannleger i barndommen for så å ikke gå på utrolig mange år og komme inn med store skader trenger den tryggheten jeg har der. Og det har jeg. Jeg gikk fra å være livredd til å fortsatt grue meg og ha angst, men klare å møte opp og gjennomføre det. Og det er en bra følelse.

I morgen er dagen! Dagen hvor dommen skal komme. Har jeg et hull? Eller ikke, som sist. Tannlegetimen! Den verste timen, de verste timene i året! Fra jeg får timen til timen er over. Da bærer jeg en frykt i meg som aldri slipper.

Ventingen er verst. Når jeg sitter i stolen er jeg midt oppi det og bare vil ha den pirkingen overstått. Må de borre? Må jeg rotfylle igjen? Nei, så ille er det vel ikke? Kjennes ikke sånn ut iallfall.

Som regel går det greit. De får gjort det de skal. Som regel tar det et kvarter eller litt over en halvtime. Kommer an på om det er en sjekk og puss eller om de skal reparere et hull. Når jeg er ferdig, har betalt i dyre dommer og kan gå fattig ut døra er kroppen full av adrenalin. Da er jeg så fornøyd og kan gjøre mye. Men når jeg kommer hjem og setter meg på sofaen faller jeg sammen og kan sove i timesvis! Slår aldri feil altså. Det tar så mye krefter ut av meg. All den gruingen i flere uker, timene før dagen, stolen. Jeg blir fysisk og psykisk ødelagt.

Det tok mange år fra der jeg var til der jeg er nå. Mange år med tannverk og ødelagte tenner. Jeg skulle ikke til den jævla tannlegen! Men så fikk jeg jobb, og den sjefen jeg hadde da henviste meg til sin tannlege. Mange skader. Dyre skader. Mange timer i vente. Mange rotfyllinger. Trekt et par tenner har jeg og. Har en åpen plass i kjeften uten tann. I 2015 startet det. Mye ut og inn. Et par ganger med valium. Det klarte jeg bare ikke. Gikk mye bedre uten. Nå, 9 år etter, sjekk og puss to ganger i året. Sjeldent hull, da kun et lite et. Fortsatt veldig angst, men jeg kommer meg igjennom det nå, mye bedre enn før.

Søndagen ble på sofaen med Nano på fanget store deler av dagen. Planen var en morgentur. Men turen ble de få skritta fra senga til sofaen som StepsApp ikke telte engang. Så lite skritt ble det. At det ikke ble tatt opp. Jeg hadde vært på stolpejakt på lørdag. Fullført et kart og gått veldig langt. Så skulle jeg absolutt gå en tur på søndag. Jeg var motivert. Skulle stå opp tidlig og gå ut. Men når dagen var der og tiden, bare neitakk, tok pillene og krøp under pleddene igjen.

Jeg må jobbe med motivasjonen min. Den er for tiden veldig vinglete. Jeg tror det har med været å gjøre. Jeg er så utrolig lei vær nå! Kan vi ikke ha en uke med kun opphold snart? Det har enten snødd eller regnet, eller vært utrygt. Greit nok, jeg trenger ikke sol og 20 grader. Jeg gjør absolutt ikke det.  Jeg lever fint på 15 grader jeg altså. Men bare det er opphold! Er mye enklere å ville gå ut da. Være ute. Men når kong vinter flasser ned hele Norge så er det ikke så gøy lenger.

Når jeg kladder ned dette her skulle jeg vært oppe for lengst. Planen var å gå litt på vei til buss til jobb. Men ute regner det. Igjen. Igjen!!! Da gidder jeg ikke. Da ligger jeg litt lenger og tar bare bussen rett nedenfor her. Får heller se om det bedrer seg utover dagen så jeg kan gå litt etter jobb istedet. Jeg som skal ha vektnedgang denne måneden må stå på litt nå! Jeg får heller spise litt mindre i håp om at det kan hjelpe, ta en proteinshake et måltid eller noe, har aldri tid til frokost. Spiser lunsj, middag og kvelds på hverdager, i helger utgår ofte lunsj og kvelds. Jeg må ikke ned i vekt heller sånn sett, jeg har bare lyst. Lyst til å være tilbake der jeg var i fjor sommer.

-Under 120kg

-Ta sunne valg i mat og drikkeveien

-Bruke tannlegen som motivasjon til å ligge unna visse ting på hverdager

-Gå mer på stolpejakt

-Gå mer turer generelt

-Gå 10’000 skritt oftere

-Trene mye mer med appene jeg har og betaler for å ha

-Pynte meg litt når jeg skal på teater

-Lese ut et par bøker iallfall

-Gå mer til og fra jobb

-Prøve ut fler oppskrifter på vektklubben

-Ha sunne og varierte matpakker på jobb

Dette er hva jeg vil jobbe med og har allerede jobbet med denne måneden, og andre måneder også forsåvidt, men vil gjøre det enda litt mer motiverende å holde på med.