I dag var dagen hvor vi skulle fristes, rett og slett. For en stund siden bestille jeg og familien en opplevelse. For 300kr fikk vi komme ombord på Queen Anne som er en ganske nytt cruiseskip, hvor vi fikk en omvisning og afternoon tea med champagne.
Båten var kjempeflott, og veldig stor og lang. Amatørmessig forklart, men sånn er det med meg. Vi fikk litt dårligere tid på omvisning da tiden hadde blitt misforstått bland noen, men vi fikk sett en god del av skipet før det var tid før te.
Vi fikk først teen, så fikk vi snitter, småkaker og til slutt scones. Alt var veldig godt, men sconesen var best. Så når vi var ferdige med teen så rullet iallfall jeg av båten for jeg ble stapp mett selvom det ikke var store porsjoner.
Men det skal jeg innrømme, det hadde fristet veldig med et cruise. Men nå har min mor og jeg jobber, og vi har Nano vi ikke bare kan reise fra. Vi er tre stykker, og det hadde vært veldig feil for den ene som måtte sitte hjemme og passe Nano en uke. Jeg liker engang ikke å være alene hjemme så lenge. Max tre netter skal gå, men ikke en uke. Jeg liker det bare ikke. Det har ingenting med alder å gjøre, men angst og engstelighet. Men det er lov å drømme og kanskje få det til en gang. Eller planlegge så Nano får pass av en vi kan stole på og han kan like.
Men de klarte jobben sin virkelig, de klarte å friste med en tur. Her er noen bilder jeg tok.
