Eller snart da… hehe litt ivrig bare.

Men ny måned med nye muligheter. Og med kalenderåpning. Og mye annet som skjer.

Sesongen har endret seg og det blir vanskeligere å gå turer. Her jeg bor er det annenhver dag regn og snø, mildt og kaldt så det er ikke lett å vite hva som går an å gjøre fra dag til dag. Dette klima er helt på trynet ustabilt! Og hålkehelvete gidder jeg ikke drake med uansett så ting blir litt vanskelig. Så jeg er glad jeg har mulighet for hjemmetrening. Vi har også et treningsrom i kjelleren i blokka, men der er det ikke noe lys så det går ikke an å sjekke det ut engang, men det er noe jeg har drømt om egentlig, at det fantes noe sånt.

I dag åpner jeg første luker i mine tre kalendere og jeg gleder meg! Jeg har en mummikalender i år også, og en fra IKEA med sjokolade og rabattkort. Det nye i år er jo at jeg fant meg en baby born dukke på jobben som jeg kjøpte, og når jeg bestilte ting til den så tok jeg med en adventskalender til dukken samtidig så det blir artig å se hva som er i den.

Håper disse to ukene jeg har igjen på jobb går fort så jeg bare kan nyte å ha fri i tre uker og ikke tenke på å måtte komme meg på jobb hvis været og føret svikter.

Man får bare ta en dag om gangen og gjøre det beste ut av alt tenker jeg.

Ha en flott desember og jul!

En dag jeg hater. En dag jeg er flau over. En dag jeg gjerne skulle sluppet.

Det startet med at jeg sendte en melding til min mor som allerede var på jobb. Jeg lurte på åssen føret var. Det var glatt noen steder så hun. Det våte fra søndagen hadde fryser på. Og da kom angsten. Hva gjør jeg nå? Jeg må jo på jobb. Jeg ble liggende i senga til 08 og bare scrolle med Nano sovende på magen min. Jeg ble hjemme, dro ikke på jobb. Jeg sto opp og la meg på sofaen, med Nano på fanget, lå der i timesvis. Følte meg dum, flau og hva folk må tro. Jeg fant fram brodder og vet hvor gåstaver er nå. Jeg fikk roet meg etterhvert og tenkt klarere enn på morgenen.

Angst er ikke logisk. Jeg så bare problemer og ikke løsninger. Muttern fikk hissige meldinger. Det ble rett og slett bare stress og mer stress. Og vi er ikke i vintermåned engang! Vi er fortsatt i høst. Så det starter bra må jeg si. Jeg er ikke imponert, verken over angsten eller været.

Long time no see eller hva de sier. Men jeg har lyst til å prøve å skrive litt mer framover nå, har hatt det lenge, men det er ikke alltid jeg har noe å komme med. Jeg er mest aktiv på Instagram, er litt enklere å dele bilder enn tekst innimellom. Men over til overskriften.

Ja, jeg sliter for tiden. Det er senhøsten, veldig snart vinter. Og det betyr mye vær som igjen betyr mye usikkerhet. Jeg orker ikke tanken på når snøen kommer for det blir alltid kaos. Busser slutter å gå og da kommer man seg ingen steder og vi har planer framover. Og det jeg har billetter til nekter jeg å gå glipp av. Sånt sløseri gidder jeg ikke.

Det blir også mye mas for min mor for når hun starter på jobb for meg må hun fortelle om hvordan føret er. Er det hålkehelvete så går jeg bare ikke ut. Jeg har ingen planer om å ødelegge meg på isen altså. Har en katt å ta vare på og han skjønner seg ikke på sånt så det skal han slippe.

Skulle ønske at det ikke ble så veldig kaldt og ikke noe nedbør og at asfalten forble tørr og ingen fare for å gå turer og at busser kan gå som vanlig uten å måtte innstille avganger pga vær. Altså, vi bor i Norge og busser bør kunne klare å gå på all slags føre. Dårlig at bussene ikke er laget for all norsk klima og føre.

Er vel bare å vente og se hva som skjer. På torsdag skal jeg på teater, alene denne gangen og jeg må komme meg til Oslo, og det stresser meg litt nå pga vær og føre, håper det ikke blir noe som vil ødelegge for det. Har ikke noe snø ennå, men det trenger ikke komme heller. For det holder seg jo ikke sånn lenge uansett…

Jeg koser meg så mye med TikTok, kan sitte i timesvis og bare scrolle. Artig når man kommer over noe drama, men ellers liker jeg å se på de som deler lik hobby som meg, feks fargelegging, scene-klistremerker, journaling, osv. Jeg har også kommet over ting jeg ikke visste fantes og ville prøve selv, feks alkohol-tusjer og dette scene-klistremerkene, men også blindboxes unboxing. Litt misunnelig på de som klarer å gjøre hobbyene sine om til en jobb hvor de kan filme at de gjør dem og legge ut, tenk å kunne ha en sånn jobb da, dele om det man liker og kunne leve av det. Det er en drøm for meg og, leve av mine kreative sider. Mange mener at TikTok er usunt, men det kommer helt an på hvilken side man kommer på og hva som blir søkt opp. Det man søker på vil komme opp på feeden og da er det vel opp til hver enkelt hva man søker opp og hva man vil ta seg til av det som kommer fram. Jeg har hørt om mye rart som ligger der ute, men jeg har ikke sett noe til det. Og disse skumle, farlige og unødvendige trendene disse ungdommene legger ut og følger har jeg ingen ønsker om å blande meg borti. Jeg har slengt meg med på labubu trenden og fikk en secret på første forsøk, det var mitt bidrag til den farlige trenden da det var en 1000lapp ut av vinduet, men er jo artig å ha en også.

Denne helgen har egentlig gått i ett. På fredag var vi på teater, så Europavisjonar på Det norske teatret, sett det fire ganger nå og skal heldigvis se det fire ganger til. Altså, det må bare oppleves! Som jeg liker å beskrive det så er det mye alvor og et aktuelt tema, men også en glitrende musikkfest. Ta en tur!!

På lørdag tok vi en tur opp til Frognerseteren og Roseslottet. Endelig får man vel si, det har vært åpent siden 2020, og vi har ikke somlet oss til en tur før nå. Men det var en fin og sterk opplevelse og se alle de historiske bildene og ansiktene som bærer på en egen historie. Kunstneren selv var innom der og hadde et par omvisninger. Etterpå tok vi oss en lunsj før vi dro hjemover. Har du enda ikke vært der så ta en tur, er så verdt det.

På søndag var vi innom skøytemuseet på Majorstuen/Frogner stadion. Veldig interessant å se de gamle skøytene, alle medaljene og pokalene folk har vunnet oppigjennom årene. Man trenger ikke være sportsinteressert for å besøke museet, bare være nysgjerrig som jeg var, da kan man oppleve noe man ikke visste var av interesse.

På onsdag på morgentur kom jeg over et antikvariat på St.Hanshaugen i Oslo. Og i vinduet der var det utstilt bøker og der var boka jeg har vært på jakt etter i mange år!

Jeg husker ikke når det startet, men er vel iallfall over ti år siden. Jeg så en bok på nettet, en bok om kirkegårder og hvem som ligger der. Men den var ikke mulig å bestille fra noen steder. Tydeligvis en bok for spesielt interesserte og ikke trykket opp så mange. Så gikk det litt i glemmeboka fram til nå. Ikke tenkte jeg at Bjørvika bibliotek har 8 stk og jeg kunne lånt. Men nå hadde jeg sett den boka i det vinduet.

Jeg ba min mor ringe og høre om de kunne holde av boka til lørdag og det var helt i orden og nå har jeg den hjemme hos meg! En perfekt bok for meg som elsker gravsafari og vandre rundt på kirkegårder. Skulle ønske det var laget en sånn bok over flere kirkegårder og gravlunder i Oslo.

To morgener på rad nå har jeg sett to påkjørte pinnsvin, begge så også veldig nylige ut. Åssen kan noen bare kjøre videre i viten om at noen nettopp kjørte på et dyr? Bryr de seg ikke? Eller merket de det kanskje ikke? Det kan jo være en mulighet det. Men likevel. Er jo ikke noe hyggelig å se det to dager etter hverandre. Stakkars små dyr som vil krysse veien for kanskje å komme seg hjem eller kanskje finne mat til familien. Men så kommer den ikke hjem til sin ventende familie. Syns sånt er så trist altså. Men de er også veldig uforsiktige som løper over veien hvor det kjører biler, men dyr tenker jo ikke sånn at det kan være farlig. Men jeg syns uansett synd på dem stakkars små. Håpet de fikk satt noen pigger i bildekkene som straff.

Jeg har fulgt mange som har brukt Hobonichi i mange år nå, følger noen på insta og nå popper det mange opp på TikTok også. Og jeg er med i grupper på Facebook. Folk er så kreative og flinke og jeg har prøvd med å få til noe med bulletjournaling siden 2016-17, startet med Listelykke som jeg likte og har nå i år kjøpt nye av, så prøvde jeg å lage min egen bulletjournal ved å tegne opp selv, noe jeg har gjort fram til i fjor og i år har jeg bare skrevet ut sider og limt inn. Men så kom jeg over butikken LUSH DIVE i Oslo og der hadde de Hobonichi ting og jeg bestilte meg litt stasj, men de hadde ikke dagboka. Så da har jeg måttet vente helt til 1. september klokka 03.55 for å endelig kunne få tak i noe. Salget startet klokka 04, men siden krasjet og jeg fikk ikke bestilt noe før 08. Men da fikk jeg også beskjed om at bestillingen kunne hentes samme dag så da ble det en bytur etter jobb og jeg var ganske så fornøyd, men var kjempetrøtt da jeg hadde vært våken siden 03.55, vært så stressa at jeg ble kvalm og vært på jobb og gjort ting der også. Men vi dro rett til butikken etter jobb og rett hjem for å pakke opp bestillingen. Og jeg var så glad for å endelig ha egen hobonichi jeg kan leke meg med i 2026. Jeg har samlet opp litt ting jeg har lyst til å bruke, samlet inspirasjon og har mest lyst til å starte i går. Men jeg kan heldigvis starte litt i desember. Og jeg gleder meg til å kunne være kreativ, samtidig som jeg skal gjøre det jeg har gjort i bulletjournalen med å tracke ting som trening, vann, økonomi osv osv. Ting som kan være greit, men også artig å se tilbake på. Gleder meg til å pynte opp med Washi tapes og klistremerker.

Driver dere med journaler eller dagbok av noe slag? Syns det er så artig å følge folk som er kreative og få litt inspirasjon.

Her er bestillingen min. Et cover til boka, boka er allerede inni coveret på bildet. Kjøpte også et blankt cover til å ha over coveret da det er i tekstil og kan bli skittent osv så det blir beskyttet, det har tanagotchi design på seg. Også tok jeg med en stensil og noen klistremerker til.

Her er boka, det ble en hobonichi techo cousin i A5.

Sånn ser altså det blanke coveret ut ute på det andre coveret som jeg valgte i gult og lilla. Syns det ble så fint. Så da er det bare å være tålmodig og vente til desember, samle tips og triks og inspirasjon. Men jeg gleder meg til dette!

Jeg bare lurer. Jeg leser så mye rart for tiden. Og hvorfor skal alt gå utover oss uføre? Hva har vi gjort galt? Man blir ufør for en grunn, og jeg har vært det i mange år. Jeg har ingenting å gå tilbake på. Ingen tidligere jobb, ingen utdannelse. Ikke noe. Og det jeg leser er ikke mye positivt. At vi ikke vil bli prioritert og at vi må få oss jobb. Men jeg har en jobb. Jeg har en tilrettelagt jobb jeg går til tre ganger i uka, jeg får bare en tusenlapp for det. Er ikke noe å leve av så jeg er avhengig av å få den uføretrygden jeg får. Ingen kan bare ta fra oss den. Det som burde skje er at de som er på vei til å bli det burde få et tilbud de kan leve med for å kunne jobbe. Arbeidsgiver burde være åpne for å tilrettelegge for at folk kan jobbe det de kan, med hjelpemidler og de timene de kan. Er mye som går på arbeidsgiver altså, er nok mange som vil jobbe, men ikke kan uten tilrettelegging og hjelp. Hvorfor er det så vanskelig å få til? Altså, det skal lønne seg å jobbe, men å få seg jobb er ikke så lett for folk det heller. Jeg har aldri hatt en vanlig jobb, kun to tilrettelagte. Begge før jeg ble ufør, men jobben jeg er i nå så hadde jeg et møte med nav hver uke nesten og ble anbefalt å gå for å søke om det. Og det tok noen måneder før det ble innvilget, men jeg fikk det heldigvis. Har vært i utredning fra jeg startet på barneskolen og igjennom det meste av skolegangen, siste var på jobbsøkerkurs før jeg fikk jobb der jeg er nå. Altså, det er ikke mer å få gjort i mitt tilfelle. Så jeg håper virkelig at ting ikke blir endret på for oss som har vært ufør i mange år og som ikke har noen endringer i sikte. Bare slutt å hakke på oss, bare la oss være i fred! Gjør det heller lettere for dem andre å få hjelp til å kunne jobbe det de kan så de slipper å bli uføre. Så de slipper denne usikkerheten, dette maset, dette nedlatende tullet som folk holder på med nå. Er bare så lei! Sorry hvis dette var rotete, men jeg var stressa når jeg skrev dette.

Ja, nå var det lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen. Jeg tror jeg tok en liten ufrivillig pause rett og slett. Men jeg håper jeg kan skrive mer ofte her nå.

Siden sist har det ikke skjedd stort annet enn at jeg har hatt sommerferie i fire uker, vært tilbake på jobb igjen og nå er det høst. Er ikke klar for høsten selvom de to uker med terrorvarmen vi hadde her i juli var helt jævelige. Første uken av ferien føles ødelagt pga det, intens varme uten noe tegn til litt vind engang, klam hele tiden, like varmt inne som ute, umulig å lage gjennomtrekk. Nei, fy det var rett og slett jævelig! Men så gikk det heldigvis over og man kunne leve igjen. Syns det fortsatt er varmt, ser mange har startet med jakkestyr igjen, men jeg tviholder på t-skjorta litt til jeg altså. Orker ikke tanken på å måtte bruke store og varme jakker på lenge ennå. Er ikke noe glad i å bruke genser heller. Men jeg kan takle tynne gensere, jeg bare bretter opp armene. Men jeg er litt sånn at må jeg bruke tykk jakke har jeg en tynn genser under. Men jeg kan bruke en tykk genser uten jakke over, da snakker jeg om når det er kaldt ute, vinter osv. Foretrekker å fryse litt enn å bli veldig varm. Men nok om det.

Da satser jeg på at jeg er tilbake her på bloggen og komme med innlegg innimellom.