Noe jeg alltid ønsket meg, men aldri fikk var en Baby Born dukke. Den sto på ønskelisten min i så mange år. Jeg fikk mange andre dukker, bl.a en Snakke-Marie, og jeg ble selvfølgelig veldig glad for det jeg fikk. Men så kom lekekatalogen i posten igjen og nok en gang laget jeg en ønskeliste hvor Baby Born sto. Men etterhvert så gikk det over til andre ting som jeg ønsket meg og fikk og ikke fikk. Men nå, i en alder av 37 år har jeg fått tak i en. 80kr på en bruktbutikk. Voksen, jeg? Hva betyr det egentlig? Hehe, jeg har tre dukkehus, hvor et er et Lundbyhus, og et Sylvanian families hus, og et med mus, så hvorfor ikke ha en Baby born også? Hvis man ser på sosiale medier er jeg absolutt ikke alene om dette her! Og jeg koser meg og det er det viktigste. Det handler om å leke seg med kreativitet rett og slett.

Jeg har allerede bestilt ting til dukken også, bl.a et startsett og en adventskalender. Blir gøy å se om jeg kan finne ting til dukken i andre butikker, om jeg finner noe eldre ting og tilbehør. Dette blir bare til en ny hobby for meg og en ny hobby sier jeg aldri nei takk til.

Dette er bare sånt jeg liker, bamser og sånne ting er også en greie. Tatt vare på mange bamser fra barndommen, også Snakke-Marie, som har sett sine bedre dager, men som er noe jeg ikke kommer til å gi bort. Lurer litt på om hun enten er i kjeller eller på lager. Kastet er hun iallfall ikke.

Folk får tenke og mene hva de vil om dette her, men det angår ikke meg. Jeg koser meg iallfall. 

Til og fra Kiel kjører vi under Storebælt broen. Og i år ville vi se den til Kiel. Vi spurte i resepsjonen om når båten ville være i nærheten og vi fikk 05.15 som svar. Vi sto opp 04.55, hoppet i klærne og gikk ut. Og da så vi at vi hadde kjørt under for en stund siden. Vi så den forsvinne i soloppgangen bak oss. Det var litt av en nedtur. Men vi tok noen bilder og gikk tilbake på lugaren og slappet av til 06. Så neste gang må vi gjøre det annerledes så vi får det med oss. På hjemveien spiste vi middag da vi kjørte under broen, men den veien har vi fått sett det en del ganger nå så det var ikke så viktig.

Men den dagen var jeg våken 04.55 og ikke i seng før 23-tiden så den natta til dagen vi skulle hjem sov jeg hardt og våknet med hode og nakkesmerter og på bussen ble jeg kvalm og uvel og måtte hvile i tre timer etter hjemturen før jeg orket noe. Så tror nok at det ble en lang dag og at jeg ikke sov noe etterpå gjorde det til hodepinen osv.

Turen er over og det er tilbake til hverdagen. Og jeg er både umotivert og motivert. Umotivert til fem uker med jobb før ferie, men motivert til å fortsette livsstilsendringen.

Båtturen gikk veldig bra i år, lite bølger så ble ikke noe dårlig denne gangen. Var i land i Kiel og shoppet litt, men det var veldig skuffende på Primark denne gangen, veldig utplukket av større størrelser. Men vi fant en hobbybutikk hvor jeg fant meg tusjer og fargebok. På båten kjøpte jeg meg caps og sko. Og det obligatoriske godteriet.

Hjemreisedagen sleit jeg med hodepine og ble kvalm på bussen. Tre timer på sofaen etter hjemkomst hjalp og jeg var fin igjen. Heldigvis skjedde dette når jeg skulle hjem og ikke når jeg var på båten. Det hadde vært krise!

Men nå er det en ny uke, og jeg skal jobbe i fem uker før jeg får sommerferie. Og de ukene skal brukes godt. Jeg skal trene og gå turer. Håper på at det ikke blir alt for varmt framover. Over 25 grader blir alt for voldsomt, til og med katta sliter i varmen og finner ikke ro. Så håper ikke det med at sommeren skal bli veldig varm stemmer for da blir det bare dårlig stemning. Det blir alt for slitsomt når det bare er hete og ingen bevegelse i luften. Helt uutholdelig rett og slett, umulig å puste. Vifta kommer ikke med kald luft heller da.. så nei, det håper jeg ikke skjer!

I dag som i fjor og som på bildet skal vi på Kielbåten igjen. Sammen med 30 kollegaer og med min mor som ledsager. Kommer til å blogge mer når jeg kommer hjem på lørdag for nå har jeg vært veldig treg med det..

Jeg har vært innom tanken flere ganger å starte på en sånt treningssenter. Det ser jo litt artig ut med disse apparatene, tredemølle, sykkel, trapp osv. Men det er det. Styrketrening er ikke det jeg ønsker, men å trene kondisjon. Og det kan man like godt gjøre ved å gå turer i skog og mark og bruke oppoverbakker osv.

Også er det det med folk da. Jeg er ikke glad i folk. Være sosial er slitsomt. Dele garderobe har jeg aldri klart å gjøre. Alltid låst meg inne på do de få gangene jeg var med i gymmen på skolen. Aldri dusjet sammen med folk eller vært med på svømming. Det å skrifte og kle av seg sammen med andre har vært og vil alltid være uaktuelt.

Også har man jo hørt at større folk får litt blikk på treningssentre. Blikk og baksnakking. De som er godt trent og ofte på disse sentrene tror de eier stedet og ser ned på de som prøver å jobbe med seg selv. De trenger ikke de blikkene. Og det gjør ikke jeg heller. Jeg får nok blikk på gata vil jeg tro, ikke bare for vekt, men andre ting også. Og jeg gidder ikke utsette meg for mer enn det jeg allerede gjør ved å gå ut døra.

La meg bare si det at det skal fryse godt på nede i helvete der før jeg setter en lilletå inne på sånne steder med folk jeg ikke vil menge meg med uansett. La folk trene på sin egen måte. Men trening er å gå turer og bruke apper  og hjelpemidler hjemme.

Men noe jeg kunne tenke meg er som jeg har prøvd andre steder er treningsapparater i parker ute. Det hadde vært genialt å hatt i borettslaget jeg bor i feks. Eller ha noe hjemme som en sykkel eller tredemølle. Men hvorfor har de en maxvekt? Ofte kan ikke de ta en vekt på Max 100-120, hva med oss over? Må trene oss ned i vekt for å kunne trene på apparater, gir ingen mening!

2025: Jeg mener fortsatt dette, men ting har også endret seg. Jeg har mer trene muligheter hjemme, før jul fikk vi en treningssykkel i hus og jeg har kjøpt meg en steppekasse på Biltema. Og på jobben, i etasjen over har det kommet et treningssenter og jeg har merket at jeg har kanskje blitt litt mer åpen for å prøve. Men samtidig ikke. Jeg vet ikke, men å gjøre ting mens andre er i nærheten eller ser på gir meg sperre! Jeg bruker ikke sykkelen hjemme foran min mor engang! Og det burde jeg kunne gjøre, men jeg foretrekker å gjøre sånne ting alene! Det jeg skulle ønske var om borettslaget kunne ordne med noe sånt i kjelleren her som jeg har sett at andre har enten ute eller i kjelleren. Men så liker jeg ikke kjellere heller så det var nå det… men uansett. Gå turer er og blir min trening altså. Stolpejakt. Også får jeg heller gjøre det jeg kan med det jeg har her hjemme. 

Når mai kommer så starter diskusjonene. Klær, hva som andre mener er lov og ikke gå i den dagen. Ikke jeans og joggesko, det er fy-fy! Bunadspolitiet sitter med lupa si for å finne noe å ta folk på noe de tror de har rett til. Flagg blir diskutert. Kun det norske flagg. Bla bla bla…

Når dagen endelig er der er alle festglade. Folk bærer rundt på mat og kaker hele dagen. Folk går kledd i det de vil. Mange i bunad og festdrakter. Mange i sommerkjoler eller andre kjoler. Noen i dress, noen i jeans og joggesko. Noen med joggesko til bunaden eller dressen. Folk koser seg med piknik i parken. Folk er glade og koser seg. Kun norske flagg. Ingen bryr seg om hva som ble diskutert i 16 dager før.

Så kommer dagen etter. Da ser vi hvor fine folk egentlig er. Søpla ligger strødd i byen. Tomme flasker, knust glass, masse emballasje etter McDonald’s mat og kebab, en kake som hadde gått i bakken, et knust reklameskilt, blomster dratt ut av blomsterkassa, masse masse søppel. Så hvor fine er egentlig folk? Det er viktig å se pen ut, kle seg med det fineste og kanskje dyreste man eier og et fint smil. Men åssen det ser ut etter en er ikke så farlig for det er det andre som kan rydde opp. Før 17.mai er det lov å rakke ned og bestemme over andre, kreve og stå i. På 17.mai er det lov å drive hærverk og forsøple og ikke få konsekvenser for det. Dagen etter er det lov å sove lenge og tenke at andre rydder sikkert opp i det rotet etter i går.

Jeg hadde vært så flau over meg selv hadde jeg visst at jeg hadde etterlatt søppel etter meg. Åssen tørr folk å ikke ta med seg søpla si, etterlate seg tomflasker i grøfta? Alt skal være så fint og flott, men man ser jo hvordan det egentlig står til dagen etter en sånn dag. Og jeg er ikke særlig imponert! Så kanskje ikke dømme folk etter klesvalg osv når man ikke klarer å ta med søpla hjem? Bare en tanke.

17.mai og bunadprat får fram det slemme i folk og de føler de har rett til å bruke kjeft. Altså wtf?!

Nå er det tiden til å bestemme hva folk skal ha på seg igjen. 17.mai. Du kan ikke gå i mørke farger. Jeans er forbudt og du skal iallfall ikke ha behandlinge sko. Har du ikke gnagsår eller vannblemmer så har du ikke nok respekt for dagen. Skal du ha bunad må den være helt korrekt helt til den minste lille knapp! Har du en annen skjorte til en den vanlige hvite har du bare å selge hele greia. Da skal du ikke ha bunad. Og har du ikke de klærne så kan du holde deg hjemme. Og for å ikke glemme flagg, har du andre flagg enn det norske kan du brenne et visst sted. Altså, jeg har lest så utrolig mye tøv og vrøvl de siste ukene nå at halve kunne vært nok. Hva folk tillater seg å skrive til andre. 

Og det at det er barnas dag er bare tull. Skjønner ikke hvorfor folk mener det. Barn har barnetog og opplegg på skolen etterpå, det er det. Greit at andre land feirer med andre ting enn vi gjør, men det gjør ikke dagen til barnas fordi vi feirer med barnetog den dagen. Syns det høres tullete ut jeg altså.

Men uansett. Dagen blir i Oslo som har blitt en tradisjon etter at vi sluttet på skolen. Vi skal på kransenedleggelse på gravlunden, høre kanonsalutt og spise på restaurant. Vi skal kose oss i fine klær og i fint vær med gode sko, høre på korpsmusikk og være litt i slottsparken og kanskje ta noen bilder. Det blir en dag uten barn for vår del og da har vi også ingen barn å ta hensyn til. Fremmede barn angår ikke meg. Og man kan glede seg til den dagen er over også så man kan se hva folk bryr seg om da.

Jeg er er fornøyd med april. Det var ikke en dag under 10.000 skritt hele måneden. Men jeg har ikke lyst til å gjøre det verre i mai, samtidig som jeg har lyst til å ta det litt roligere. Jeg fortjener det. Men jeg skal fortsatt holde på, gå turer, stolpejakt og annen trening, men også slappe av på sofaen, sove lur, spise is og kose meg. Mai kommer til å bli lang, men da har jeg også god tid til å jobbe med ting fram til Kieltur med jobben i juni. Motivasjon å ha noe og jobbe fram til.

Jeg må bare finne meg i det selvom jeg egentlig ikke vil. 12 dager med påskeferie er over. Og jeg har hatt det så fint. Uka før var et rent helvete, men når det var over så kunne jeg se fram mot en lang, men likevel kort ferie. Jeg har gjort så mye artig. Startet med årets stolpejakt, vært på museer, sett på Harry Potter, og spist godis og slappet mye av. Og så har jeg fått inn skritta hver dag også, målet for april er 10.000 skritt hver dag og det har jeg klart, selv på hviledager. Og har jeg bestemt meg for det skal jeg gjøre det også. Får se hva jeg gidder i mai. Men nå sitter jeg på senga og skriver dette før jeg drar på jobb. Starter litt rolig i dag og tar en litt senere buss. Også får jeg heller gå litt etter jobb.

Ha en fin dag!

Har hørt at mennesker som er litt større burde kle seg i sort fordi det forminsker. Hvorfor skal jeg det? Velge klær som gjør meg smalere når jeg ikke er smal? Hvorfor juge for seg selv? Er det greit å bli fortalt at man må kle seg sånn for å se sånn ut fordi man ser feil ut for samfunnet? Er det så ille å se stor ut? Jeg har nesten ikke sorte klær igjen nå, gitt bort mesteparten. Kun sokker og undertøy, men det syns ikke uansett. Har også en kjole som jeg ikke klarer gi bort, men har ikke brukt den på mange år. Jeg syns svart er en kjedelig, hard og umotiverende farge. Lite kreativt. En farge for meg som ikke gir meg noe. Kan egentlig ikke kalle det for en farge heller, det er liksom ikke noe. Bare sort.

Ps 2025: Jeg har noen sorte plagg nå, men det er gjerne bukser og noen bluser, og et par band t-skjorter. Brukes ikke ofte.

Jeg foretrekker farger, glitter og blonder. Mønster, ruter og ja, sterke farger! Klær jeg kan føle meg kul i, fin i, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bort! Ikke nå lenger. Jeg skal ikke trenge det. Jeg har like mye rett til å eksistere selvom jeg er større.

Før i tiden, som på ungdomsskolen skulle det meste være sort. Men yndlingsplagget mitt var en rød fleecejakke og lilla bukser med sleng som gjemte platåskoene mine som var i sølv. Da følte jeg meg kul selvom det var langt fra moten som var bar mage og miss sixty bukser. Sånn er jeg ennå, jeg driter i hva som er mote så lenge jeg liker det jeg går i selv. Mote er veldig lite viktig. Hvorfor det er en viktig status har jeg aldri skjønt. Ser jo åssen ungdommen går. Alle går jo likt! Ingen skiller seg ut. Det må være kipt.

Det fantes ikke store størrelser da jeg var ung. Da sleit jeg veldig med å finne klær. Så da gikk jeg i det samme hele tiden. Min mor prøvde å finne klær til meg, men det var ofte for lite. Nå har jeg fått tatt igjen det og har massevis med klær. Og samtidig aldri noe å ha på meg. Noe er jeg også redd for å bruke, redd for å ødelegge og svette i det så det må vaskes og eventuelt krymper.

2025: Dette innlegget skrev jeg for lenge siden, men jeg mener det fortsatt. Og jeg har fler innlegg på kladd jeg kommer til å dele etterhvert. Og jeg kommer til å legge til litt mer også. For jeg har det med å kladde innlegg, men glemmer å legge ut. Så bare å holde utkikk.