En liten hilsen mens jeg tar en pust i bakken på morgentur. Fant meg en gul benk, og gul er en av mine yndlingsfarger så da måtte jeg bare sette meg litt på den.
Jeg er glad i frionsdagen min. Og i frifredagen mim. Glad for at jeg kan bruke et par dager i uken til å gå en veldig tidlig tur, og være hjemme tidlig. Ha gelé dagen til fritt bruk. Jeg kan si jeg er glad for at jeg ble ufør, ingen dårlig samvittighet for det. Og at jeg har en tilrettelagt jobb jeg kan gå til, og at jeg er fysisk oppegående og kan gjøre det jeg vil. Min uføre går på det psykiske og ikke det fysiske. Og det tror jeg mange ikke skjønner. Man må ikke ligge syk i en seng for å bli ufør. Man kan også ha andre vansker og plager som gjør at man ikke er attraktiv i en vanlig A4 jobb.
Jeg klarte ikke skolen. Ble mobbet fra første klasse og ut ungdomsskolen. Hadde matteeksamen på ungdomsskolen, satt hele tiden ut og gjorde så godt jeg kunne, men jeg strøk. Ikke hatt matte siden. Jeg hadde egentimer på barneskolen med en lærer som hadde med hunden sin innimellom som jeg fikk gå tur med. Og vi satt og spilte mattespill i et grupperom. Jeg hadde mattehjelp på ungdomsskolen, men jeg strøk så var vel en dårlig lærer… Matte og tall er og har aldri vært min greie. På videregående droppet jeg ut etter et halvt år. Jeg trivdes ikke, var en lærer der som først sa at jeg ikke fikk bedre enn en treer fra henne, og så sluttet hun helt med å gi meg lekseark. Hvis jeg skulle finne meg en selv fikk jeg streng beskjed om å sette meg igjen. Men så fikk jeg også kjeft for å ikke ha gjort lekser. Var møte med BUP som det het da i klassen min også, elevene var greie nok. Det var lærerne som var møkk. Så jeg droppet ut. Men høsten etter startet jeg på en annen skole. Valgte tegning, form og farge som det het den gang. Og da hadde bare de timene, og kunsthistorie. Ikke matte, norsk, osv som da gjorde at jeg ikke fikk studiekompetanse. Og derfor heller ingen videre grunnlag til videre utdanning. Men fikk bedre karakterer der enn første vgs skolen. Så ble det en del jobbsøkerkurs uten noe mer som skjedde. Så havnet jeg til slutt der jeg er og det kunne egentlig ikke vært et bedre sted for min del. Så derfor er jeg ufør med god samvittighet. Skole var og er ikke for meg. Selvom jeg drømmer om utdanning innen kunst, teater og foto.
Det var også noe å skrive om i en pause på morgentur. Men tenkte det var greit å skrive litt om hvorfor ting er som det er, at man ikke bare er fysisk syk når man er ufør. Men nå må jeg nesten komme meg videre. Den første pausen er over. Blogges senere.